Barns arverett: Pliktdelsarv
Hovedregelen i norsk arverett er at du kan testamentere bort arven din til hvem du vil. Om du vil gi naboen din eller en barndomskamerat hele formuen din står du helt fritt til å gjøre det. Det stemmer likevel ikke helt. Det er faktisk slik at det bare er ⅓ av arven som du fritt kan testamentere bort dersom du har barn eller barnebarn. Har du livsarvinger vil du ikke lenger ha frihet til å disponere over hele formuen din fritt. Barna eller barnebarna dine kan kreve å motta ⅔ av arven din, enten du vil det eller ei. Det er kjent som pliktdelsarv. Det er bare livsarvingene dine som har krav på en slik andel av arven. Andre slektninger vil bare motta arv hvis den avdøde ikke har fordelt arven i et testament og personen ikke har barn eller barnebarn.
Det er litt vanskelig å fastslå hva som egentlig er formålet med pliktdelsreglene. Noen har hevdet at det er del av foreldrenes forsørgelsesplikt at barna skal få mesteparten av arven. Andre har ment at reglene prøver å bøte på kampen som ofte oppstår om hvem det er som skal arve etter den avdøde ved heller å gi mesteparten av formuen til barna. Det er nok delte meninger om hvor mye loven skal innskrenke arvelaterens frihet til å fordele arven sin fritt. Realiteten er uansett at lovutvalget som har kommet med forslag til ny arvelov har valgt å opprettholde reglene om pliktdelsarv. De begrunner det med at selv om de fleste livsarvinger er i 40 til 50 års alderen når de mottar arv fra foreldrene, er det langt fra alle som er så gamle. Utvalget ser det som helt nødvendig at loven skal beskytte mindreårige livsarvinger. I tillegg er det mange livsarvinger som velger å avslå arven slik at den går til barna deres i stedet. Lovutvalget mener derfor det er berettiget at loven sikrer at familieformuen går videre til neste generasjon.
⅔ av formuen din skal altså gå til livsarvingene. Pliktdelsarven kan likevel aldri være større enn:I dag kan et barn maksimalt motta 1 million kroner som en del av pliktdelsarven. Så lenge den avdøde har stor nok formue skal hvert barn og slektslinje minst motta 200 000 kroner. Er formuen mindre enn 200 000 kroner til hvert barn, vil hele arven til den avdøde gå til livsarvingene. Pliktdelsarven skal økes kraftig hvis regjeringen får gjennomslag for de nye arvereglene. Kravet til minstearv for livsarvingene fjernes, men hvert barn og slektslinje har til gjengjeld plikt til å motta opptil 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) tilsvarende 2,4 millioner kroner i 2018. Regjeringen fikk imidlertid ikke fullstendig gjennomslag for de nye arvereglene. Minstearven ble derfor redusert til 15 G, tilsvarende 1,4 millioner kroner i 2018. Det er fortsatt en god del mer enn de gamle arvereglene.
Oppdatering: De nye arvereglene trådte i kraft 1. januar 2021. Kolonnen “forslag til ny arvelov” gjenspeiler nå dagens regler.
La oss vise hvor mye livsarvingene har krav på etter dagens regler og ut fra forslaget til ny arvelov:
Eksempel: Faren til Marit etterlot seg en formue på 15 millioner kroner. Einar hadde tre barn. Marit og broren Johan er fortsatt i live, mens søsteren Eva døde etter lang tids sykdom for noen år siden. Eva hadde tre barn som vil representere hennes slektslinje når arven etter Einar skal fordeles.
Som vi ser av eksemplet over har begrensningene i pliktdelsarven stor betydning hvis den avdøde etterlater seg mye penger. Det gjelder særlig etter dagens regler. I stedet for å motta 10 millioner kroner – som er to tredjedeler av arven – har livsarvingene bare krav på 1 million kroner hver. Det er nok mye av grunnen til at regjeringen har foreslått å øke maksnivået i pliktdelsarven til 25 G, selv om de bare fikk gjennomslag for en økning på 15 G. Men hvordan ville midlene fordelt seg om arvelateren ikke etterlot seg en stor formue? Her vil vi få to litt forskjellige utfall etter dagens regler og med forslaget til ny arvelov:
Etter dagens regler er det ikke nok penger i boet til testamentsarv, fordi hver slektslinje har krav på minst 200 000 kroner i arv fra arvelateren. Siden det ikke er nok penger i boet til at livsarvingene kan få minstearven sin, har de krav på å få hele arven fra den avdøde. Det er annerledes i forslaget til ny arvelov. Her er minstearven fjernet. Livsarvingene har bare krav på to tredjedeler av 500 000 kroner. Det gir den avdøde større frihet til å testamentere bort arven sin til andre enn barna sine. Hvis arvelateren ikke velger å testamentere bort resten av arven, vil den siste tredjedelen likevel tilfalle livsarvingene ved lovpålagt arv.