Arveretten opererer i dag med 4 avtaler som må opprettes med de formelle reglene til et testament:
Avtale 1: Ensidige testamenter
Den mest vanlige testamentsformen er ensidige testamenter. Det er testamentet du benytter når du skal gi bort arven din. At testamentet er ensidig henspiller seg til at det bare er arvelateren som gir noe til arvingene. Siden arvingene ikke gir noe tilbake til deg går testamentet bare én vei.
Avtale 2: Gjensidige testamenter
I et gjensidig testament arver to eller flere personer av hverandre. Det er en gjensidighet ved at både arvelateren og arvingene gir hverandre noe. Tanken bak testamentsformen var at ektefeller som ikke hadde barn kunne gi bort arven sin til den andre slik at den gjenlevende ektefellen ikke måtte selge hus og innbo for å fordele arven til den avdøde. I dag kan den gjenlevende ektefellen sitte i uskifte med dødsboet ditt, og trenger ikke lenger være redd for å redusere levestandarden sin ved å fordele arven før ektefellen selv går bort. Gjensidige testamenter er imidlertid høyaktuelle for barnløse samboere som ikke har de samme rettighetene som ektefeller med hensyn til arv. I tillegg kan testamentsformen anvendes av personer som driver et selskap sammen, og som ønsker å gi bort sin andel av firmaet til de andre.
Et gjensidig testament fordeler som oftest arven ut fra 2 scenarioer:
1. Primærdisposisjon – Gjenlevende ektefelle er primærarving etter den avdøde.
2. Sekundærdisposisjon – Hvis begge ektefeller dør har ektefellene hvert sitt ensidige testament som fordeler arven etter dem.
Avtale 3: Dødsgaver
Gaver som gis enten etter at du har gått bort eller som du gir til arvinger på dødsleie må også gis etter de formelle reglene til et testament. Det gjøres for å sikre at gavene du gir bort er gjennomtenkte, og at arvingene dine ikke utnytter livssituasjonen din til få ting de ikke har rettmessig krav på.
Avtale 4: Arvepakter
Til slutt skal arvepakter følge de strenge formkravene til et testament. En arvepakt er en avtale der du forplikter deg til ikke å opprette et testament eller ikke endre eller tilbakekalle et testament som du allerede har laget. Slike avtaler er kjent som ugjenkallelige testamenter og er ment til å skape trygghet blant arvingene om at du for eksempel ikke skal snu opp ned på hele arveprosessen ved å endre eller tilbakekalle et testament noen dager før du går bort. Det er svært sjeldent at arvepakter inngås i praksis, men det er altså en mulighet du har hvis du frykter at arveprosessen kan bli nokså turbulent.
I tillegg til testamentsformene som følger de strenge formkravene, finnes det et femte testament som bare opprettes med begrensede formkrav:
Avtale 5: Nødtestamenter
Hvis du blir utsatt for brå og farlig sykdom, eller andre nødsituasjoner som hindrer deg i å opprette et vanlig testament, kan du lage et nødtestament. Det er et testament som har helt begrensede formkrav. Et nødtestament kan opprettes på 3 måter:
1. Muntlig med to vitner.
2. Skriftlig uten vitner.
3. Vanlig testament med formfeil, men som likevel oppfyller vilkårene til et nødtestament.
Et muntlig testament må gjøres sammen med to vitner som du har godkjent og som er til stede samtidig. Et testament kan bare gjengis muntlig hvis det er uforholdsmessig vanskelig eller anstrengende å lage et vanlig testament. Hvis det er umulig å opprette et testament med vitner, kan du likevel opprette et skriftlig testament som du har skrevet selv og signert. Et slikt testament skal være håndskrevet. Det gjøres for å sikre at det faktisk er du som har skrevet testamentet. Bare unntaksvis, der det er ubestridt at det var du som har skrevet testamentet, kan testamentet være maskinskrevet på en skrivemaskin. I forslaget til ny arvelov har regjeringen fjernet henvisningen til at testamentet må være skrevet av arvelateren. Hvis Stortinget godtar den nye arveloven ser det ut til at du slipper å skrive testamentet selv så lenge du har underskrevet det.
Men hva menes med brå og farlig sykdom?
Brått: Det at noe skjer brått betyr vanligvis at det må være en sykdom som kommer uanmeldt. Likevel har Høyesterett sagt at det ikke er avgjørende at sykdommen kommer brått på, eller at du kunne ha laget et vanlig testament på et tidligere tidspunkt. Du rammes for eksempel av en uanmeldt sykdom hvis du har vært syk lenge, men brått blir svært dårlig.
