Det siste temaet innenfor testamenter er også det mest betente: Når er et testament ugyldig?
I en undersøkelse fra 2012 hadde 2 av 10 nordmenn gjennomført testamentet sitt i ugyldige former. Det vil si at 20 % har fordelt arven sin muntlig, eller i et skriftlig dokument som ikke oppfyller formkravene til et testament. Ved ikke å følge (1) formkravene når testamentet lages eller tilbakekalles, er fordelingen av arven ugyldig. Det er ytterligere 2 feil til ved testamentet som også gjør arvefordelingen ugyldig: Feil ved
Feil 2: viljeserklæringen, eller
Feil 3: innholdet i testamentet.
Feil 2: Feil ved viljeserklæringen – Arven fordeles ikke slik du vil
Et testament må være skrevet av egen fri vilje og når du er ved dine fulle fem. Ble du tvunget til å skrive testamentet eller var sinnsyk da det ble skrevet, er testamentet ugyldig. Er du ikke tilregnelig eller testamentsfør til å fordele arven din, skal du heller ikke disponere det i et testament. Det er likevel i gråsonene at kranglene vanligvis oppstår. Hvis du er blitt påvirket eller utnyttet til å fordele arven, er hele eller deler av testamentet også ugyldig. La oss se nærmere på hva som ligger i disse begrepene:
Påvirkning: Hvis du er blitt utsatt for tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning, er denne fordelingen i testamentet ugyldig. Det kan være vanskelig å foreta en grensedragning mellom
1. Vanlig påvirkning – ”pappa, jeg har så lyst på båten din når du går bort”,
2. Utilbørlig påvirkning – ”pappa, jeg skal se til at du ikke får en hyggelig tilværelse på pleiehjemmet om du ikke gir meg båten din i testamentet.”
Det er helt innenfor å spørre faren din om båten kan bli din når han går bort. Det er ikke lov å legge klare føringer for hva som vil skje om du ikke skulle få båten i arv. Men det er ikke enkelt å stadfeste hvor påvirkningen går over fra å være vanlig til å bli utilbørlig. I grensedragningen skal domstolene legge til grunn en skjønnsmessig vurdering. De må vurdere (1) hvilken påvirkning du er blitt utsatt for av arvingene, og om påvirkningen har vært (2) utilbørlig. I tillegg må retten legge vekt på (3) hvilken viljestyrke du har hatt. Hvis du er en person som lett blir påvirket av andres meninger, kan det tale for at påvirkninger som grenser mot å være vanlige også kan være lovstridige. Til slutt skal domstolene legge vekt på (4) hvor lang kontakt du har hatt med arvingen som prøver å påvirke deg. Jussen har prøvd å komme med konkrete eksempler for hvilken påvirkning som er lov og forbudt. Det er for eksempel lov for en arving å besøke deg ofte på dine siste dager. Det er også lov å komme med stadige anbefalinger om hvordan arven skal fordeles. Det er til og med lov av arvingen å prøve å overtale deg, bønnfalle og mase på deg om at arven burde fordeles på en bestemt måte. Grensen går imidlertid mot tilfeller der arvingen utnytter sin dominerende innflytelse som vedkommende har på deg. Det er også forbudt for arvingen å bedrive indirekte og systematisk påvirkning over tid.
Utnyttelse: Det er ikke tillatt for arvinger å misbruke din svakhetstilstand og manglende dømmekraft, eller arvingens egen stilling overfor deg. Det kan for eksempel være at arvingen prøver å utnytte at du er blitt syk, eller svært begrenset i din dømmekraft fordi du er gammel eller senil. Det kan også være at arvingen prøver å utnytte sin stilling som pleierske som du er blitt helt avhengig av i ditt daglige virke.
