Hvis du mener produktet ditt har en mangel må du fremme et krav om at selgeren utbedrer mangelen innenfor noen reklamasjonsfrister.

Hvilke reklamasjonsfrister må jeg holde meg innenfor?

Forbrukerkjøpsloven opererer med to reklamasjonsfrister: Den relative og absolutte reklamasjonsfrist. For at en du skal kunne fremme et mangelskrav må du ha reklamert innenfor begge reklamasjonsfristene.


Den relative reklamasjonsfristen

Hvis du finner en mangel på varen din må du gi selgeren melding om dette innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde oppdaget den. Dette er kjent som den relative reklamasjonsfristen. Meldingen som du gir butikken er en såkalt nøytral reklamasjon. Her skal du meddele at du ikke er fornøyd med varen og samtidig konkretisere forholdet ved å beskrive hva feilen består i og hvordan den har vist seg.

Lengden av reklamasjonsfristen avhenger av hvilken vare det reklameres på. Fristen kan aldri være kortere enn 2 måneder fra mangelen ble oppdaget, også kjent som to måneders-regelen. Det er særlig 2 forhold ved den relative reklamasjonsfristen som skaper problemer:

1. Når burde du ha oppdaget mangelen?
2. I hvilke tilfeller vil alternativet om rimelig tid benyttes?


Relativ 1: Når burde jeg ha oppdaget mangelen?

Det kreves at du reklamerer på produktet ditt etter at mangelen ble oppdaget eller burde vært oppdaget. Sistnevnte er en uaktsomhetsregel. Det vil si at selv om du ikke har kunnskap om mangelen skal du reklamere på den hvis du burde ha visst at det var noe galt. Det kreves ikke at du har detaljert kunnskap om mangelen. Det er tilstrekkelig at du har skaffet deg en viss oversikt over mangelen og omfanget.

Kravet om uaktsomhet er omstridt. Først og fremst stiller to måneders-regelen som vilkår at du har (1) oppdaget mangelen. Dette stemmer ikke overens med at du må varsle selgeren om mangler du burde ha oppdaget. Mye taler derfor for at du vil ha en lengre frist enn to måneder dersom mangelen burde vært oppdaget på et tidligere tidspunkt. Videre kan det være (2) vanskelig å bevise når du burde ha oppdaget en mangel. Dette har vært tilfellet i noen saker om slitasjeskader på møbler, hvor det ofte oppstår en tvist om når kunde burde ha oppdaget slitasjeskaden. Forbrukerrådet har stilt spørsmål ved om lovteksten burde være tydeligere på når den relative reklamasjonsfristen begynner å løpe. Dette har de ikke fått gjennomslag for. Skal du som forbruker unngå konflikter omkring reklamasjonsfrister, anbefales det at du varsler selgeren om en mangel innenfor to måneders-fristen.


Relativ 2: I hvilke tilfeller vil alternativet om rimelig tid benyttes?

Den relative reklamasjonsfristen vil i praksis være to måneder. Noen ganger kan det likevel oppstå særlige grunner som tilsier at fristen bør være lengre. Det andre alternativet til to måneders-fristen vil derfor være å reklamere innen rimelig tid.

Om du har reklamert innen rimelig tid vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Her vil det særlig tas hensyn til hvilken vare det reklameres på. Har varen (1) kort holdbarhetstid, slik som ved ferskvarer, vil det kreves at du reklamerer omgående. Videre skal det legges vekt på hvilken (2) type mangel det er snakk om. Det kan for eksempel oppstå særlig kompliserte saker der mangelen er oppdaget, men hvor det er noe uklart hvilken betydning mangelen har for tingens funksjonsdyktighet.

Se for deg at Kjell oppdager at noen av knappene på fjernkontrollen til TV-en ikke alltid responderer. Knappene som bare delvis fungerer blir ikke brukt så ofte, og Kjell tar ikke med fjernkontrollen til Elkjøp for alle knappene på fjernkontrollen har sluttet å fungere.

Burde Kjell ha reklamert når han oppdaget at det var noe galt med noen av knappene, eller når alle knappene på fjernkontrollen ikke responderte? Mye taler for at Kjell burde ha kommet innom Elkjøp noe tidligere, men dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dernest skal det legges vekt på hvilken (3) situasjon du befinner deg i. Dette retter seg særlig mot individuelle forhold, slik som om du har opplevd sykdom som har hindret deg i å fremme reklamasjonen tidsnok. Alle disse forholdene ovenfor kan tale for en lengre reklamasjonsfrist. Det skal også legges vekt på om du (4) burde oppdaget mangelen tidligere. Hvis Kjell mente at fjernkontrollen hadde en mangel da han oppdaget at noen av knappene ikke responderte, kan det synes klarere at han burde ha reklamert tidligere.


