Frem til nå har vi sett på hvilke krav du kan fremme overfor selgeren dersom de ikke opprettholder sin del av avtalen. Det kan skje at det er du som står for kontraktsbruddet. Vanligvis oppstår kontraktsbrudd fra din side hvis du ikke betaler for varen eller ikke medvirker til å overta varen. Så lenge dette ikke dette skyldes forhold på selgerens side kan de kreve
1. at du oppfyller din del av avtalen,
2. heving av kjøpet,
3. erstatning og renter for forsinket betaling, og
4. holde ytelsen tilbake.
Selgeren vil som oftest fastholde kjøpet og kreve at du betaler kjøpesummen som avtalt. Er varen ennå ikke levert vil selgeren tape retten til å kreve oppfyllelse om de venter urimelig lenge med å fremme kravet. Hvis betalingen er forsinket eller det foreligger kontraktsbrudd på annen måte, for eksempel at du ikke medvirker til å overta oppvaskmaskinen, kan selgeren fremme krav om heving. I motsetning til hevingsvilkårene vi har sett på tidligere kreves det at kontraktsbruddet fra deg er vesentlig. Vesentlighetsvurderingen er den samme som ved hevingsvurderingen av mangler fra selgeren. Ved kontraktsbrudd fra deg må det etter en totalvurdering konkluderes med at mangelen er vesentlig. Videre kan selgeren kreve erstatning for tapet de lider som følger av kontraktsbruddet. Det er de samme vilkårene for erstatning som må oppfylles som ved erstatning ved forsinkelse eller mangel fra selgeren. De kan du lese mer om her. Hvis det skulle oppstå forsinkelse ved innbetaling kan selgeren kreve at du betaler renter av kjøpesummen etter renteloven. Til slutt har ikke selgeren plikt til å gi fra seg varen uten at du har betalt for den.
På hvilken måte kan selgeren kreve at jeg betaler for en utestående faktura?
Hvis selgeren ønsker å fastholde kjøpet ved å kreve at du betaler, må selgeren følge en bestemt fremgangsmåte for pengeinnkreving. Vi beveger oss nå inn i rettsområdet pengekravsrett. Dette er et omfattende fagfelt som særlig gjør seg gjeldende mellom profesjonelle parter. Vår fremstilling om forbrukerkjøp vil begrense seg til å redegjøre hvordan selgeren kan kreve inn utestående fakturaer gjennom inkasso.
1. Hvilke betalingsfrister må jeg forholde meg til?
Når du mottar en faktura vil den ha en betalingsfrist. Det er ingen krav i lovgivningen om hvor lang den første betalingsfristen må være. Det vil si at selgeren selv kan bestemme hvilken betalingsfrist de ønsker å benytte. Vanligvis vil de likevel gi deg en rimelig lang betalingsfrist slik at du har anledning til å betale fakturaen. Betaler du ikke innenfor den første betalingsfristen er fakturaen et forfalt pengekrav. Det er først når betalingsfristen er forfalt at inkassoloven gir selgeren regler for hvordan de kan inndrive fordringen. En fordring er et krav noen har på en annen. Når betalingsfristen er forfalt kan selgeren kreve en forsinkelsesrente for at du ikke har betalt i tide. Forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet, og per 1. Januar 2018 er den årlige forsinkelsesrenten på 8,50 %. Er det ikke fastsatt noen forfallstid i fakturaen, vil det påløpe renter 30 dager etter selgeren har sendt deg fakturaen.
Etter at pengekravet er forfalt kan selgeren sette i verk inkassotiltak. I praksis vil selgeren sende deg en ny faktura med oppfordring til å betale det opprinnelige kravet. Dette er en purring om at du har en utestående faktura som ikke er betalt innen den forfalte betalingsfristen. Betaler du ikke fakturaen etter mottatt purring, skal selgeren sende deg et inkassovarsel og en påfølgende betalingsoppfordring før kravet kan inndrives på andre måter. De etterfølgende fakturaene vil kunne inneholde et purregebyr som maksimalt tilsvarer en tiendedel av inkassosatsen. Per 1. Januar 2018 er inkassosatsen 700 kroner. Det vil si at selgeren ut fra dagens satser maksimalt kan kreve et purregebyr på 70 kroner per purring eller inkassovarsel. Det er ingen begrensninger på hvor mange gratis purringer selgeren kan sende deg. Selger kan likevel bare sende deg
1. to purringer og én betalingsoppfordring, eller
2. én purring, ett inkassovarsel og én betalingsoppfordring
med purregebyr som gjelder det samme pengekravet. Purringene skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
Hvis det går så langt at du mottar en betalingsoppfordring fra selgeren, kan de kreve et purregebyr tilsvarende tre tiendedeler av inkassosatsen. Med inkassosatsen fra 2018 er dette 210 kroner. I betalingsoppfordringen gis du to valg: Det oppfordres til at du enten betaler den utestående fordringen fra selger, eller at du kommer med innsigelser mot pengekravet. Innsigelser du måtte ha kan for eksempel være at kravet fra selgeren (1) ikke eksisterer eller at fakturaen bygger på (2) feil grunnlag. Innsigelsene må fremmes til selger innen den nye betalingsfristen. Hvis ikke betalingsoppfordringen er betalt innen forfallstiden, kan selgeren fremme kravet overfor domstolene for rettslig inndrivning.
Nedenfor viser vi hvordan purregebyr og forsinkelsesrente påvirker prisen på en faktura på 1 000 kroner:
2. Kan selgeren ”tvinge” meg til å betale?
Hvis du ikke har fremmet innsigelser innen betalingsfristen men fortsatt ikke har betalt pengekravet, kan selgeren føre pengekravet inn for domstolene. Hvis domstolene mener pengekravet til selgeren er reelt, kan de ved dom avgjøre at det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. Ved tvangskraftig dom vil saken gå til namsmannen i ditt fylke. Namsmannen jobber med å kreve inn penger der domstolene har avgitt dom om tvangsinndrivelse. Namsmannen kan ta utlegg i ethvert formuesgode som tilhører deg som skyldner. I praksis vil du motta et krav om å betale pengekravet innen en betalingsfrist på minst 14 dager. Hvis denne ikke blir betalt innen fristen vil namsmannen starte prosessen ved tvangsinndrivelse. Politiet vil vanligvis banke på døren din og ta med seg eiendeler som tilsvarer summen du skylder kreditoren.