675 000 nordmenn jobbet deltid i 2018, ifølge arbeidskraftundersøkelsen til SSB. Det utgjør 25 % av alle som jobber i Norge (2,7 millioner). Mange velger deltidsjobb frivillig – for eksempel ved siden av studiene eller samtidig som de forsørger barn – mens andre sliter med å få 100 % arbeid. Hva vil det si å være deltidsansatt? Hvilke rettigheter har du? Og kan du gå til sjefen å kreve en heltidsstilling?
Alle som har lavere stillingsprosent enn 100 i arbeidsavtalen sin er deltidsansatt. Jobber du deltid har du de samme rettighetene i loven som heltidsansatte. Er du syk, har du for eksempel krav på sykepenger fra NAV, skader du deg kan du motta uføretrygd for tapt arbeidsinntekt, og har du fått barn kan du kreve foreldrepermisjon med foreldrepenger. Likevel må du belage deg på å bli litt dårligere stilt enn de med 100 % stilling. For eksempel tilbyr ikke alle bedrifter helseforsikring til de som jobber deltid, og selv om du er pålagt å jobbe vakter ut fra stillingsprosenten din, kan sjefen din fortsatt bestemme hvilke vakter og hvor mange timer ut over stillingsprosenten din du skal jobbe.
Noen deltidsansatte jobber mer enn det stillingsprosenten i arbeidsavtalen skulle tilsi. Flere deltider opplever for eksempel å jobbe 100 % selv om de bare er ansatt i en 10 % stilling.
Kan de kreve å få en heltidsstilling? Ja.
Befinner du deg i en situasjon der du over en 12 måneders periode jevnlig jobber mer stillingsprosenten din sier du skal, kan du kreve å få en stilling som tilsvarer faktisk arbeidstid. Det er helt uten betydning hvorfor sjefen din har satt deg opp på ekstravakter eller jevnlig fått deg til å jobbe overtid. Det er forståelig at det kan skje ting på jobben som gjør at du må arbeide mer. Det kan for eksempel være at arbeidsmengden har økt, sykefraværet er høyt, eller andre ting har skjedd som gjør at bedriften trenger mer arbeidskraft.
Men jobber du mer, skal det også reflekteres i stillingsprosenten din.
Bedriften kan bare holde deg på samme stillingsprosent hvis de kan dokumentere at det ikke lenger er behov for at du jobber mer enn det som er avtalt. Sjefen din må med andre ord sannsynliggjøre at de ikke lenger har behov for at du jobber så mye som du har gjort. Kan ikke dette dokumenteres har du krav på økt stillingsprosent i arbeidsavtalen din.
Hvor mye er jevnlig arbeid?
Med jevnlig arbeid menes at du hyppigere og med et større omfang jobber mer. Du har ikke krav på en høyere stillingsprosent hvis du jobber mer i perioder eller bare rent sporadisk. Det er for eksempel tillatt for bedriften å la ansatte jobbe mer ved ferieavvikling eller i sesongtopper. Du har bare krav på en høyere stillingsprosent hvis du jobber mer underveis i den løpende driften. Helt unntaksvis er det likevel lov av bedriften å ansette deg midlertidig i en høyere stilling enn den du allerede har, uten at stillingsprosenten din øker av den grunn.
Har jeg fortrinnsrett på nye jobber?
Velger bedriften din å lyse ut nye stillinger har du fortrinnsrett til disse jobbene. Det vil si at arbeidsplassen din ikke har lov til å gjøre nyansettelser uten at de har spurt deg eller andre deltidsansatte om de vil ha jobben.
Fortrinnsretten kan bare brukes hvis
1. du er kvalifisert til jobben: En hjelpepleier kan ikke automatisk få jobben som sykepleier. Vedkommende må i tillegg være utdannet sykepleier.
2. det ikke er en stor ulempe for jobben å ansette deg: Vilkåret er en sikkerhetsventil som skal sørge for at bedriften kan si nei til fortrinnsretten din hvis det ut fra en konkret vurdering er for store ulemper å ansette deg i en utvidet stilling.
Den utlyste stillingen kan ikke deles opp for å gi deltidsansatte større stillingsbrøk. Lyses det ut en 80 % stilling, kan ikke stillingen din økes fra 10 til 50 %, eller fra 75 til 100 %. Ved bruk av fortrinnsretten må du ta til takke med hele jobben som ligger ute. La oss se hvordan stillingen din forvandles ved bruk av fortrinnsretten:
Som vi ser av tabellen øker stillingsbrøken din ved at man legger sammen gammel stilling med stillingsprosenten i den utlyste jobben. Det blir imidlertid et problem når den totale stillingsbrøken overstiger 100 %. Hva skjer da?
