Du kan gi bort formuen og tingene dine på 2 måter:
1. Mens du er i live – livsdisposisjoner.
2. Etter du har gått bort – dødsdisposisjoner.
Livsdisposisjoner: Penger eller ting du gir bort mens du er i live kan du gi til hvem som helst. Du trenger ikke å oppfylle bestemte formkrav for å gi bort midlene, og du har fri disposisjonsrett til å gi formuen din til hvem du vil.
Dødsdisposisjoner: Penger eller ting du gir bort etter at du har gått bort kan du bare delvis gi til hvem som helst. Du må følge helt bestemte formkrav for å gi bort formuen, og deler av arven er du tvunget til å gi til ektefellen og barna dine.
Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner virker å være ganske klart: Gir du bort formuen din mens du er i live, kan du gi den til hvem som helst uten å rammes av begrensningene om formkrav og tvunget arv.
Dette skillet er dessverre ikke like klart i praksis. Høyesterett har brukt et helt århundre på å forme hvor skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner skal gå. Enkelt forklart er det helt avhengig av når gaven kan sies å være oppfylt.
Er gaven eller disposisjonen oppfylt før du dør, er det en livsdisposisjon som ikke er begrenset av reglene til dødsdisposisjoner.
Oppfylt før
Gir du bort bilen til datteren din, og hun har overtatt den før du dør, trenger du ikke å gi den i et testament eller være redd for at den lovpålagte arven til ektefellen eller de andre barna setter en stopper for at du kan gi bilen til henne.
Er gaven eller disposisjonen oppfylt etter du går bort, er det en dødsdisposisjon og må følge de strenge formkravene til et testament og begrenses av ektefellens og livsarvingenes lovpålagte krav på arv.
Oppfylt etter
Hvis du gir bort bilen til datteren din mens du er i live, men bilen skulle være en del av arven hennes etter din død, er gaven en dødsdisposisjon. Gaven er bare gyldig hvis den gis i et testament og begrenses av minstearven til ektefellen og pliktdelsarven til de andre barna.
Det er ikke alltid like enkelt å fastslå når en gave er oppfylt. 3 spørsmål står helt sentralt i denne vurderingen:
1. Er avtalen gjennomført?
2. Bidrar gaven med en endring i livet ditt?
3. Hadde du noen baktanke med gaven?
Avgjørelsene til Høyesterett har vist oss at en gave som hovedregel er oppfylt når avtalen er (1) gjennomført mens du er i live. Skriver du en avtale med datteren din om at hun skal få bilen, har det ikke noe å si om hun overtar den mens du er i live eller etter at du har gått bort. Det er bare helt unntaksvis at gaven må bidra med en (2) endring i livet ditt for at den skal være oppfylt. Du må for eksempel flytte ut av huset ditt hvis du ønsker å gi det i gave til et av barna dine før du dør. Men du har lov til å gi bort huset ditt og fortsatt bo i det så lenge bruksretten i boligen er til din fordel. La oss belyse dette med et eksempel fra Høyesterett:
Høyesterett har talt | Gårdsdommen (Rt. 1978 s. 1083)
En 81 år gammel enke gav bort gårdsbruket sitt til sine to yngste barn mens hun fortsatt ble boende i huset. Etter at moren gikk bort, reiste hennes to eldste sønner sak mot de to andre søsknene. De mente at gaven ikke kunne være en livsdisposisjon fordi moren fortsatt bodde på gården. Selv om avtalen var gjennomført mens hun var i live, bidro ikke gaven med noen realitetsendring for moren da hun ble boende i huset. Høyesterett mente at saken var helt i grenseområdet mellom en livs- og dødsdisposisjon, men kom likevel frem til at gaven måtte regnes som en livsdisposisjon. Selv om gaven ikke ledet til de store endringene for moren, var det ikke andre boliger på gården enn hovedhuset som hun kunne flytte inn i. Det at moren fikk en bruksrett i hovedhuset gjør ikke automatisk gaven til en dødsdisposisjon. Så lenge bruksretten er til fordel for moren, og omstendighetene ellers tilsier at overdragelsen er gjort på riktig måte, må gaven godtas som en gyldig livsdisposisjon.
