Men hva om vi snur på det:
Se for deg at Einar gir størstedelen av arven sin til ektefellen Oline før han dør. For deres felles barn vil ikke dette ha særlig stor betydning. De vil uansett få pliktdelsarven sin når moren går bort. Det viser seg imidlertid at Einar har fått et barn med en annen kvinne, et såkalt særkullsbarn. Ved å gi bort mesteparten av arven til Oline, vil datteren Heidi miste en stor andel av pliktdelsarven sin. Hun kan tross alt ikke få lovpålagt arv etter Oline.
Kan overføring av arven til Oline godtas når han har et særkullsbarn? Her er ikke rettstilstanden avklart. Høyesterett har avsagt 6 dommer på området:
3 av de gikk i favør ektefellen – Overføringen er en livsdisposisjon.
3 av de gikk i favør særkullsbarna – Overføringen er en dødsdisposisjon.
Igjen møter vi på det noe omdiskuterte kravet om realitetsendring. Der Høyesterett kom frem til at overføringen kunne godtas, mente de at gavene medførte en endring i livene til ektefellene. De måtte derfor godkjennes. I avgjørelsene som gikk i favør særkullsbarna, kom de frem til at gavene ikke medførte en realitetsendring for ektefellene. Gavene var gitt som en del av dødsboet og ble begrenset av særkullsbarnas lovpålagte arv.