Det fikk vi et endelig svar på i deltidsdommen fra 2016, dog etter en heftig krangel, i jussmålestokk, mellom dommerne:
Høyesterett har talt | Deltidsdommen (HR-2016-00867-A)
En spesialsykepleier jobbet i en 75 % stilling i sosial og ambulant akuttjeneste (SAA) ved Helseetaten i Oslo kommune, en vakttjeneste som tilbyr akutt hjelp til personer i krise og til deres pårørende. I 2012 ble det lyst ut en ny 75 % stilling ved SAA. Både spesialsykepleieren og en annen på jobben ønsket å bruke fortrinnsretten deres til å øke stillingene sine fra 75 til 100 %:
Det fikk de ikke lov til av bedriften. Ved å redusere den nye stillingen til 25 % med bare helgejobbing, ville det bli nærmest umulig å rekruttere folk til jobben. Spesialsykepleieren klaget saken inn til Tvisteløsningsnemdna, som ga henne medhold i at SAA hadde brutt med fortrinnsretten hennes. Oslo kommune nektet å føye seg etter avgjørelsen. Siden nemnda bare kommer med rådgivende uttalelser i arbeidskonflikter, trengte ikke kommunen å rette seg etter pålegget. Spesialsykepleieren stevnet kommunen for retten, der saken til slutt endte hos Høyesterett.
I Høyesterett kranglet dommerne om 2 ting:
1. Tvisteløsningsnemnda – dissens 3-2: Et stort spørsmål i denne saken var om SAA og andre bedrifter er pliktige til å følge avgjørelser som Tvisteløsningsnemnda kommer med. SAA hadde nemlig ikke anket avgjørelsen til nemnda innen 8 ukers-fristen, og ville tape saken hvis nemndas avgjørelse var bindende for bedriften.
En nemnd kan komme med 2 typer avgjørelser:
- Rådgivende: Nemnda gir rådgivende uttalelser. Hverken bedriften eller den ansatte trenger å følge rådene fra nemnda
- Rettskraftig: Når ankefristen er utgått har nemndas avgjørelse rettskraft og tvangskraft. Det vil si at nemnda kan tvinge partene til å gjøre som de sier
De aller fleste avgjørelser fra nemnder – for eksempel fra Forbrukerklageutvalget, Pasientskadenemnda eller Husleietvistutvalget – kan tvinges på partene. Det kan ikke avgjørelser fra Tvisteløsningsnemnda. De er bare rådgivende. Selv om SAA ikke hadde anket saken til tingretten innen ankefristen på 8 uker, kunne hverken spesialsykepleieren eller nemnda tvinge SAA i å følge rådet deres. Rent prinsipielt er formålet med nemnda temmelig idiotisk. Hva er poenget med en nemnd om de ikke kan tvinge gjennom løsninger i en ellers fastlåst situasjon? Dommerne delte dette synet, men kunne ikke endre loven. Det er det bare Stortinget som kan. Høyesterett mente derfor at det var greit av Oslo kommune ikke å følge avgjørelsen til Tvisteløsningsnemnda selv om de ikke hadde klaget tidsnok.
2. Fortrinnsretten – dissens 3-2: Men hva med fortrinnsretten? Kunne spesialsykepleieren bruke fortrinnsretten sin til å øke stillingen fra 75 til 100 % selv om hun ikke kunne ta hele jobben? Nei.
Ordlyden i loven er klar:
Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.
Hadde Stortinget ment at ansatte med fortrinnsrett kan ta deler av en utlyst stilling, ville det stått i tillegg til, ikke fremfor. Her ser vi jussemantikk på sitt beste (eller verste). Forarbeidene bygger på samme forståelsen, men presiserer også at ansatte må akseptere hele stillinger fordi det er en stor ulempe for bedrifter å dele dem opp i små andeler.
Her lå kjernen i krangelen mellom dommerne:
- 3 av dommerne mente det alltid skal være uakseptabelt for ansatte å bruke fortrinnsretten på stillinger med for høy stillingsbrøk, mens
- 2 av dommerne mente på sin side at fortrinnsretten må avgjøres ut fra en konkret vurdering av om det er til stor ulempe for bedriften å dele den opp.
Da arbeidsmiljøloven ble laget vurderte Stortinget begge alternativene, men kom frem til at det ville bli en lang prosess for bedriftene om de ved nyansettelser alltid måtte øke stillingsbrøken til ansatte med fortrinnsrett. Det var tungen på vektskåla som bikket saken i favør Oslo kommune. Spesialsykepleieren hadde dermed ikke fortrinnsrett til stillingen, fordi den totale stillingsbrøken ved å takke ja til hele jobben ville overstige 100 %.
Etter at denne dommen ble avsagt endret Stortinget reglene i 2018. Alle avgjørelser fra Tvisteløsningsnemnda er nå rettskraftige og kan tvinges gjennom på partene.
Visste du at …
… over dobbelt så mange kvinner jobber deltid enn menn?
I 2017 jobbet 36,9 % av den kvinnelige arbeidsstyrken deltid, mot bare 14,6 % av sysselsatte menn (SSB: Arbeidskraftundersøkelsen).
Forklaringene på hvorfor flere kvinner enn menn velger deltidsstillinger er sammensatte, men i en rapport laget av forskerne Randi Kjeldstad og Erik H. Nymoen på oppdrag fra Arbeids- og Sosialdepartementet, kan det synes som om omsorgsrollen til familien har stor betydning for at mange kvinner velger å jobbe deltid. For noen er dette selvvalgt. For andre er det en del av de tradisjonelle kjønnsrollene at kvinner skal være hjemme med barna. Her har vi fortsatt en lang vei å gå om vi skal nå målsetningen om likestilling mellom kjønnene.