Kjell og de andre ansatte i Mikroplast er misfornøyde med arbeids- og lønnsvilkårene på jobben. Fagforbundet Plastikk Fantastikk har lenge vært i forhandlinger med arbeidsplassen om en ny tariffavtale, men de har ikke kommet frem til noen løsning. Nå nærmer det seg bristepunktet. Hva skal de gjøre?
De fleste av oss jobber i bedrifter som er bundet av tariffavtaler. I offentlig sektor er alle arbeidsplasser i praksis regulert av dem. I privat sektor er tallene mer usikre, men i arbeidskraftundersøkelsen fra 2014 svarte 57 % av de spurte at arbeids- og lønnsvilkårene deres var fastsatt i en tariffavtale. Det ga en total tariffavtaledekning på 66 %. Ved å være bundet av en tariffavtale er du del av et kollektiv. I stedet for å sitte alene i hver deres båt (individuell arbeidsrett), seiler dere sammen i et mye større skip (kollektive arbeidsretten) som er bedre rustet til å ta opp kampen med havet (bedriften). I tariffkollektivet mottar du felles arbeids- og lønnsvilkår med de andre ansatte, samtidig som du forplikter deg til å stille opp hvis dere må kjempe for rettighetene på jobben. Hva betyr egentlig det? Og hvilke kampmidler kan dere ta i bruk? La oss se reglene som gjelder.
1. Hovedregelen: Fredsplikten
Den kollektive arbeidsretten er fylt til randen med krigsuttrykk. Det har rent historiske grunner bak seg. Arbeidstvistloven – som gir oss reglene om tariffavtaler – har stått nærmest uforandret i over 100 år. Arbeidslivet var en helt annen i 1915, og konfliktene som oppstod kunne nærmest oppleves som krigerske. Et av uttrykkene som sitter igjen er fredsplikten. Den sier at det skal være fred mellom fagforbundet og bedriften i tariffperioden. Det er dermed forbudt for partene å bruke kampmidler som streik eller lockout når tariffavtalen er inngått.
2. Unntaket: Kampmidlene
Det er først når tariffperioden er over eller sies opp av en av partene at de kan iverksette kampmidler mot hverandre. Hvis ikke noe annet er fastsatt i avtalen, varer en tariffperiode i 3 år. Mange hovedtariffavtaler inngås likevel bare for 2 år av gangen. Når tariffperioden er over vil den automatisk fornyes med 1 år om ikke en av partene sier den opp senest 3 måneder før tariffperioden er over.
Som vi så innledningsvis har Mikroplast og fagforbundet Plastikk Fantastikk vært i forhandlinger om en ny tariffavtale. Ved utgangen av tariffperioden har de ennå ikke kommet frem til en løsning. Nå som saken står ved bristepunktet har partene 2 valg:
- Frivillig lønnsnemnd: De kan I fellesskap bringe saken inn for Rikslønnsnemnda. Nemnda vil i praksis fungere som en domstol for arbeidskonflikten, og utarbeider en tariffavtale som partene må undertegne.
- Kampmidler: De kan begynne krigen om arbeidsplassen
Velger de å starte “krigen”, kan partene prøve å tvinge frem en løsning i konflikten ved bruk av 3 lovlige kampmidler:
- Streik: De ansatte stopper å jobbe – arbeidsnedleggelse.
- Lockout: Bedriften stenger de ansatte ute fra arbeidsplassen – arbeidsstenging.
- Annen arbeidskamp: Andre handlinger som kan tvinge gjennom en løsning på konflikten. De ansatte kan for eksempel starte en “gå sakte”-aksjon der arbeidstempoet reduseres, nekte å utføre visse arbeidsoppgaver, eller nekte å jobbe overtid.
Det er ulovlig å aksjonere med kampmidler i tariffperioden. Ved bruk av ulovlige kampmidler kan partene gå rettens vei for å tvinge dem til å stoppe arbeidskampen. Det finnes likevel 2 kampmidler som kan brukes underveis i tariffperioden:
- Sympatistreik: De ansatte streiker for å støtte en arbeidskonflikt i en annen bedrift.
