Nå som Marit og Kjell har overtatt nyboligen ønsker de å bygge en garasje. Men umiddelbart etter å ha startet byggingen, påpeker den irriterende naboen Brynjar Linsebotn at det ikke bare er å bygge en garasje. Det må jo søkes om tillatelse til kommunen. Naboene må også få lov til å mene noe om at de skal bygge det som etter Brynjars målestokk er en stygg garasje. Den ødelegger i tillegg utsikten hans til havet, og det vil han ikke ha noe av. Er det slik?
Alle som ønsker å oppføre en bolig eller bygge den ut må søke om tillatelse til kommunen. Prosessen med å få godkjent søknaden fra kommunen må følge reglene i plan- og bygningsloven, som igjen er forpliktet til å følge spillereglene i forvaltningsloven. Før vi går inn i detaljene, må vi skille mellom noen boligbegreper:
- Oppføring: Bygge en bygning som huser noe, enten det er mennesker, dyr eller varer
- Tilbygg: Utbygging som utvider bygningens grunnflate, f.eks. en større stue i 1. etasje
- Påbygg: Utbygging som plasseres oppå bygningens grunnflate, f.eks. en ekstra etasje
- Underbygg: Utbygging nedover i bakken, f.eks. ved å grave ut en kjeller
- Plassering: Bygge en bro, dam, molo, transformator, brønn, frittstående mur eller andre bygg, konstruksjoner eller anlegg
Så hva slags papirmølje må du gjennom for å få byggesøknaden din innvilget? Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har laget en liste på 8 steg som Marit og Kjell må følge for at de skal få bygd garasjen sin:
Steg 1: Finn planer og bestemmelser
Før de kan begynne å bygge må Marit og Kjell finnet ut hva som er tillatt å gjøre på eiendommen deres. Her er en kort sjekkliste for hva de må gjøre:
- Finn situasjonskartet over eiendommen. Det er et kart over eiendommen som viser omgivelsene og bygningene som er i umiddelbar nærhet.
- Bruk situasjonskartet til å tegne inn og målsette det du skal bygge, rive eller endre. Nå som garasjen er tegnet inn, kalles kartet for en situasjonsplan. Den må de legge ved byggesøknaden deres.
- Finn ut hvilke regler som gjelder for eiendommen. De finnes i kommunens arealplan, reguleringsplan eller områdeplan.
Steg 2: Hvor stort kan de bygge?
Det finnes begrensninger på hvor mye Marit og Kjell kan bygge på tomten sin. Når de vet hva dette tallet er må de regne ut hvor mye av tomten som allerede er dekket av bygg og regne ut hvor mye plass de har igjen å bygge på.
Steg 3: Plassering og hensyn
Så gjelder det å finne den riktige plasseringen av garasjen deres. Her må de ta hensyn til:
- Finnes det sjeldne dyr på tomta?
- Går det en vannledning der de vil bygge?
- Andre ting som avstand til veien og naboen.
Steg 4: Tegne og målsette
Når Marit og Kjell endelig har samlet nok informasjon om eiendommen, kan de begynne å tegne og målsette. Det er 4 tegninger som må lages:
- Plantegning: Viser garasjen fra et fugleperspektiv der det oppgis hvor store rommene er og hva de skal brukes til.
- Snittegning: Viser garasjen fra siden både på langs og på tvers. Her skal det blant annet oppgis høyde på etasjer og hele garasjen.
- Fasadetegning: Viser alle sider av garasjen, og hvordan garasjen plasseres i terrenget.
- Situasjonsplan: Garasjen må til slutt tegnes inn i situasjonskartet for å vise hvor den skal plasseres i terrenget og hvordan den blir stående til andre bygg i nærheten.
Steg 5: Nabovarsel
Alle som ønsker å bygge et bygg som er søknadspliktig må sende ut et nabovarsel for å fortelle naboene om byggeplanene. Slik skal Marit og Kjell gå frem:
- Bestill naboliste fra kommunen: Alle på denne listen må varsles. Står kommunen på lista må de også varsles. Om Marit og Kjell skal rive noe må de i tillegg varsle kreditorene og andre som har pant i eiendommen.
- Fyll ut nabovarslet og samle alle vedleggene: Marit og Kjell må samle tegningene de har laget og annen dokumentasjon som er innhentet. Disse skal gis til naboene.
- Del ut nabovarsel: Varslet skal dermed gis til alle naboene på nabolisten. De kan enten dele ut nabovarslene personlig, via e-post eller SMS, sendes som rekommandert brev i posten, eller digitalt via Altinn.
