Du har som et helt klart utgangspunkt ikke lov til å redusere størrelsen på pliktdelsarven (kvantitativt), eller bestemme hvilken formue eller eiendeler som skal være en del av den (kvalitativt). Det er bare hvis du har hatt særskilt hjemmel til det at du kan bestemme over pliktdelsarven i et testament. Du må enten ha samtykke fra livsarvingene til å begrense pliktdelsarven, eller ha hjemmel til det i loven. Det er særlig 4 ting du kan bestemme:
1. Hvem som skal arve bestemte eiendeler
Du kan i testament bestemme at livsarvingene skal arve helt bestemte eiendeler. Så lenge verdien til eiendelene ikke overstiger pliktdelsarven til barnet, er det ikke noe i veien for at du for eksempel kan gi bilen eller båten din til en bestemt livsarving. Formålet med reglene er å unngå konflikter mellom barna. Det er likevel bare en rett og ingen plikt for livsarvingen å takke ja til å få deler av pliktdelsarven utlagt i bestemte eiendeler. Hvis barnet takker nei er det opp til dødsboet å fordele eiendelene. En livsarving kan også få bruks- eller forkjøpsrett til boligen din, men verdien av fast eiendom vil ofte overstige pliktdelsarven til barnet. Det er likevel ingenting i veien for at du kan velge å bruke din frie tredjedel sammen med barnets pliktdelsarv slik at livsarvingen kan få boligen i arv. Etter dagens regler kan du ikke gi bort bestemte eiendeler så lenge de overstiger både pliktdelsarven til barnet og din frie tredjedel. Det er tillatt i forslaget til ny arvelov, som nå er gjeldende arveregler. I de nye reglene kan livsarvingen få utdelt en bestemt eiendel selv om tingen er verdt mer enn livsarvingens del av arven. Du trenger heller ikke benytte deg av din frie tredjedel for å dekke deler av verdien. Så lenge livsarvingen betaler beløpet som overstiger pliktdelsarven til dødsboet kan eiendelen arves.
Hvis du eier et selskap vil du ofte foretrekke at bestemte livsarvinger overtar virksomheten din. Da kan du i testament gi andelen din i selskapet til dem. Dette er en sjeldent brukt regel i praksis fordi overføring av selskaper kan gjennomføres på andre måter, slik som ved bruk av de mer generelle reglene om pliktdelsarv, eller at overføringen skjer mens arvelateren lever.
Forsikringspengene som utbetales fra livsforsikringen skal vanligvis tilfalle ektefellen din, og er ikke en del av midlene som livsarvingene har krav på å ta utlegg i. Hvis du ikke er gift kan du testamentere bort verdien uten risiko for at de vil måtte inngå i pliktdelsarven til livsarvingene. Det er bare hvis du etterlater deg yngre livsarvinger – typisk barn under 18 år – og det er klart urimelig at forsikringspengene ble testamentert bort til andre, at livsarvingene har krav på livsforsikringen. Det er et meget snevert unntak, og det skal veldig mye til før livsarvingen kan omgjøre testamentet og få utlegg i forsikringspengene.
2. Sette visse betingelser på eiendelene
Ved siden av å bestemme hvilke eiendeler livsarvingene skal arve, kan du sette visse betingelser på eiendelene. Du kan i testament bestemme at eiendelen skal inngå i livsarvingens særeie ved fremtidige og nåværende ekteskap. Hvis et av barna dine skiller seg vil ikke ektefellen til vedkommende overta eiendelen. Du kan også bestemme at eiendelen skal være særeie i live, men felleseie ved død. Skilles livsarvingen fra ektefellen sin vil eiendelen fortsatt være hans eller hennes alene, men dersom livsarvingen dør inngår eiendelen i ektefellenes felleseie. Du har også mulighet til å båndlegge råderetten til eiendelene. Det er mest vanlig å gjøre hvis du er redd for at livsarvingen skal selge eller misbruke tingen. Du kan fritt båndlegge eiendelene som er testamentert bort med din frie tredjedel. Hvis du ønsker å båndlegge deler av pliktdelsarven, og livsarvingen ikke samtykker til det, kan båndleggelse bare gjøres i særlige tilfeller. Dette vilkåret er som oftest oppfylt hvis livsarvingen er sinnslidende, psykisk utviklingshemmet eller rusmisbruker.
3. Gjøre barna arveløse
Bare i helt særegne tilfeller kan du gjøre barna dine arveløse. ”Jeg liker dem ikke”, holder ikke i arveretten. Arv har barna dine krav på uansett. Livsarvingene kan bare miste pliktdelsarven hvis de har gjort seg skyldig i en straffbar handling, enten mot
Straff 1: deg som arvelater,
Straff 2: søsknene sine og deres livsarvinger, eller
Straff 3: noen av slektningene sine i rett oppstigende linje (moren eller faren sin) eller nedstigende linje (barna sine).
Livsarvingene dine kan også miste arven hvis de har unngått å hjelpe deg når du har trengt det, enten om du har vært i fysisk eller økonomisk nød. Dagens regler ser likevel noe annerledes ut enn i lovforslaget fra regjeringen. I dag kan du bare gjøre livsarvingen arveløs om barnet er fylt 18 år og den skadevoldende handlingen skjedde mens barnet var over den kriminelle lavalderen på 15 år. Etter alt å dømme må livsarvingen fortsatt være over den kriminelle lavalderen også i lovforslaget. Det er imidlertid ikke satt noen grense for når livsarvingen kan gjøres arveløs. I tillegg er ikke ethvert straffbart forhold tilstrekkelig til å fjerne arv. I lovforslaget settes det et krav til alvorlighetsgraden av det straffbare forholdet. Livsarvingen kan bare gjøres arveløs om den straffbare handlingen har en strafferamme på fengsel i 1 år eller mer. Det betyr ikke at livsarvingen må dømmes til ubetinget fengsel i ett år eller mer. Det er nok at det straffbare forholdet kan gi en slik straff. Videre kan livsarvingen gjøres arveløs om den straffbare handlingen er rettet mot ektefellen eller samboeren din. Etter dagens regler vil ikke straffbare handlinger rettet mot ektefellen eller samboeren din – så lenge de ikke er moren eller faren til barnet – ikke være nok til å gjøre livsarvingen arveløs. Hvis livsarvingen gjøres arveløs skal arven fordeles som om livsarvingen var død. Har livsarvingen barn når arven faller er det de som arver etter deg.
4. Spesialtilfeller
Som hovedregel er avkastningen av åndsverket ditt underlagt pliktdelsreglene. Det går frem av åndsverksloven. I testamentet kan du likevel gi retningslinjer for hvordan opphavsretten skal utøves. Disse retningslinjene er også bindene overfor ektefellen eller livsarvingene dine som har mottatt åndsverket som del av sin lovpålagte arv.
Hvis du etterlater deg en gård som fortsatt brukes til landbruksdrift, og eiendommen er av en slik størrelse at du mener den ikke bare bør tilfalle en av arvingene, kan du bestemme at eiendommen skal deles mellom to eller flere arvinger. Det går frem av odelslova. Delingen kan enten gjøres mens du er i live, eller inngå i et skriftlig dokument som forteller hvordan delingen skal skje etter din død. Delingen av landbrukseiendommen er noe du kan foreta deg uten å måtte ta hensyn til pliktdelsreglene. Du kan lese mer om odelsrett i rollen som nabo.