Foreldre har en plikt til å ta vare på barna sine. Det vil si at de skal sørge for at barna får dekket utgifter til bolig, mat, klær, tilsyn, fritidsaktiviteter og utdannelse. Når foreldrene bor sammen er dette vanligvis ikke noe problem. Krangelen oppstår i tilfeller der foreldrene går fra hverandre. Moren eller faren som ikke har bostedsansvaret for barnet, skal betale den andre forelderen et barnebidrag. Barnebidraget skal være med å dekke deler av kostnadene som den andre forelderen må bruke på å forsørge barnet.

Det er viktig å presisere at det er barnet som er eieren av bidraget, ikke forelderen som har omsorg for barnet. Du kan for eksempel ikke bruke barnebidraget på å kjøpe ting til deg selv. Hvis barnet er av en viss alder, kan det også motta barnebidraget selv. Det er aktuelt hvis den bidragspliktige mistenker at den andre forelderen misbruker bidragspengene. Barnebidrag skal betales når barnet selv ikke har midler til å ta vare på seg selv. Dersom barnet har mottatt arv eller tjener nok på deltidsarbeid eller ved fast arbeid, skal barnebidraget reduseres eller i verste fjernes helt. Det kan være tilfelle hvis barnet nærmer seg myndighetsalder. Barnebidrag er helt skattefritt og skal betales helt frem til barnet er fylt 18 år, om ikke annet er avtalt mellom foreldrene. Hvis barnet etter fylte 18 år fortsetter med vanlig skolegang, typisk videregående opplæring, har de krav på såkalt utdanningsbidrag frem til de er ferdig med skolen. Foreldrene kan sette en tidsfrist for hvor lenge de skal betale et utdanningsbidrag. Tidsgrensen settes vanligvis til der videregående er fullført på normert tid. Som en jusstudent fikk smertelig erfare i en Høyesterettsdom for over 40 år siden, mister man retten til å motta utdanningsbidrag hvis personen har andre måter å forsørge seg på, for eksempel ved å skaffe midler gjennom studielån. I dag har man ikke lenger krav på å motta utdanningsbidrag ved høyere utdannelse eller opphold på folkehøgskole. Men foreldrene kan bli bidragspliktig dersom det anses rimelig.


Størrelse på barnebidraget

Foreldre har full avtalefrihet til å avtale hvor stort barnebidraget skal være. Tidligere måtte forelderen som ikke hadde bostedsansvaret betale et minstebidrag. Denne regelen ble fjernet i 2003 fordi den ville undergrave prinsippet om at barnebidraget skal betales etter evne. Blir ikke foreldrene enige om hvor mye den ene skal betale i barnebidrag, er det NAV som bestemmer størrelsen på bidraget. Hvis det oppstår uenighet om et allerede avtalt barnebidrag, kan ikke NAV endre på bidraget med mer enn 12 %. Er bidraget for eksempel satt til 7 000 kroner kan NAV maksimalt justere det opp til 7 840 kroner eller ned til 6 160 kroner.

La oss vise deg hvordan NAV kommer frem til en bidragssats. Eksemplet vårt er regnet ut fra NAVs egen bidragskalkulator (NAV, 2019). NAVs bidragskalkulator følger reglene i bidragsforskriften og kommer frem til en helt eksakt størrelse på barnebidraget. I eksemplet vårt har den bidragspliktige en inntekt på 500 000 kroner, og skal betale barnebidrag til et barn som er 2 år gammelt. Den som skal betale bidraget bor alene.


Mottakeren av barnebidraget har en inntekt på 300 000 kroner og betaler for barnetilsyn ved at barnet går i barnehagen. Vi legger til grunn at mottakeren betaler maksprisen for opphold i barnehagen, som i Oslo kommune er 2 910 kroner per måned i 2018. Bidragsmottakeren har ikke andre egne barn enn foreldrenes felles barn på to år. I tillegg til barnebidraget mottar forelderen med bostedsansvaret også småbarnstillegg og utvidet barnetrygd. Foreldrene har ikke delt bostedsansvar, så barnetrygden deles ikke mellom dem. Barnet selv har naturlig nok ingen egen inntekt som kan redusere barnebidraget. Den som betaler barnebidrag har samværsrett med barnet. Foreldrene har tegnet en vanlig samværsrettsavtale som gjør at den bidragspliktige har barnet hos seg 8 netter i måneden. Medregnet feriene som den bidragspliktige skal dele med barnet, har forelderen samværsrett til barnet i gjennomsnitt 11 dager. Ved å legge inn denne informasjonen i bidragskalkulatoren får du følgende beregning av barnebidrag:

