Et annet spesialtilfelle er gaver gitt til barna dine. Som ved alle gaver har du frihet til å gi barna deler av formuen din mens du er i live. Men du kan velge om du vil at gaven skal gis som en livsdisposisjon – altså en gave du kan gi helt fritt – eller om den skal være en del av pliktdelsarven til barnet. I sistnevnte tilfelle gir du barnet forskudd på arv som må fjernes fra barnets lovpålagte arv.
La oss si at Johan har fått seilbåten til Einar som forskudd på arv. Seilbåten har en verdi på 450 000 kroner. Nedenfor ser vi hvordan dette påvirker Johan sin pliktdelsarv etter Einar sin død:
Som vi ser av eksemplet ovenfor, reduseres pliktdelsarven til Johan med verdien av gaven til båten. I stedet for å arve 1 million kroner, sitter Johan igjen med 550 000 kroner.
3 vilkår må være oppfylt for at arven kan avkortes:
Vilkår 1: Du må ønske å avkorte arven.
Vilkår 2: Avkortning kan bare gjøres overfor livsarvingene dine.
Vilkår 3: Det må være gitt en gave av en viss størrelse.
Et problem med avkortning i arv er at det ikke kreves at avkortningen må gjøres i et testament. Det holder at du har gitt (1) positive holdepunkter, enten muntlig eller skriftlig, om at gaven skal gis som forskudd på arv. Du trenger ikke engang å varsle barnet på forhånd om at gaven vil avkorte hans eller hennes pliktdelsarv. Men hvis du har gitt uttrykk for at avkortning ikke skal skje, eller barnet har hatt rimelig grunn til å anta det, vil ikke gaven regnes som forskudd på arv. For å unngå konflikter om dette senere, anbefales det at du gir forskudd på arv i et gavebrev.
Videre har du bare lov til å avkorte arven til (2) livsarvingene dine. Du kan for eksempel ikke avkorte minstearven til ektefellen din. Til slutt må gaven være en av en (3) viss størrelse. Det er bare gaver som klart bærer preg av å være en særbegunstigelse som kan avkortes i pliktdelsarven til barna. Gaven må med andre ord ses i sammenheng med størrelsen på formuen din. Hvis du har en liten formue vil en middels stor gave til barnet være stor nok til å avkorte arven. Er formuen stor må gaven være større for at den kan gis som forskudd på arv. Et viktig unntak er likevel at penger som gis til barn forlodds for å sikre livsopphold eller utdanning, ikke kan avkortes.
Summen som skal avkortes er verdien gaven hadde på ytelsestidspunktet, altså da gaven ble gitt til barnet. Det er bare der verdien vil være åpenbart urimelig at en annen verdi skal legges til grunn. Dette er en svært snever unntaksregel og gjelder bare i tilfeller der verdien av forskuddet har økt betraktelig siden gaven ble gitt. Det ser vi særlig på boliger, som har økt betraktelig i verdi de siste årene. I tillegg kan du fastsette avkortningsbeløpet selv, så lenge summen du ønsker å avkorte ikke er satt for høyt.
Friheten din til å avtale verdien av ting går likevel svært langt. Det fikk arvingen i en høyesterettsdom fra 1996 smertelig erfare. I dissens (3-2) godtok Høyesterett at en tomt som opprinnelig var verdsatt til 40 000 kroner i 1974, skulle avkortes med 550 000 kroner. Det var taksten på tomten da dødsboet gikk under skiftebehandling. Dette er over 13 ganger høyere enn verdien på ytelsestidspunktet!
Til slutt er det viktig å påpeke at du ikke skal inkludere forskudd på arv ved beregningen av dødsboet ditt. Har du 1,45 millioner kroner i formue når du dør, skal dødsboet ikke inkludere de 450 000 kronene du har gitt i forskudd på arv når du beregner lovpålagt arv og testamentsarv:
I vårt eksempel ville andelen lovpålagt og testamentert arv vært større hvis forskudd på arv hadde vært en del av beregningsgrunnlaget. Det er ikke tilfellet etter dagens regler som tar utgangspunkt i nettoformuen av dødsboet. Det er viktig at du er klar over hvordan forskudd på arv kan påvirke arveoppgjøret før du velger å avkorte arven til livsarvingene.