Når domstolene har vurdert alle sider av saken, skal de komme frem til den fordelingen som anses å være mest naturlig og rimelig. Det ble stadfestet av Høyesterett i denne avgjørelsen fra 1999:
Høyesterett har talt | Utnyttelsesdommen (Rt. 1999 s. 440)
En mann levde sammen med sine 3 søsken på en gård i Trondheim. Etter hvert som søsknene hans gikk bort, fikk gårdseieren hjelp fra en slektning til å ta vare på gården. Slektningen ble også oppnevnt som hjelpeverge for å bistå mannen med økonomiske og praktiske gjøremål. Våren og sommeren 1995 spurte slektningen hva mannen hadde tenkt å gjøre med gården når han en dag ville gå bort. Ifølge slektningen skal gårdseieren ha svart at han ønsket å gi ansvaret for gården til slektningen. 18. august 1995 falt mannen og slo bakhodet. Etter fallet tok slektningen initiativ til å sette opp et testament for mannen. Slektningen hadde selv laget et utkast til testamentet der det gikk frem at han skulle arve gården og halve formuen etter mannen. Resten av arven skulle gå til slektsarvingene som mannen ikke hadde særlig mye kontakt med. Før testamentet ble undertegnet 1. september 1995, gjennomførte fastlegen en helsesjekk av mannen. Legen kom frem til at gårdseieren var ved sine fulle fem, og var egnet til å skrive under på testamentet. Noen dager etter at testamentet ble laget, døde mannen. Slektsarvingene hans var ikke særlig fornøyde, og mente testamentet var ugyldig fordi gårdseieren var
1. høy grad av svekket, både fysisk og mentalt, og
2. at slektningen hadde utnyttet sin posisjon som hjelpeverge.
Høyesterettsdommen endte i dissens, 4–1.
Flertallet mente gårdseieren (1) ikke var svekket mentalt da han undertegnet på testamentet. Det skal mye til å gjøre et testament ugyldig fordi den mentale tilstanden til den avdøde er betydelig svekket. Legen hadde sjekket helsetilstanden til mannen like før han undertegnet testamentet. I motsetning til hva slektsarvingene hevdet, mente legen at mannen ikke hadde blitt akutt forvirret eller blitt rammet av forvirringstilstanden Delirium samme dag som han undertegnet testamentet. Sykepleierne som behandlet mannen mente at hans fysiske tilstand var redusert, men at han var klar og orientert mentalt sett.
Flertallet kom videre frem til at mannen (2) ikke hadde utnyttet sin posisjon som hjelpeverge. Det var helt klart for Høyesterett at mannen var inhabil da han utarbeidet testamentet som gjorde ham selv til hovedarving. En hjelpeverge kan hjelpe noen med å utarbeide et testament, men ikke når de selv mottar arv eller andre fordeler. Under tvil mente flertallet at testamentet likevel ikke var ugyldig fordi fordelingen av arven gikk frem som naturlig og rimelig. Det var ikke så unaturlig at slektningen skulle få gården og halve formuen når man la til grunn hvilken tilknytning de hadde til hverandre. Gårdseieren hadde ellers liten eller ingen tilknytning til slektsarvingene. Så på tross av at slektningen var inhabil i sitt virke som hjelpeverge, anså flertallet det som usannsynlig at slektningens rolle hadde noen innvirkning på gårdseierens egen mening om hvordan arven skulle fordeles.
Mindretallet kom på sin side frem til at slektningen (1) hadde utnyttet sin posisjon som hjelpeverge. Det var han som var selve drivkraften i at gårdseieren skulle opprette et testament. Selv om han ikke var hjelpeverge fordi mannen var mentalt svekket, mente mindretallet at mannen hadde et like stort behov for å (2) bli beskyttet mot utnyttelse. I tillegg til at slektningen klart hadde misbrukt sin stilling som hjelpeverge, la mindretallet til grunn at gårdseieren også var noe mentalt svekket da testamentet ble undertegnet. Hele testamentet måtte derfor gjøres ugyldig.
Avgjørelsen fra Høyesterett viser hvor vanskelig bevisbildet kan være i arvetvister som vurderer om testatoren er blitt påvirket eller utnyttet før testamentet ble skrevet og undertegnet.