Den absolutte reklamasjonsfristen

Hvis du har oppfylt fristen ovenfor blir det et spørsmål om du har overholdt den absolutte reklamasjonsfristen. Dette er en frist som angir når du senest kan reklamere for å kunne gjøre ditt krav gjeldende. Vanligvis må du må fremme en reklamasjonsforespørsel senest 2 år etter at du overtok varen. Kjøpsdatoen på kvitteringen er ikke det avgjørende. Fristen løper fra det tidspunkt du overtok tingen fra selger. Det vil likevel kunne kreves at du fremlegger en kjøpskvittering. Uten kvittering vil selgeren kunne avslå reklamasjonsforespørselen fordi du ikke kan sannsynliggjøres at reklamasjonen er rettidig, eller at kjøpet er gjennomført i denne butikken. Dersom tingen eller deler av den er ment å vare vesentlig lenger enn to år er fristen for å reklamere 5 år.


Aboslutt 1: Når skal et produkt være ment å vare vesentlig lengre enn 2 år?

Ved avgjørelsen av hvor lenge en vare er ment å vare, skal det særlig legges vekt på hvilken forventning du hadde til varens levetid. Forventningen din må knytte seg til objektive holdepunkter om hva som er forventet varighet til produktet ut fra vanlig bruk og krav til kvalitet. Hvis du har en forventning om at kjøkkenmaskinen din skal vare vesentlig lenger enn to år fordi du mener det er robust maskin, er det mye som tyder på at leverandøren har tilpasset seg denne forventingen og gitt varen fem års reklamasjonsfrist. Dette utelukker likevel ikke at du kan trekke inn omstendigheter ved kjøpet, slik som de opplysningene du fikk om produktets varighet fra selger. Hvis selgeren har sagt at taklampen fra Lampehuset skal ha en levetid på ti år, men leverandøren bare opererer med to års reklamasjonsfrist, kan dette brukes som argument for hvorfor din lampe skal vare vesentlig lengre enn to år. Med varighet menes hvor lenge tingen kan fungere tilfredsstillende. Det skal være uten betydning for vurderingen av varighet at varen bør skiftes ut på grunn av den teknologiske utviklingen. I de fleste tilfeller følger lengden av den absolutte reklamasjonsfristen på forbruksvarer av bransjepraksis. Hvis du stikker innom en butikk for å klage på en vare, vil de fleste forretninger ha en oversikt over hvilke absolutte reklamasjonsfrister som gjelder.

Det vil kunne oppstå tvilstilfeller der levetiden på produktet ditt ligger mellom 2 og 5 år. Her vil spørsmålet være om produktet er ment å vare vesentlig lengre enn to år. Lovgiver har ikke funnet det hensiktsmessig å gi en endelig tidsangivelse for når et produkt vil vare vesentlig lengre enn to år. Dette vil bero på en konkret vurdering av varigheten til den enkelte vare eller varegruppe. Det er likevel klart at dersom en vare eller deler av den er ment å vare omkring 4 år, skal varen ha en absolutt reklamasjonsfrist på fem år. Hvis det er tvil om varigheten til et produkt skal tvilen tale til fordel for at produktet har fem års reklamasjonsfrist.


Høyesterett har talt | Mobiltelefondommen (Rt. 2007 s. 1274)

Spørsmålet om en ting skal vare vesentlig lengre enn to år gjorde seg gjeldende i Mobiltelefondommen. Her reklamerte en kunde på en Nokia 6600 etter to år og tre måneder. Tastaturet hadde sluttet å fungere. Spørsmålet som Høyesterett måtte vurdere var om varighet burde tolkes ut fra teknisk eller forventet varighet, altså den faktiske utskiftningsraten til forbruker. Den tekniske varigheten til mobiltelefoner skulle tilsi en levetid på mellom tre til fire år, mens utskiftningsraten til forbruker lå på omkring to år. Høyesterett kom frem til at det må legges vekt på forbrukerens forventning til den tekniske varigheten. Selv om utskiftningsraten var hyppigere enn den tekniske varigheten er dette uten betydning. Siden den tekniske varigheten til mobiltelefoner befinner seg et sted mellom 3 til 4 år mente Høyesterett at det burde legges til grunn en reklamasjonsfrist på 5 år.


Aboslutt 2: Kan det oppstå tilfeller der jeg likevel kan fremme et krav selv om jeg ikke har reklamert i tide?

