Ektefellen som sitter i uskifte har fri råderett over hele uskifteboet. Det vil si at Oline kan bruke eller forbruke hele formuen og dets eiendeler uten å måtte kjenne på noen plikt til å opprettholde verdiene i boet. Olines frie råderett er imidlertid begrenset av 3 ting:
Begrensning 1: Ikke lov til å gi bort fast eiendom og visse typer gaver
Oline har ikke lov til å gi bort hus, leiligheter eller hytter uten at arvingene samtykker til det. Dette er et helt ufravikelig vilkår. Ikke under noen omstendighet kan Oline gi bort fast eiendom mens hun sitter i uskifte. Det er tillatt for Oline å selge boliger til markedspris. Men hvis boligen er solgt til underpris, såkalt gavesalg, vil salget være ugyldig.
Se for deg at Oline ønsker å selge en leilighet til sønnen Johan. Leiligheten blir taksert til 3 millioner kroner, mens Johan kjøpte den for 2 millioner. Tilsvarende leiligheter i samme borettslag har den siste tiden blitt solgt for mellom 2,8 og 3 millioner kroner.
Her er det liten tvil om at leiligheten ble solgt til Johan for en gavepris. Det er ikke tillatt. Det samme er tilfellet hvis leiligheten hadde blitt solgt til takstpris, mens Johan hadde fått en avdragstid 50 år for å betale kjøpesummen til Oline. Den eneste gangen gavesalg kan være tillatt, er hvis Oline har hatt en egeninteresse av å selge leiligheten til en rimelig pris. Hvis Oline selger leiligheten til Johan for 2 millioner kroner på den betingelse at hun skal få lov til å bo i leiligheten frem til hun dør, kan gavesalget være tillatt.
Det er heller ikke tillatt for Oline å gi bort store gaver. Oline har lov til å gi bort helt vanlige gaver, men det er ikke tillatt å gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet. Det vil i all enkelhet bety at Oline ikke får lov til å gi veldig dyre gaver. Loven gir ingen retningslinjer for hva som menes med en dyr gave. Men domstolene har slått fast at hvis gaven passerer 20 % av boets formue, står gaven i misforhold til boet. Oline kan for eksempel ikke gi 1,1 millioner kroner til Frelsesarmeen hvis uskifteboet er verdsatt til 5 millioner kroner. Det er heller ikke tillatt å bedrive illojal tapping av boet ved å gi noen flere gaver over en viss tidsperiode. Hvis det er usikkerhet om gaven bryter med uskiftereglene, skal man se på boets utvikling over tid. Har uskifteboet økt siden Oline overtok formuen til Einar, skal det mer til for at en gave står i misforhold med boets formue, enn om boet har blitt redusert i uskifteperioden.
Konsekvensen av å gi bort fast eiendom eller veldig dyre gaver, er at eiendelen skal føres tilbake til uskifteboet. Dersom gaven er blitt solgt videre til noen andre, er det verdien av gaven som skal føres tilbake. Ett vilkår må likevel være oppfylt for at gaven kan tilbakeføres: Mottakeren av gaven må ha vært i ond tro. Det vil si at personen forstod eller burde forstått at Oline ikke hadde lov til å gi gaven. Mottakeren må ha visst en av 3 ting: At
1. Oline satt i uskifte med en formue som indirekte tilhørte fremtidige arvinger,
2. verdien av gaven var så stor at den stod i misforhold til formuen i boet, eller
3. salgssummen var altfor lav.
Høyesterett har slått fast at det ikke skal mye til før mottakeren er i ond tro. Mottakeren trenger for eksempel ikke å kjenne til reglene i arveloven om forbud mot å gi dyre gaver. Så lenge personen visste at Oline satt i uskifte, er vilkåret som oftest oppfylt.
Begrensning 2: Arveoppgjør til særskilt arving
Det er ikke tillatt for Oline å gi arv til noen arvinger samtidig som resten må vente på arven sin til uskifteboet blir skiftet. Hvis det skal gjennomføres arveoppgjør med noen av arvingene til Einar, skal alle arvingene få like mye. Et slikt delvis arveoppgjør kan bare gjøres med Einars egne arvinger eller ektefellenes felles arvinger. Oline kan for eksempel ikke gi søsteren sin arv etter Einar. Det er heller ikke mulig for Oline å gi arv til Marit sine barn. Hvis vi ser på arvetavlen er det bare Marit som er direkte arving etter Einar. Hvis Oline ønsker å gi penger eller ting til Emil, Ida eller Sofie, må dette gjøres i form av gaver. Og her er vi inne på kjernen av problemet: Hvor går grensen mellom å gi arvingene gaver fra uskifteboet, og et arveoppgjør etter Einar? Det er ikke et enkelt skille å trekke, og jussen bidrar ikke med noe klart svar. Det ser likevel ut til at de fleste overføringer utover det vi kan anse som kurante gaver er å regne som utbetalinger av arv. Hvis Oline gir Marit 250 000 kroner i gave, vil de fleste være enige om at dette ikke er en vanlig gave å gi noen. Mye tyder på at dette er utbetaling av arv. Likevel bør det legges vekt på hvilket motiv Oline har hatt med utbetalingen. Hvis tanken var at Marit skulle få nok egenkapital til å kjøpe seg en egen leilighet, kan det trekke i retning av at overføringen var en gave. Dette er imidlertid et komplisert tema, og hver sak må vurderes for seg.
Begrensning3: Misbruk av råderetten
Til slutt kan ikke Oline misbruke råderetten sin. Hvis uskifteboet blir vesentlig redusert fordi Oline har vanstyrt økonomien sin eller misbrukt råderetten på annet vis, kan arvingene kreve penger fra boet etter at kreditorene har fått sitt oppgjør.
Se for deg at Oline er en ”shopoholiker”. Mesteparten av formuen til Einar har hun brukt til å kjøpe vesker og klær.
Da kan arvingene og kreditorene skru igjen pengekrana ved å kreve å få penger ut av boet. Det samme er tilfellet hvis Oline beriker sin egen formue som befinner seg utenfor uskifteboet. Oline kan for eksempel ha brukt formuen i uskifteboet til å pusse opp hytta som er i Olines særeie.