Reglene om arv ser på hvordan arvelateren – altså den avdøde – kan fordele arven sin, og hvem det er som har krav på arv selv om den avdøde ikke ønsker å gi dem noe. Arv kan i all hovedsak fordeles på 2 måter:
Arv 1: Den avdøde kan først og fremst gi arven sin i et testament.
Arv 2: Hvis den avdøde ikke har et testament, vil arven gis til de som har krav på arv etter loven.
La oss starte med hvem det er som har krav på arv etter loven. Har du ikke et testament går arven din til de som har lovpålagt krav på arv. Formålet med å kreve at du gir noen arv er først og fremst for å sikre at arven går til de som stod deg nærmest. Det skal ikke være nødvendig for deg å lage et testament så lenge arven uansett skal gå til familien. Det er 5 grupper som arver etter loven:
1. Slekt
2. Barn
3. Ektefelle
4. Samboer
5. Samfunnet
Hvem av disse gruppene som skal arve først, fordeles etter et helt bestemt arvesystem. Den såkalte arvetavlen har forandret seg opp gjennom årene. Tidligere benyttet arveretten et (1) rekkefølgesystem der arvelateren selv bestemte hvilken rekkefølge slektningene skulle arve i. Så gikk man over til (2) gradsystemet der slektningene ble gruppert etter hvor langt unna arvingen var fra den avdøde i slektstreet. Hvis arvingen for eksempel var et barnebarn av den avdøde, tilhørte personen andregraden. Alle barnebarna i andregraden arvet like mye. Det er ikke ulikt det systemet vi har i dag, som er kjent under det litt rare navnet (3) parentelsystemet.
La oss se nærmere på dagens arvesystem.
Oppdatering: De nye arvereglene trådte i kraft 1. januar 2021. Kolonnen forslag til ny arvelov gjenspeiler nå dagens regler.