Feil 3: Feil ved innholdet i testamentet
Som hovedregel har du frihet til å testamentere bort hva du vil til hvem du vil. Loven gir likevel 5 begrensninger til hva du kan skrive i et testament:
Begrensing 1: Meningsløse disposisjoner
Det er ikke tillatt å skrive inn meningsløse disposisjoner i testamentet. Det gjelder særlig der du oppfordrer til å bruke eller ødelegge verdier på en måte som åpenbart ikke har noe fornuftig formål bak seg. Det kan for eksempel være at du oppfordrer arvingen til å brenne verdifulle eiendeler. Det er ikke tillatt. Men du har lov til å be arvingene dine om å ødelegge personlige eiendeler, slik som brev, dagbøker, lydbånd eller fotografier. Det samme er tilfellet for verdiløse ting. Som vi tidligere har redegjort for har du også lov til å innsnevre arvingenes bruk av eiendelene dine. Men hvis begrensningen i bruken er udelt negativ, er disposisjonen mest sannsynlig ikke tillatt. Det kan for eksempel ramme tilfeller der den avdøde ønsker at ting i testamentet skal brukes til propaganda for et verdenssyn som helt åpenbart er negativt, slik som å fremme hat mot bestemte folkegrupper.
Begrensing 2: Bryter med loven
Disposisjoner i testamentet som bryter med loven eller andre moralske og kulturelle verdier i samfunnet, er ugyldige. Du har for eksempel ikke lov til å gi bort hasjplantasjen som du har hatt stående i kjelleren. Cannabis står på narkotikalisten over planter du ikke har lov til å oppbevare, og kan dermed ikke gis bort i arv.
Begrensing 3: Disposisjoner til fordel for vitnene
Det er ikke lov til å gi bort formue eller eiendeler til vitnene, deres ektefeller eller noen av slektningene til vitnene. En mer inngående redegjørelse av disse reglene finner du her.
Begrensing 4: Gi arv til ufødte personer
Et annet litt merkelig forbud er at du ikke har lov til å gi arv til ufødte personer. Hovedregelen i norsk arverett er at det bare er personer som er født eller unnfanget som har lov til å arve. Du har for eksempel ikke lov til å gi arven din til tippoldebarnet ditt som ikke er født. Formålet med reglene er å unngå at større formuer blir bundet til et slektsledd uten egentlig å vite om personen noen gang vil bli født. Du har likevel lov til å gi en ufødt person arv når en av foreldrene er født eller unnfanget. Hvis foreldrene til tippoldebarnet er født, har du lov til å gi det ufødte barnet arv.
Begrensing 5: Gi andre lov til å disponere over testamentet ditt
Se for deg at Einar har skrevet følgende i testamentet sitt:
”Halvparten av arven min skal fordeles likt mellom barna mine Marit, Eva og Johan. Resten av formuen min skal disponeres og fordeles til allmennyttige formål av min gode venn Harald Lundteigen.”
Har Einar lov til å gi fra seg retten til å disponere over sin egen arv til noen andre?
I dette eksemplet har han valgt å gi halvparten av arven sin til allmennyttige formål, uten å spesifisere nærmere hva dette innebærer annet enn at vennen hans skal få lov til å fordele disse pengene. Er det lov? Tja, sier domstolene. Hvis pengene er delegert slik at de dekker et praktisk eller fornuftig formål, og det var Einars personlige vilje og beslutning at pengene skulle fordeles til dette formålet, er det tillatt å delegere bort testasjonsmyndigheten sin. Denne delegasjonsretten går ikke frem av loven, men er blitt utviklet av domstolene over flere år. I vurderingen av om Einar kan gi andre lov til å disponere over testamentet sitt, skal det legges vekt på om Einar har gitt minimalt med veiledning om hva pengene skal gå til. I utdraget fra testamentet ovenfor, har Einar bestemt at pengene skal gå til allmennyttige formål. Det er godt innenfor hva domstolene tillater.
Kan et testament likevel bli godkjent selv om det er ugyldig?
Selv om testamentet ditt egentlig er ugyldig, kan det likevel godkjennes dersom slektsarvingene og testamentsarvingene synes det er greit. Det er bare testamenter som er ugyldige fordi formkravene ikke er oppfylt, eller der arvelateren ikke har hatt evne til å skrive et testament, som kan godkjennes. Det er 2 måter et ugyldig testament kan godkjennes: Enten etter
Godkjenning 1: direkte ønske fra arvingene, eller ved
Godkjenning 2: passivitet.
Hvis arvingene dine ikke klager på testamentet innen 6 måneder etter de fikk vite at du var gått bort, testamentet var ugyldig, og de fikk kunnskap om innholdet i testamentet, er testamentet godkjent på grunn av passivitet. Fristen løper fra det tidspunkt arvingene fikk vite om alle 3 forholdene (død, ugyldighet, innhold).