Det første vi får informasjon om er hvilken (1) bidragsevne den som skal betale bidrag har. Etter å ha dekket sine egne kostnader sitter bidragsyteren igjen med 150 549 kroner i året, som per måned gir personen en bidragsevne på 12 546 kroner. Det betyr ikke at bidragsmottakeren har krav på barnebidrag som tilsvarer den andres bidragsevne. Neste steg i NAV-kalkulatoren er å beregne hvor mye det koster bidragsmottakeren å (2ta vare på barnet. Det gjør heldigvis bidragskalkulatoren for oss ut fra hvor gammelt barnet er:

Bidragsmottakeren har 7 666 kroner i underholdskostnader hver måned som går med til å ta vare på barnet. For å finne ut hvor mye av denne kostnaden den andre forelderen skal betale for, må vi se hvor mye av (3) den totale inntekten deres som stammer fra den bidragspliktige. Foreldrene skal som kjent betale etter evne. Jo større evne den bidragspliktige har til å betale for seg, jo større andel av underholdskostnadene skal forelderen dekke. Den bidragspliktiges inntekt skal ses i sammenheng med foreldrenes totale inntekt og barnets egen inntekt. I vårt eksempel har barnet ikke egen inntekt. Regnestykket ser slik ut:

500 000 / (500 000 + 332 692 + 0) = 60 %

Den bidragspliktige skal stå for 60 % av de totale underholdskostnadene til forelderen med bostedsansvaret. Dette beløper seg til 4 600 kroner. Helt til slutt skal den bidragspliktige få et (4samværsfradrag. Dette fradraget skal dekke underholdskostnadene som bidragsyteren må ut med under sitt samvær med barnet. Jo oftere forelderen har samvær med barnet, jo større kostnader må forelderen ut med for å forsørge det. Nedenfor finner vi en oversikt over samværsfradraget. I vårt eksempel har den andre forelderen samvær med barnet i gjennomsnitt 11 dager i måneden. Det plasserer forelderen i samværsklasse 3:

Etter samværsfradraget sitter vi igjen med 2 571 kroner som forelderen med bostedsansvaret skal få i barnebidrag hver måned. Dersom dere fastsetter barnebidraget selv, kan dere når som helst endre størrelsen så lenge det er enighet om det. Har NAV fastsatt barnebidraget kan det bare endres hvis det foreligger særlige grunner til det. Vilkåret er vanligvis oppfylt hvis noen av forutsetningene for fastsettelsen av bidraget har forandret seg. Inntektsforholdet mellom dere kan ha forandret seg, samværsretten kan enten ha økt eller redusert i omfang, og barnets alder kan tilsi at barnebidraget bør endres. Bidragsforskriften krever likevel at endringen må medføre en økning eller reduksjon på 12 % av barnebidraget. Forfalte barnebidrag kan også endres eller slettes, men det skal sterke grunner til for at det kan gjøres. Den andre forelderen har for eksempel mistet jobben og har ikke lenger evne til å betale barnebidrag. Hvis det ikke er sannsynlig at inntektsevnen til forelderen vil bedres i fremtiden, kan barnebidraget endres eller slettes. Barnebidraget skal i tillegg indeksreguleres slik at bidraget øker i takt med prisene på varer og tjenester som barnet trenger.

Barneloven bidrar likevel med maksimalavgrensninger. Det er for eksempel ikke mulig for NAV å fastsette et barnebidrag som overstiger kostnaden av å forsørge barnet. I vårt tilfelle kan ikke barnebidraget overstige 7 666 kroner. Barnebidraget kan vanligvis ikke settes høyere enn 5/6 (83,3 %) av underholdskostnaden. Det vil si at den bidragspliktige i vårt eksempel maksimalt kan betale 6 388 kroner i barnebidrag. Den bidragspliktige kan heller ikke betale over evne. Dersom underholdskostnadene overstiger bidragsevnen til den bidragspliktige, kan ikke forelderen betale mer enn sin egen bidragsevne.