Det sentrale er altså om avtalen er gjennomført før du gikk bort, ikke om gaven bidrar med en endring i livet ditt. Til slutt har det vært et spørsmål om (3) motivet ditt ved å gi en gave kan omgjøre en livsdisposisjon til en dødsdisposisjon.
Se for deg at Einar ikke er særlig glad i Eva og Johan. Han gir derfor bort mesteparten av formuen sin til Marit mens han er i live for å slippe at de andre barna skal arve etter ham. Det er liten tvil om at motivet bak gavene til Marit har vært å påvirke hvordan arven hans skal fordeles. Er det lov av Einar å gi formuen sin til Marit hvis motivet har vært å gjøre de andre barna arveløse?
Høyesterett har i flere avgjørelser kommet frem til at man ikke skal legge vekt på motiv. Det avgjørende er om avtalen er gjennomført før du gikk bort.
Hvis du dør før avtalen er oppfylt, er gaven likevel å regne som en livsdisposisjon.
La oss si at du lover sønnen din 50 000 kroner hvis han kommer inn på drømmestudiet. Like før Samordna opptak tildeler sønnen studieplass, dør du på tragisk vis i en ulykke. Siden det var avtalt at sønnen skulle få pengene mens du ennå var i live, er avtalen fortsatt en livsdisposisjon.
Om du ønsker å gi bort ting mens du er i live, enten om det er en gave eller forskudd på arv til livsarvingene dine, anbefales det at du gir de bort med et gavebrev. Det er et skriftlig dokument som forteller hva du har gitt bort, hvem du har gitt det til, og hvilken verdi gaven hadde på oppfyllelsestidspunktet. Gavebrevet gis til personen som har mottatt gaven, og kan gjerne legges med som kopi sammen med testamentet ditt.
Hva om noen gir meg en gave på dødsleiet?
Er en gave gitt på dødsleiet, vil den alltid regnes som en dødsdisposisjon og inngå som en del av dødsboet ditt. Det gjelder uansett om gaven oppfylles før eller etter død. Det er bare avtaler på dødsleiet der du og arvingen bidrar med en ytelse hver, som kan sies å være en livsdisposisjon.
Selger du huset ditt til markedspris på dødsleiet er denne disposisjonen gyldig og vil ikke inngå i dødsboet. Blir huset solgt til en latterlig lav pris, såkalt gavesalg, er salget likevel en dødsdisposisjon.
2 vilkår må oppfylles for at du anses å være på dødsleiet:
Vilkår 1 – Objektiv side: Det er en betydelig risiko for at du skal dø i nærmeste fremtid.
Vilkår 2 – Subjektiv side: Du må innse at døden er nært forestående.
Det holder ikke at det er sannsynlig at du skal dø fordi du er gammel. Du må ha mottatt opplysninger om helsetilstanden din som tilsier at døden er nært forestående. Høyesterett ser ut til å mene at gaver gitt innen 6 måneder før du går bort er en gave gitt på dødsleiet. I tillegg må du selv innse at døden er nær. Det er ikke nok at du burde innsett det. Dette vilkåret er oppfylt når du
1. har fått beskjed om tilstanden din (øvre grense),
2. sannsynligvis klar over tilstanden din (nedre grense),
3. er på vei inn til en farlig operasjon hvor det objektivt sett er stor operasjonsrisiko, eller
4. tar ditt eget liv og bestemmelsen om selvmord ble tatt før gaven ble gitt.
Er det ikke klare holdepunkter for om du visste at døden var nært forestående, kan livsførselen din gi arvingene en viss pekepinn. Opptrer du på en måte som gjør at det er tydelig for de rundt deg at noe drastisk har skjedd i livet ditt, kan dette være en indikasjon på at du sannsynligvis var klar over at døden var nær.