En eller annen gang må uskifteboet fordeles til arvingene. Det mest vanlige er at den gjenlevende ektefellen sitter i uskifte helt til vedkommende selv går bort. Men ektefellen har frihet til å skifte boet når som helst. Foruten ved eget dødsfall, har Oline skifteplikt hvis hun
1. gifter seg på nytt,
2. blir umyndiggjort og ikke får samtykke fra Statsforvalteren til å sitte i uskifte,
3. forsømmer oppfostringsplikten sin, eller
4. misbruker råderetten sin på en kritikkverdig måte.
Det er ikke helt klart om Oline har en skifteplikt hvis hun blir samboer med en ny person. Temaet er fortsatt debattert i jussen, men enn så lenge har Oline ikke skifteplikt hvis hun inngår et samboerskap. Oline har også øyeblikkelig skifteplikt til særkullsbarn og arvinger i testamentet. Som tidligere redegjort for, kan Oline bare sitte i uskifte til disse arvingene hvis de samtykker til det.
Et skifte kan enten gjennomføres samtidig som Einar går bort, i løpet av tiden Oline sitter i uskifte med dødsboet, eller etter at hun har gått bort.
Skifte 1: Skifte samtidig som arvelateren går bort
Hvis skiftet gjennomføres like etter at Einar har gått bort – altså uten at Oline sitter i uskifte med dødsboet – skal det gjennomføres et såkalt sammensatt skifte. Her skal formuen til Oline og Einar først deles etter reglene i ekteskapsloven. Det vil si at formuen deles som om ektefellene skulle ha skilt seg. Reglene for formuesfordeling finner du i rollen som gift. Vi vil da sitte igjen med en formue som skal likedeles mellom dem, og en formue som bare skal tilhøre den enkelte ektefelle. Arven som skal fordeles til arvingene er formuen som bare tilhører Einar, og halvparten av likedelingspotten. Det er viktig å bemerke at Oline fortsatt har krav på minstearven sin.
Skifte 2: Skifte mens den gjenlevende ektefellen er i live
Gjennomføres skiftet etter at Oline overtok boet uskiftet, har hun krav på å overta sin egen formue i uskifteboet, og den lovpålagte minstearven fra Einar sin del av boet. Resten av arven etter Einar vil fordeles til arvingene. Oline sin formue vil fordeles til hennes arvinger den dagen hun selv går bort.
Skifte 3: Skifte etter ektefellens bortgang
Hvis skiftet gjennomføres etter at Oline har gått bort, skal hele uskifteboet fordeles likt mellom arvingene til Oline og Einar. Består uskifteboet av både felleseie og særeie, skal dette fordeles likt. Er særeie til ektefellene ikke en del av uskifteboet, skal denne formuen fordeles til ektefellenes egne arvinger.
Hvis arvingene er de samme både for Oline og Einar, typisk at barna deres skal arve hele arven, er arveoppgjøret ganske ukomplisert. Er det ikke de samme arvingene som arver etter dem begge – for eksempel særkullsbarnet Heidi som bare arver etter Einar – skal boet deles i to like store halvparter for så å fordeles mellom arvingene. Det er viktig merke seg at hvis ektefellene ikke har skrevet et testament som fordeler eiendelene i boet, har arvingene lik rett til tingene. I praksis betyr det at arvingene enten kan bli enige om hvordan tingene skal fordeles mellom dem, eller så må eiendelene selges. Arvingene etter Oline har ikke krav på minstearven hennes. Minstearv gis bare når Oline selv kan motta den.