Det er ikke bare livsarvingene dine som har krav på arv. Ektefellen har også krav på arv etter loven. Det er 3 ting ektefellen har krav på etter din død:
Krav 1: Minstearv
Krav 2: Sitte i uskifte
Krav 3: Etterlattepensjon
Når arven din skal fordeles har ektefellen din krav på en (1) minstearv. Minstearven har prioritet foran pliktdelsarven til livsarvingene og arv som du har gitt bort i testament. men går ikke foran forloddsretten til barna. Størrelsen på minstearven avhenger av om arven skal fordeles etter loven eller med et testament. Dersom arven skal fordeles etter loven får ektefellen minstearv ut fra hvilken arvegangsklasse som skal arve etter deg:
Første arvegangsklasse: Etterlater du deg barn eller barnebarn har ektefellen din krav på ¼ av arven din. Loven setter imidlertid grenser til hvor lite arv ektefellen kan få. Ved slektninger i første arvegangsklasse skal ektefellen minst motta arv på opptil 4 G, tilsvarende 387 532 kroner i 2018.
Andre arvegangsklasse: Hvis du ikke etterlater deg noen livsarvinger, men slektninger i andre arvegangsklasse er i live (foreldre, søsken, nieser og nevøer), har ektefellen din krav på ½ av arven, minimum 6 G. Det tilsvarer 581 298 kroner i 2018.
Tredje arvegangsklasse: Er det bare slektninger i tredje arvegangsklasse som er i live ved ditt dødsfall – altså besteforeldre, tante og onkler, fettere og kusiner – arver ektefellen din hele arven din. Det samme er tilfellet hvis du ikke etterlater deg noen slektninger og det er staten som skal arve formuen din.
Etterlater du deg et testament som fordeler arven din har ektefellen bare krav på minstearven sin, begrenset til enten 4 G (livsarvinger) eller 6 G (ingen arvinger eller arvinger i andre eller tredje arvegangsklasse). Ektefellen har med andre ord ikke krav på en andel av arven, slik som ved arv etter loven.
Men for at ektefellen din skal miste retten sin til å arve henholdsvis en fjerdedel, halvparten eller hele arven din, må ett av to vilkår oppfylles: Ektefellen din må ha (vilkår 1) hatt kjennskap til testamentet ditt før du døde. Visste ikke ektefellen om testamentet før dødsfallet, vil vedkommende ha krav på en større andel av arven din. Hvis det var (vilkår 2) umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet ditt før du gikk bort, kan testamentet gå foran maksimalavgrensningene i minstearven. Det skal imidlertid mye til før det ikke lar seg gjøre å varsle ektefellen. I flere nye avgjørelser fra lagmannsretten har man slått fast at selv om ektefellen er mentalt redusert skal personen varsles om testamentet. Høyesterett har likevel satt en grense om at hvis ektefellen er så mentalt redusert at det er hensiktsløst å varsle, så slipper du å underrette ektefellen om testamentet.
Hvordan fordeles arven hvis ektefellen og livsarvingene skal ha hver sin lovpålagte arv?
Så hvordan henger minstearven til ektefellen sammen med pliktdelsarven til livsarvingene? Ektefellen kan jo ikke få halvparten av arven mens barna får to tredjedeler. Selv juristene kan enes om den matematikken. Som vi nevnte innledningsvis får minstearven til ektefellen prioritet over pliktdelsarven til barna og arven du har gitt bort i testament. La oss se hvilken minstearv Oline sitter igjen med ut fra de samme eksemplene som tidligere:
Som vi ser av eksemplene ovenfor har ikke minstearven så mye å si for Marit og de andre livsarvingene hvis Einar etterlater seg en stor formue. Da vil Oline motta sin lovpålagte minstearv samtidig som livsarvingene får maksimalt utbytte av pliktdelsarven. Det er når formuen etter Einar er av moderat størrelse at minstearven til Oline har stor innvirkning på pliktdelsarven til barna. I stedet for å motta hele arven etter Einar, sitter livsarvingene bare igjen med bruddstykker av pliktdelsarven fordi minstearven til Oline har forrang.
Ved siden av minstearven har ektefellen din også krav på å sitte i (2) uskifte. Det betyr at vedkommende overtar deler av formuen i dødsboet ditt frem til ektefellen selv går bort, gifter seg på ny, eller velger å gi arven videre til arvingene. Reglene om uskifte er litt kompliserte. Vi har derfor valgt å redegjøre for reglene i et eget underkapittel her.
Til slutt har ektefellen din krav på (3) etterlattepensjon etter folketrygdloven. Etterlattepensjon utbetales til gjenlevende ektefeller som enten var gift med den avdøde i minst 5 år, har eller har hatt barn med den avdøde, eller hadde omsorgen for den avdødes barn da personen gikk bort. De som ikke har rett på etterlattepensjon kan motta en overgangsstønad i en liten periode etter dødsfallet. Reglene for pensjon har vi redegjort for i rollen som pensjonist.