Ved kjøp av matvarer på Coop følger du og butikken et sett med grunnregler. Dette er prinsipper som har regulert handel siden middelalderen. Et av de mest grunnleggende avtaleprinsipper er at partene har frihet til å inngå avtaler med hvem de vil, og om hva enn de måtte ønske å inngå avtale om. Det fremgår av prinsippet om avtalefrihet. Avtalefrihet begrenses likevel av at du ikke kan inngå avtaler som er straffbare. Det er for eksempel ikke tillatt til å inngå avtaler om at man skal rane en bank.
Vi kan videre inngå avtaler på hvilken måte vi ønsker. Det følger av prinsippet om formfrihet, der muntlige og skriftlige avtaler er like bindende. Avtaler er bare bindende mellom partene. Inngår du en avtale om kjøp av leilighet er ikke dette kjøpet rettslig bindende for noen andre enn deg og selgeren. Naboen kan for eksempel ikke være bundet av denne avtalen.
Til slutt følger et av de mest sentrale prinsipper i avtaleretten. Den er like enkel som den kan være vanskelig å gjennomføre: Avtaler skal holdes. Partene må ha tillit til at begge sider oppfyller sine forpliktelser når en avtale er inngått. Selgeren må kunne anta at du betaler avtalt kjøpesum, på samme måte som du forventer at selgeren leverer et produkt som samsvarer med innholdet i avtalen.
I hverdagen går disse grunnprinsippene på autopilot. Du som forbruker kan velge hvor du vil handle dagligvarene dine (avtalefrihet). Du slipper å måtte skrive under på et omfattende avtaledokument hver gang du skal betale for varer i kassen (formfrihet). Det er liten tvil om at kjøpet bare er bindende mellom deg og Coop Extra, og det er underforstått at avtalen skal holdes. Dette er grunnprinsipper som gjelder like mye for deg som mellom to profesjonelle parter.