Hvis det ikke er noen som mottar arv etter deg, enten ved lovpålagt arv eller testament, går nettoformuen til frivillige organisasjoner som driver virksomhet til fordel for barn og unge. Tidligere var det staten som arvet etter deg. Det ble endret i 2015. Myndighetene er likevel forpliktet til å påse at utgiftene til gravferden din blir tatt hånd om.
I særlige tilfeller kan myndighetene gi hele eller deler av formuen din til slektninger som befinner seg utenfor arvetavlen, eller andre personer eller organisasjoner som du har hatt et meget nært forhold til. For at myndighetene kan gi arven din til noen andre må personen eller organisasjonen som ønsker arv søke om det. I vurderingen av om søkeren kan få hele eller deler av formuen din, skal det legges vekt på om personen har hatt felles husholdning med deg. Det kan for eksempel være at du hadde en samboer som ikke har krav på hele arven din fordi dere ikke var gift. Videre skal det legges vekt på om du etterlot deg en erklæring som sier noe om hvilket ønske du hadde om hvem som skal overta formuen din. Kanskje du ikke rakk å gå gjennom formalitetene som må til for å opprette et testament, men at du likevel hadde skrevet hvem som skulle motta arven etter deg i et dokument.
Tidligere kunne staten kreve arveavgift når arven gikk over fra deg til arvingene dine. Denne regelen ble fjernet 1. januar 2014. Nå kan arvingene dine motta arv uten å måtte betale avgift til staten. De gamle reglene i arveavgiftsloven krevde at du betalte en avgift ut fra hvor mye arv du mottok:
1. Ingen arvinger måtte betale arveavgift på de første 470 000 kronene.
2. På de neste 330 000 kronene måtte barn og foreldre betale en avgift på 6 %, mens andre arvinger måtte ut med 8 %.
3. Hvis du mottok arv som oversteg 800 000 kroner måtte barn og foreldre betale 10 % i arveavgift på det overskytende, mens andre arvinger måtte betale 15 %.