Konflikter som oppstår under et avtaleforhold er regulert av kjøpsretten. I Norge har vi faktisk flere lover som regulerer kjøp av varer og tjenester. Mange forbrukere har forvekslet hvilke av disse som kan brukes ved forbrukerkjøp. Kjøpsloven har ofte vært gjenstand for mye feilbruk. Ved forbrukerkjøp er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Denne regulerer kjøp av varer og tjenester mellom parter som ikke er jevnbyrdige. Hvis du kjøper en vare hos Rema 1000 eller går til tannlegen, er kjøpene regulert av forbrukerkjøpsloven. Du er den svake part, mens butikken eller tannlegen som opptrer i næringsvirksomhet er den sterke part. I slike partsforhold har lovgiveren sett nødvendigheten av å beskytte deg. Lovgivningen stiller strengere krav til selger. Selgeren kan for eksempel ikke avtale at forbrukerkjøpsloven ikke skal gjelde. Så lenge avtaleforholdet har en sterk og en svak part, vil den svake part alltid kunne påberope seg forbrukerkjøpsloven.
Hvis du kjøper en bruktbil på Finn.no fra en annen privatperson, er avtalen regulert av kjøpsloven. I dette tilfellet er begge svake parter. Lovgivningen trenger ikke å beskytte en part som er sterkere enn den andre. Når partene er jevnbyrdige kan de velge om de vil at kjøpsloven skal regulere kjøpet. Er det ikke spesifikt avtalt at kjøpsloven skal fravikes, vil kjøpsloven gjelde.
Noen varer og tjenester er regulert av spesiallovgivning. Kjøper du håndverkertjenester fra en snekker, rørlegger eller elektriker er avtalen regulert av håndverkertjenesteloven. Ved kjøp av fast eiendom, enten fra en privatperson eller utbygger, reguleres kjøpet av avhendingslova. Bygger du et hus fra grunnen av er det bustadoppføringslova som gjelder.
Forskjellen mellom forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven
Visste du at …
… Forbrukerrådet mottok over 65 000 henvendelser fra norske forbrukere i 2017? Flertallet av henvendelsene (12,5 %) dreide seg om saker vedrørende kjøp av bruktbiler, etterfulgt av saker om leie av bolig (5,8 %) og tjenester til vedlikehold og utbedring av bolig (4,4 %).
Saksgangen ved klage:
1. Klage til selger
2. Klage til Forbrukerrådet eller klagenemd
– Får du ikke medhold hos selger, kan du føre saken inn til Forbrukerrådet eller en spesifikk klagenemd (f.eks. Finansklagenemda eller Boligtvistnemda)
– Forbrukerrådet kan mekle i saken mellom deg og selger.
– Klagenemda vil motta klagen din som de sender til selskapet du har klaget på. Etter at partene har sendt inn en uttalelse, vil klagenemda komme med en avgjørelse i saken. Dette er en rådgivende avgjørelse, men hvis selskapet ikke svarer innen angitt frist vil de være bundet av nemdas avgjørelse. Hvis du er uenig i nemdas avgjørelse kan den overprøves av domstolene.
– I forbrukersaker har vi klagenemd til 12 vare- og tjenestegrupper: Bank, eiendomsmegler, parkering, takstmann, bolig (nybygg), forsikring, reise, telefoni, bredbånd, inkasso, strøm og TV-tjenester.
3. Klage til Forbrukerklageutvalget
– Hvis saken har vært meklet hos Forbrukerrådet og dere ikke kom frem til en løsning, kan Forbrukerklageutvalget ta saken. Etter at partene har sendt inn en uttalelse, vil Forbrukerklageutvalget komme med en avgjørelse i saken. På samme måte som ved en klagenemd er avgjørelsen rådgivende og kan overprøves av domstolene.
Du kan ta kontakt med
- Forbrukerrådet på forbrukerradet.no
- Forbrukerklageutvalget på forbrukerklageutvalget.no
Nå skal vi se på kjøp som er regulert av forbrukerkjøpsloven.