I et offentlig skifte vil domstolene fordele arven din. Et offentlig skifte gjennomføres slik:
Offentlig 1: Noen krever et offentlig skifte
Hvis noen som er part i saken ønsker det, kan de forlange at domstolene overtar bobehandlingen. Så lenge det private skiftet ikke er avsluttet, vil tingretten fordele arven etter deg. Et offentlig skifte kan hovedsakelig kreves av:
- Arvingene, men ikke de som mottar en bestemt formue eller eiendel av liten verdi.
- Kreditorene – De som har krevd penger fra boet.
- Deg i testamentet. Denne avgjørelsen er bindende for alle arvingene.
- Tingretten av eget tiltak – Hvis ingen har krevd et privat skifte eller uskifte.
I tillegg kan disse partene også kreve et offentlig skifte:
- Konkursboet til en arving.
- Statsforvalteren – På vegne av en arving som er satt under verge.
- Den som har et krav mot deg, dersom
- det ikke er krevd privat skifte innen 60 dager eller etter rettens egne frister, og
- sannsynligheten for å få dekning i et privat skifte er vesentlig redusert på grunn av forholdene mellom arvingene.
Offentlig 2: Forberedende møte med tingretten
Før det åpnes et offentlig skifte, skal retten vanligvis innkalle arvingene og den som har krevd et offentlig skifte til et forberedende rettsmøte. En arving som bare skal motta et bestemt gode av liten verdi i testamentet, innkalles bare om det er hensiktsmessig. I møtet skal det gis veiledning om reglene i et arveoppgjør, og få avklart om det er noen av verdiene i boet som det krangles om. Hvis alle partene i saken blir enige om arvefordelingen i rettsmøtet, og dommeren ikke mener det er betenkeligheter med dette, kan rettsmøte inngås i et rettsforlik. Da vil det offentlige skifte avsluttes før det er åpnet fordi alle har kommet til enighet. Det forberedende rettsmøte er ikke offentlig. Allmennheten har derfor ikke innsyn i hva som er blitt diskutert i møtet eller hva rettsforliket består av.
Offentlig 3: Det offentlige skiftet
Når retten har åpnet det offentlige skiftet, vil saken utarte seg som enhver sivilsak. Disse reglene har vi gjennomgått i rollen som saksøkt her.
Helt kort ser et offentlig skifte slik ut:
1. Det offentlige skiftet skal kartlegge hvilke eiendeler og gjeld boet har, og hvem det er som er arvinger i boet.
2. Retten oppnevner en bostyrer til å gjennomføre skiftet.
3. Arvingene gis anledning til å uttale seg før domstolene kommer med en avgjørelse.
4. Hvis alle arvingene er enige om hvordan arven skal fordeles, er retten og bostyreren bundet av dette. De er likevel ikke bundet hvis
– det ikke er tilstrekkelig med eiendeler i boet til å dekke gjelden din med arvingenes fordeling.
– arvingenes standpunkt bryter med interessene til arvinger og kreditorer som ikke er til stede.
5. Hvis retten finner det hensiktsmessig kan de innkalle arvingene til en skiftesamling. Det er et rettsmøte som likner på det forberedende møtet som arvingene ble innkalt til før det offentlige skiftet. Her har ikke allmennheten innsyn i forhandlingene som pågår, og er aktuelt å gjennomføre hvis retten mener det er større sannsynlighet for å løse krangler på bakrommet enn i rettslokalet.
6. Retten utsteder et proklama der kreditorene bes melde sine krav innen en gitt frist. Hvis kravet ikke er meldt inn innenfor tidsfristen, faller kravet normalt bort.
7. Domstolen og bostyreren skal ellers følge de samme oppgavene som arvingene må gjennomføre i et privat skifte.
8. Tingretten skal til slutt avsi en dom om hvordan arven skal fordeles. Arvingene kan enten anke avgjørelsen til lagmannsretten eller godta dommen. Når dommen er tvangskraftig – altså at den ikke lenger kan ankes eller er blitt godtatt – skal arven din fordeles. Hvis noen av arvingene prøver å fordele arven din på andre måter enn slik tingretten har bestemt, kan retten gjennomføre tvangstiltak for å få dommen gjennomført.