- Vente 14 dager: Naboene har 14 dager på seg til å komme med merknader til byggesøknaden.
Hører ikke Marit og Kjell noe fra naboene kan de sende inn byggesøknaden til kommunen. Får de imidlertid merknader fra naboene, kan de enten endre byggeprosjektet og sende ut et nytt nabovarsel, eller sende inn byggesøknaden slik den er. Velger de å sende inn byggesøknaden slik den er, må alle merknadene legges ved byggesøknaden sammen med deres kommentarer til merknadene.
Steg 6: Send inn søknaden
Nå som Marit og Kjell har kommet seg helskinnet gjennom de fem første stegene, kan de sende inn byggesøknaden til kommunen. Vanlig saksbehandlingstid er 3 uker, men hvis det må innhentes andre tillatelser for at garasjen kan bygges – for eksempel fra myndighetene – har byggesøknaden en saksbehandlingstid på 12 til 16 uker. Det er ikke gratis å sende inn en byggesøknad. Avhengig av hva du søker om kan det koste titusenvis av kroner å få byggesøknaden vurdert av kommunen. Prisene varierer fra hvilken kommune eiendommen befinner seg i.
Mener kommunen at byggesøknaden er mangelfull, vil de få den i retur. Da må Marit og Kjell rette på feilene i søknaden for slik å sende det inn på nytt. Saksbehandlingstiden begynner først å løpe når søknaden deres er komplett. Får de avslag på søknaden, kan Marit og Kjell enten endre på byggeprosjektet, sende ut nytt nabovarsel og søke på nytt, eller klage på vedtaket innen klagefristen på 3 uker.
Steg 7: Godkjent søknad
Får Marit og Kjell godkjent søknaden fra kommunen, er det bare for dem å starte å bygge. En byggetillatelse gjelder i 3 år. Det betyr at de må igangsette byggearbeidet med garasjen i løpet av de neste tre årene.
Steg 8: Søke om ferdigattest
Når bygget er ferdig, må Marit og Kjell huske å søke kommunen om en ferdigattest. Attesten de får utstedt fra kommunen bekrefter at byggingen av garasjen er ferdig og utført i tråd med byggetillatelsen. Behandlingstiden for å få en ferdigattest er 3 uker. Marit og Kjell kan med andre ord ikke bruke garasjen før ferdigattesten er mottatt. Det er imidlertid mulig for dem å motta en midlertidig brukstillatelse hvis kommunen mener det er greit.
Er garasjen bygd annerledes enn det de fikk tillatelse til, vil kommunen vurdere om endringene er så store at det må sendes ut et nytt nabovarsel med tilhørende ny byggesøknad.
Det er likevel ikke alle byggeprosjekter som er søknadspliktige. Det er blant annet søknadsfritak for disse byggearbeidene:
1. Bygge et mindre frittliggende bygg som oppføres på en bebygd eiendom som ikke skal være bebodd, f.eks. en garasje, uthus eller et hobbyverksted. Bygningen kan ikke underbygges med en kjeller, og må være minst 1 meter fra nabogrensa. Bygget må imidlertid være innenfor disse målene:
2. Bygge et mindre tilbygg – altså et bygg som må være påmontert huset – på maks 15 m2, for eksempel en balkong, overbygget inngangsparti, ved- eller sykkelbod. Tilbygget må være minst 4 meter fra nabogrensa, og kan ikke brukes som et permanent oppholdsrom eller til beboelse.
3. Bygge et mindre frittliggende byggverk på maks 15 m2 som er knyttet til drift av jordbruk, skogbruk eller reindrift, f.eks. en hvilehytte til skogsarbeidere.
4. Gjøre mindre tiltak i eksisterende bygg, f.eks. reparere pipa på huset.
5. Gjøre fasadeendringer på huset som ikke endrer bygningens karakter, f.eks. male ytterveggene eller sette inn nye vinduer.
6. Gjøre mindre tiltak utendørs, f.eks. å sette opp en flaggstang, et lite gjerde, eller en liten mur rundt blomsterbedet. Bygge en hundegård eller et kaninbur etc.
7. Andre mindre tiltak som kommunen din har fritatt fra søknadsplikten.
Så må Marit og Kjell søke til kommunen for å sette opp garasjen sin?
Vel, det kommer an på om garasjen deres er større enn 50 m2 og høyere enn anvist ovenfor. Er den det må de søke om tillatelse til kommunen for å bygge den.