Farlig: I tillegg må sykdommen være karakterisert som farlig. Det må være en nærliggende fare for at du dør før du kan opprette et testament på vanlig måte. Om du befinner deg i en slik fare må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Vilkåret er trolig også oppfylt om din pessimistiske frykt for å dø blir realisert. Du skal for eksempel inn på sykehuset for å gjennomføre en tilsynelatende enkel operasjon. I all hast setter du sammen et nødtestament som du meddeler muntlig til to sykepleiere som kjører deg inn på operasjonssalen. Den enkle operasjonen ender tragisk nok i at du dør. Her er det mye som taler for at nødtestamentet ditt er gyldig.
Andre nødsituasjoner kan også legitimere at du utformer et nødtestament. Et av de mest omstridte forholdene som er vurdert under dette punktet er selvmord. Kan det sies å ha oppstått et nødstilfelle når arvelateren selv utsetter seg for nødsituasjonen? Det diskuterte Høyesterett i denne avgjørelsen fra 1984:
Høyesterett har talt | Selvmordsdommen (Rt. 1984 s. 1425)
21. oktober 1980 tok en 27 år gammel mann livet sitt. Mannen etterlot seg ingen livsarvinger og var ikke gift. Samme natt hadde han skrevet et håndskrevet dokument der han gav bort hele arven sin til tre navngitte slektninger. Slektsarvingene som ville arvet etter loven om nødtestamentet ikke hadde blitt laget, mente at testamentet ugyldig fordi selvmordet ikke var akutt, men et resultat av en langvarig utvikling. Mannen ville hatt anledning til å lage testamentet på et tidligere tidspunkt. I tillegg mente de at han ikke var ved sine fulle fem da testamentet ble laget.
Høyesterett skulle vurdere om vilkårene for å opprette et nødtestament var oppfylt:
Vilkår 1: Var selvmordet et nødstilfelle, og
Vilkår 2: var det umulig å opprette testamentet på vanlig måte med vitner?
Avgjørelsen til Høyesterett endte i dissens, tre mot to. Litt forenklet kan vi si at Høyesterett var uenige om hva som er et nødstilfelle. Skal man legge til grunn arvelaterens (1) egne subjektive oppfatninger om han stod overfor en nødsituasjon, eller er det mulig å benytte (2) objektive holdepunkter for å vurdere dette?
Flertallet mente at det ikke kunne ha avgjørende betydning om mannen selv mente at han stod overfor en nødsituasjon. Det stilles strenge krav til å opprette et nødtestament. Et nødstilfelle må inntreffe plutselig. I vår sak mente flertallet at selvmordet oppstod som følge av en langvarig utvikling der begivenhetene som ledet frem til selvmordet var ”dråpen som fikk et allerede fullt beger til å flyte over”. Et nødtestament som er utarbeidet av en person som er i ferd med å ta selvmord kan være gyldig, men i vår sak hadde man (2) ingen objektive holdepunkter bortsett fra selve beslutningen om selvmordet som utpekte situasjonen som et nødstilfelle.
Mindretallet mente det ville være et nødstilfelle om hendelsen var uforutsett og situasjonen inntraff ”brått”. I vurderingen av om hendelsen var brå og uforutsett mente mindretallet at arvelaterens (1) eget syn måtte være helt avgjørende. Beslutningen om å ta sitt eget liv og gjennomføringen av selvmordet skjedde samme natt. Det tydet på at hendelsen for den avdøde var oppfattet som et nødstilfelle. Det ville i tillegg være helt utenkelig for mannen å opprette testamentet med vitner. Selv om var praktisk mulig for ham å gjøre det, ville det være urimelig og urealistisk å kreve at mannen tilkalte vitner ut fra situasjonen som hadde oppstått.
Selvmord kan altså anses som et nødstilfelle som tillater at arvelateren oppretter et nødtestament. Vilkårene er imidlertid strenge, og det må være objektive holdepunkter som tilsier at selvmordet inntraff plutselig snarere enn som en del av en lengre beslutning.
Hva skjer med nødtestamentet om jeg overlever hindringen som har oppstått?
Hvis du overlever hindringen som har oppstått er nødtestamentet bare gyldig i 3 måneder. Etter at fristen har gått ut må du gjengi innholdet i et vanlig testament for at det fortsatt skal være gyldig.