- Politisk demonstrasjonsstreik: De ansatte streiker for å støtte en politisk sak.
3. Den fastlåste situasjonen: Tvungen lønnsnemnd
Det er ingen maksgrense for hvor lenge “krigen om arbeidsplassen” kan vare. Men i helt ekstraordinære tilfeller kan myndighetene gripe inn hvis de ser at konflikten setter befolkningens liv, helse eller sikkerhet i fare. En slik inngripen er vanlig når ansatte i helsesektoren, politi eller brannvesen streiker. Tvungen lønnsnemnd kan bare vedtas av Stortinget. De vil opprette en egen lov som tvinger partene til å få saken pådømt hos Rikslønnsnemnda.
Visste du at …
… norgeshistoriens lengste arbeidskonflikt varte i 5 år?
8. mai 2014 oppstod det en konflikt mellom havnearbeiderne i Mosjøen og arbeidsgiveren Mosjøen Industriterminal. Det er fortsatt bestridt hvem av dem som startet med kampmidlene først. Saken fikk uansett ingen ende før partene inngikk et forlik 14. mai 2019.
Har jeg krav på lønn når jeg streiker eller blir utsatt for lockout?
Ved å bli tatt ut i streik suspenderes du midlertidig fra stillingen din. Det vil si at bedriften ikke plikter å gi deg lønn. Som kompensasjon for manglende lønn får de streikende heller utbetalt et streikebidrag fra fagforbundet. Størrelsen på streikebidraget fastsettes av fagforbundet, men vil vanligvis tilsvare 70 % av lønna. Siden streikebidraget er skattefritt, vil du ofte få utbetalt det samme som din vanlige lønn. Mange ansatte betaler en liten andel av lønna til et streikefond. Innbetalingen går med til å dekke streikebidraget til ansatte som tas ut i streik. Som du så av lønnsslippen til Marit her, betaler hun 67 kroner hver måned til NSF sitt streikefond.
Kan jeg streike på egenhånd, uten et fagforbund i ryggen?
Streik og andre kampmidler er rettigheter som er nedfelt i arbeidstvistloven og tjenestetvistloven for statsansatte. De gir fagforbundene mulighet til å ta i bruk kampmidler hvis de ikke blir enige om en ny eller revidert tariffavtale med bedriftene. Arbeidsmiljøloven, som gir rettigheter til de ansatte i et ansettelsesforhold, bidrar ikke med regler om at ansatte kan streike på egenhånd. Streikeretten tilhører paradoksalt nok ikke den enkelte ansatt, men til fagforbundet de er en del av. Det er med andre ord ingen generell adgang i Norge for at ansatte kan streike for egne arbeids- og lønnsvilkår uten at de har et fagforbund i ryggen.
Hvor mange ansatte må være medlem av et fagforbund for at bedriften skal være bundet av tariffavtalen?
Hvis en eller flere ansatte på jobb ønsker å fagorganisere seg kan fagforbundet helt uavhengig av hvor mange ansatte som er organisert gå til bedriften din å kreve at de skriver under på tariffavtalen. Det vil si at selv om Kjell ikke er fagorganisert, er bedriften forpliktet til å følge tariffreglene også for ham så lenge fagforbundet får fremforhandlet en tariffavtale med Mikroplast. De vil dog kunne møte massiv forhandlingskamp fra bedriften hvis fagforbundet ikke har nok ansatte i ryggen. Fellesforbundet forutsetter for eksempel at minst 50 % av de ansatte er fagorganisert før de krever at bedriften tilordner seg tariffavtalen.
Hvis bedriften er medlem av NHO eller en annen arbeidsgiverorganisasjon gjelder imidlertid andre regler. Det går frem av Hovedavtalen mellom LO og NHO at minst 10 % av de ansatte innenfor det aktuelle avtaleområdet må være fagorganisert for at bedriften skal være bundet av tariffavtalen. 10 %-regelen gjelder for bedrifter med 25 eller flere ansatte. I bedrifter med færre enn 25 ansatte, holder det at bare 1 ansatt er fagorganisert for at bedriften skal være bundet av tariffavtalen.