Som utgangspunkt er reklamasjonsfristene endelige. Hvis du ikke reklamerer innenfor den relative og den absolutte reklamasjonsfristen, mister du retten til å gjøre mangelen gjeldende. Du har likevel reklamasjonsretten i behold hvis selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller handlet i strid med redelighet og god tro. Dette retter seg mot tilfeller der selgeren ikke har informert om feil de kjente til. Det kan for eksempel være at selgeren har visst om at varen hadde en feil som du ikke ble informert om. I slike tilfeller vil du ha reklamasjonsretten i behold. Dette unntakstilfellet grenser mot foreldelsesreglene. Du må fremme kravet ditt innen den alminnelige foreldelsesfristen på 3 år.


Høyesterett har talt | Rustskadedommen (Rt. 2013 s. 865)

Spørsmålet om man kan reklamere utenfor reklamasjonsfristene ble satt på spissen under Høyesterett sin avgjørelse i rustskadedommen. I november 2003 kjøpte en mann en brukt Mercedes-Benz C180T 2000-modell fra en bruktbilforhandler. I 2005 oppdaget han rust på dørene til bilen, to bakskjermer og bakluke. Kunden reklamerte på dette og fikk rustskadene utbedret i juni 2006. I juli 2009, over tre år siden utbedringen og fem og et halvt år etter kjøp, oppdaget kunden at rust hadde kommet tilbake på dørene. Kjøperen reklamerte på ny, og hevdet at mangelen måtte anses som et mislykket avhjelpsforsøk. Begge parter var enige om at rusten som viste seg i 2009 hadde sammenheng med mangelen som ble forsøkt utbedret i 2006. Kunde fikk ikke medhold hverken i tingretten eller lagmannsretten fordi han hadde reklamert utenfor den absolutte reklamasjonsfristen på fem år. Denne gikk ut i november 2008. Høyesterett kom imidlertid frem til det ikke lenger forelå noen absolutt reklamasjonsfrist for utbedrede mangler fordi kunden allerede hadde gjort mangelen gjeldende innenfor denne fristen da han reklamerte på rusten i 2005. For mangler som er utbedret må kunde bare reklamere innenfor

1. den relative reklamasjonsfristen, og

2. foreldelsesfristen på 3 år.


Aboslutt 3: Hva er forskjellen på reklamasjon og garanti?

Det er viktig at du skiller mellom reklamasjon og garanti. Reklamasjon er en forbrukerrettighet som er lovfestet. Norge er et av få land som har lovfestet reklamasjon på to og fem år. Innad i EU har forbrukere en reklamasjonsfrist på 2 år. I de fleste andre land utenfor EU har ikke forbruker andre reklamasjonsordninger enn den avtalefestede garantien som selgeren tilbyr forbrukere. Kjøper du en vare i utlandet er det fint om du sjekker om leverandøren tilbyr internasjonale garantiordninger. Apple tilbyr for eksempel alle sine kunder ett års garanti som kan benyttes hvor som helst i verden. Kjøper du en iPhone i USA, kan du fint ta den med til Elkjøp og benytte deg av garantien om mobilen ikke fungerer. Bare husk kvitteringen din. Skal garantiordningene i Norge ha noen betydning for deg, må de ha lengre varighet enn reklamasjonsfristen. Særlig ved kjøp av bil er det mange leverandører som opererer med garantiordninger som langt overstiger reklamasjonsfristen på fem år.


Aboslutt 4: Er det ulik reklamasjonsfrist på slitasjedeler og hovedkomponenter?

Til slutt er det viktig å bemerke at man ofte opererer med to ulike reklamasjonsfrister på et og samme produkt. Dette følger av bransjepraksis som videre er opprettholdt av domstolene. Det skilles mellom hovedkomponenter og slitasjedeler. Hovedkomponenter er deler som produktet ikke kan være foruten. Dette kan være hovedkort i en mobiltelefon eller en motor i en bil. Slitasjedeler er deler som må byttes ut regelmessig av forbruker, slik som en drivreim i en vaskemaskin, eltekroker til en kjøkkenmaskin eller et batteri i en mobiltelefon. Det er fastlagt en kortere reklamasjonsfrist på slitasjedelene. Der hovedkomponenten har en reklamasjonstid på to eller fem år, har slitasjedelene en reklamasjonsfrist på henholdsvis 1 eller 2 år.

Noen deler faller utenfor begrepene. For eksempel hengsler på et kjøleskap er hverken en hovedkomponent eller en slitasjedel. Deler som ikke er slitasjedeler har like lang reklamasjonsfrist som hovedkomponenten. I praksis er det ikke alltid enkelt å skille mellom slitasjedeler og vanlige deler. Skal leverandøren benytte seg av begrepet slitasjedeler på noen deler, har Forbrukerklageutvalget slått fast at det må være åpenbart at delen må byttes ut regelmessig.