Alle ansatte har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Likevel har det versert flere varslingssaker i mediene den siste tiden der varslere ikke blir tatt på alvor av sjefene sine. Mest kjent er kanskje varslingssakene fra Vest politidistrikt, som i
- Monika-saken fra 2014 ikke tok varslinger fra en politioverbetjent om en mulig gjerningsmann, på alvor. Dødsfallet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja ble først ansett som et selvmord, men etter nitid arbeid fra varsleren ble den omtalte gjerningsmannen dømt til 18 års fengsel for drapet.
- Menneskehandel-saken fra 2018 omplasserte en politietterforsker til en annen avdeling etter at han varslet om manglende innsats av politiet mot menneskehandel.
Hva er så riktig fremgangsmåte ved varsling, og hva gjør du hvis bedriften ikke tar varslingen din på alvor? La oss se hva Marit gjorde da hun opplevde kritikkverdige forhold ved omsorgssenteret:
Marit og de andre ansatte ved Hjelle Omsorgssenter blir beordret av sjefene sine til å neglisjere arbeidsoppgaver fordi de ikke er mange nok sykepleiere på jobb. Tidspresset på sykepleierne går dessverre ut over pasientene, som opplever omsorgssvikt og manglende oppfølgning.
Det er forbudt for omsorgssenteret å sparke Marit, suspendere henne eller gi henne noen form for reaksjoner for å varsle om kritikkverdige forhold. Det er tillatt for sjefene ved omsorgssenteret å komme med motsvar til påstanden om at arbeidsoppgaver blir utelatt med vilje, men det må ikke oppleves som en advarsel eller trakassering av de som varsler. Er det grunn til å tro at Marit har fått sparken fordi hun varslet om forholdet, er det opp til bedriften å bevise det motsatte. Klarer de ikke det, skal det legges til grunn at varslingen var årsaken til oppsigelsen. Da har Marit krav på å få jobben tilbake, eller oppreisning for usaklig oppsigelse. Samtidig må Marit varsle på en forsvarlig måte. Marit bør for eksempel ikke gå til lokalavisen Fjordingen umiddelbart etter hendelsen for å varsle dem om forholdet. Det følger av lojalitetsplikten din at varslingen alltid skal skje til noen som har mulighet til å gjøre noe med forholdet, enten ved:
- Intern varsling: Si ifra til sjefen din
- Ekstern varsling: Si ifra til offentlige myndigheter, for eksempel Arbeidstilsynet
Det er bare i helt spesielle saker at det anses forsvarlig for Marit å varsle offentligheten først eller samtidig med den interne varslingen. Ellers skal det bare varsles til lokal- og riksdekkende medier om ikke forholdet rettes. Som hovedregel plikter alle bedrifter å utarbeide varslingsrutiner. Det er vanligvis bare små (under 5 ansatte) og ukompliserte bedrifter som faller utenfor rutineplikten. Marit kan velge om hun vil varsle muntlig eller skriftlig, og om det skal varsles med fullt navn eller gjøres anonymt. Bedrifter plikter ikke å tilrettelegge for anonym varsling, men det gjøres likevel av mange arbeidsplasser fordi det reduserer varslingsterskelen blant de ansatte. Ved ekstern varsling har tilsynsmyndighetene alltid taushetsplikt om din identitet.
Hva er kritikkverdige forhold?
Kritikkverdige forhold er saker der bedriften eller ansatte bryter lover og regler eller etiske retningslinjer, enten internt i bedriften eller i samfunnet for øvrig. De fleste personalsaker faller utenom.