Som boligeier er det ikke bare naboene du må forholde deg til. Enten du vil det eller ei må du også forholde deg til myndighetene. Det gjelder særlig ved betaling av eiendomsskatt og kommunale avgifter.
Eiendomsskatt betales til den enkelte kommune, og skal fra 2020 være mellom 1 og 5 promille av takstgrunnlaget til boliger og fritidsboliger. Taksten skal settes hvert tiende år. Bor du i Oslo – som har en promillesats på 3 – i en bolig som er taksert til 3 millioner kroner, må du betale 9 000 kroner i årlig eiendomsskatt:
I 2019 hadde 370 av 426 kommuner innført eiendomsskatt i en eller annen form (Regjeringen, 2019). 291 av disse hadde eiendomsskatt på bolig i hele eller deler av kommunen. Det ga kommunene en samlet inntekt på 14,2 milliarder kroner i 2018. Her er en kort oversikt over hvor mye eiendomsskatt du må betale for boliger og fritidsboliger i 10 utvalgte byer i Norge:
Som vi ser av oversikten må du betale mest eiendomsskatt i Trondheim. Kristiansand og Fredrikstad, mens du slipper billigst unna i Drammen som ikke har eiendomsskatt for sine innbyggere.
Dum juss-alert!
Dagens eiendomsskattemodell har fått massiv kritikk fra flere hold, senest i en artikkelserie fra NRK i 2019. Det er nemlig ikke alle kommuner som takserer boligene for å finne frem til boligens verdi. I stedet bruker de en skattemodell fra SSB som beregner taksten ut fra størrelse, alder og område, men utelater ting som utsikt, tomteareal og beliggenhet. Datagrunnlaget er i tillegg utelukkende basert på boliger som er solgt via finn.no. Det medfører at dyre boliger blir særdeles lavt taksert. NRK fant i sin undersøkelse av eiendomsskatt på 75 boliger i Norge, at de 15 dyreste boligene i fem forskjellige byer var taksert til omkring halvparten av prisen de ble solgt for. Dette stemmer godt overens med SSBs egne undersøkelser, som har kommet frem til at SSB-modellen bommer med mer enn 20 % fra taksert verdi til markedsverdi på 1 av 4 boliger. En såpass skivebom mellom taksert verdi og markedsverdi mener Fredrik Zimmer, professor i skatterett ved Universitetet i Oslo, kan bryte med skattelovens prinsipp om at like eiendommer skal skattes likt. Vi anbefaler myndighetene å endre SSB-modellen slik at den kan taksere boliger på en bedre måte enn det modellen gjør i dag.
I tillegg til eiendomsskatt må boligeiere betale kommunale avgifter. De går med til å dekke kostnadene som kommunen har til vann, avløp, avfall og feiing. Størrelsen på de kommunale avgiftene varierer enormt fra kommune til kommune. Nettiden Smarte Penger laget i 2019 en oversikt over kommunale avgifter i alle landets kommuner. Her er Årdal kommune billigst med 6 050 kroner i årlige kommunale avgifter, med Hægebostad kommune på topp med 26 028 kroner. La oss se hva innbyggerne i de samme 10 byene måtte betale i kommunale avgifter i 2019:
Der Drammen var billigst på eiendomsskatt, er de dyrest av byene på kommunale avgifter. Likevel er de ikke langt over landsgjennomsnittet på 13 993 kroner i årlige avgifter.