Ved siden av habilitetsmangler kan det oppstå ugyldighet ved avtaleinngåelsen dersom det foreligger tilblivelsesmangler. Avtaleretten har 2 typer av tilblivelsesmangler:

1. Formmangler
2. Krav til redelighet


Tilblivelse 1: Formmangler

Ved formmangler har det oppstått noe ved avtaleinngåelsen som gjør at avtalen ikke kan gjøres gjeldende. Det opereres med 7 ulike typer av formmangler.

En avtale er ugyldig ved tilblivelsen dersom den er fremtvunget ved (1) vold, trusler eller annen tvang. Naturlig nok kan det ikke inngås avtaler der noen holder en pistol mot hodet ditt. Videre foreligger det en formmangel der innholdet i avtalen er feil enten gjennom feilskrift eller ved en forsnakkelse. Dette er kjent som (2) erklæringsvillfarelse. Det kan også oppstå tilfeller der avtalen er (3) forvansket ved at innholdet i utsagnet ditt forandrer seg før den blir mottatt til den andre. Slike tilfeller oppstår der det skjer forandringer i avtaledokumentet eller hvor det har oppstått en misforståelse mellom den som skal bringe utsagnet fra deg til den andre. Partene skal som utgangspunkt ha tillit til at utsagn fra den man inngår avtaler med stemmer overens med dens egen vilje. Formkravet om forvanskning bryter på mange måter med prinsippet om tillit som avtaleretten bygger på. Partene er som kjent ansvarlige for sine egne forventninger og forutsetninger. Det er viktigere i dette tilfellet at det inngås riktige avtaler enn hensynet til partenes tillit til hverandre.

Hvis du ønsker å inngå avtaler ved bruk av en mellommann vil du ikke være bundet av avtalen dersom din fullmektig (4) handler i strid med instruksene du har gitt ham på forhånd. Ved forbrukerkjøp er ikke dette noe vi ser særlig ofte. Videre er en avtale ugyldig hvis den er fremskaffet gjennom (5) svik. Den ene part kan for eksempel ha lurt deg til å inngå en avtale du ikke har villet inngå om du hadde forstått innholdet i avtalen. Slike tilfeller må begrenses mot tilfeller der du angrer deg i ettertid. Anger kan ikke benyttes som grunnlag for ugyldighet. Avtaler er også å regne som ugyldig der den er fremkalt gjennom (6) falsk eller forfalskning. Ved såkalt falsk er det ikke gitt noen viljeserklæring fra den som ønsker å inngå en avtale. Noen har for eksempel prøvd å lage en erklæring som ser ut til å være fra deg ved å forfalske underskriften din. I kjøpsretten er dette blitt et større problem i det siste. Kriminelle stjeler for eksempel legitimasjonen din for å bruke den til å ta opp forbrukslån i ditt navn. Forfalskning er tilfeller der du har avgitt et løfte til løftemottaker, men hvor innholdet blir endret eller manipulert underveis. Falsk og forfalskning er i strafferetten betegnet som dokumentfalsk og kan straffes etter reglene om bedrageri.

Til slutt kan en avtale være ugyldig ved såkalt (7) simulasjon. Her er det ikke slik at den ene part prøver å lure den andre. Begge parter har i fellesskap ønsket å gi uttrykk utad for at en bestemt avtale er inngått, selv om den rettslige disposisjonen mellom dem er en helt annen. Partene gir bevisst feil informasjon for å oppnå en fordel. Slike tilfeller kan oppstå der et firma er registrert i et annet navn for å unngå skattekomplikasjoner, eller ved å ta opp lån i et annet navn enn den som skal betjene lånet. Her er regelen klar: Det simulerte forholdet som partene ønsker å operere med utad er ugyldig. Det dissimulerte forholdet – altså det som faktisk er avtalt mellom partene – er gyldig. Avtalen overfor en bank om for eksempel låneopptak vil likevel kunne gjøres gjeldende så lenge banken var i god tro om at avtalen ikke ble inngått på vegne av noen andre. Dette er en såkalt svak ugyldighetsgrunn. Avtalen vil kunne gjøres gjeldende så lenge banken var i god tro.

Nedenfor finner du en liste over formmanglene og når de kan gjøres gjeldende:


Tilblivelse 2: Krav til redelighet

Den mest sentrale regelen om ugyldighet finner vi i kravet til redelighet. Hvis det foreligger

1. omstendigheter senest på tidspunktet for avtaleinngåelse,
2. som den ene part kjente til, og
3.
som strider mot redelighet eller god tro om avtalen gjøres gjeldende,

vil avtalen være ugyldig.


Formålet med regelen var at den skulle opptre som en sikkerhetsventil for domstolene. I tilfeller der andre ugyldighetsregler ikke kan gjøres gjeldende, kunne domstolene legge til grunn at avtalen likevel måtte være ugyldig fordi den ene part hadde opptrådt uredelig. Tanken var at domstolene selv kunne avgrense hvilke forhold som kunne anses å bryte med uredelighetskravet. Slik ble det ikke. Domstolene la til grunn at vilkårene som fremgår av lovens ordlyd var uttømmende. I praksis vil uredelighetskravet likevel fungere som en sekkeparagraf:

Der andre ugyldighetsregler ved inngåelse ikke kan anvendes vil uredelighetskravet ofte kunne påberopes.


For at uredelighetskravet skal gjøres gjeldende må den ene part ha kjent til en bestemt omstendighet som den andre var uvitende om, og som det vil stride mot redelighet eller god tro å gjøre gjeldende. Den andre part har med andre ord inngått en avtale ut fra uriktige forutsetninger. Avtalen ville aldri ha kommet i stand om du hadde kjent til omstendighetene som forelå ved avtaleinngåelsen. Kravet til redelighet er en mangel ved inngåelsen, og kan som utgangspunkt ikke gjøres gjeldende ved innholdsmangler. Ved innholdsmangler vil den andre part kunne påberope seg generalklausulen i avtaleloven § 36, som vi har redegjort for her. 

Uredelighetskravet stiller som utgangspunkt ikke krav til uaktsomhet fra løftegiver. Rettspraksis og juridisk teori har konkludert med at en avtale likevel vil være uredelig når den ene part burde visst at det ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre avtalen gjeldende. I praksis vil man bare kunne påberope seg omstendigheter som bryter med uredelighetskravet. Tilleggsvilkåret om god tro har ingen juridisk funksjon. Et tilfelle hvor en omstendighet vil stride mot redelighet er der selgeren holder tilbake opplysninger om at tingen har en mangel. Her kunne du alternativt valgt å opprettholde avtalen ved å si at den forsømte opplysningsplikten er en mangel som befinner seg innenfor avtalen. I et slikt tilfelle vil du legge til grunn forbrukerkjøpsloven fremfor avtaleloven. Omstendighetene ved å holde tilbake opplysninger om mangler er likevel så alvorlig at avtalen svikter ved inngåelsen. I motsatt fall kan selgeren fremme krav om ugyldighet etter uredelighetskravet dersom du har holdt tilbake opplysninger om egen eller andres økonomi.