Det grunnleggende hensynet i alle handlinger som berører barnet ditt er hva som er til barnets beste. Uansett hvilken beslutning som tas skal det alltid legges vekt på dette hensynet. Hvor stor vekt barnets beste skal ha, vil avhenge av hvor (1) sterkt barnet blir berørt av avgjørelsen og hvor (2) alvorlig beslutningen er for barnet. Se for deg disse 3 scenarioene: Dere
- skilles,
- blir utvist fra landet fordi dere ikke har oppholdstillatelse, eller
- fratas foreldreansvaret til barnet.
Ved alle disse tilfellene vil hensynet til barnets beste stå sentralt. I skilsmissesaker vil det bli et spørsmål om hvor barna skal bo fast. I utlendingssaker kan foreldre som ikke har oppholdstillatelse likevel bli værende i Norge av hensyn til barnets beste. I barnevernssaker hvor foreldrene kan miste foreldreansvaret til barnet, skal det legges avgjørende vekt på om denne løsningen er til barnets beste.
Høyesterett har slått fast at hensynet til barnets beste skal veie tungt.
Høyesterett har talt | Utvisningsdommen (Rt. 2012 s. 1985)
I 2004 kom en iransk familie til Norge for å søke asyl. Som asylgrunn oppga de at familien hadde blitt forfulgt i Iran på grunn av deres tro. Utlendingsdirektoratet (UD) avslo søknaden deres om asyl fordi det ikke var tilstrekkelig godtgjort at de ville bli utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet. UD mente heller ikke at de kunne gi familien permanent oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Selv om sønnen på to år ble påvist å ha tuberkulose, fikk de bare midlertidig oppholdstillatelse i ett år slik at han kunne avslutte behandlingen han hadde påbegynt i Norge. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei mente avgjørelsen var så prinsipiell at han besluttet at saken skulle avgjøres i plenum for et samlet Høyesterett.
Det prinsipielle i saken som Høyesterett skulle vurdere var om domstolene kan overprøve de konkrete avveiningene som Utlendingsdirektoratet tar når de beslutter om noen skal utvises eller få oppholdstillatelse. I en utlendingssak hvor barn er involvert er det særlig hensynet til (1) barnets beste og såkalt (2) innvandringsregulerende hensyn som skal veies mot hverandre. I dissens 14 mot 5 kom flertallet i Høyesterett frem til at de ikke kan overprøve UDs vedtak så lenge det går frem av vedtaket at hensynet til barnets beste er forsvarlig vurdert og avveid mot motstående hensyn. I denne saken var hensynet til sønnens beste forsvarlig vurdert. Vedtaket hadde ikke feil som gjorde det ugyldig.
Det som i ettertid har fått prejudikatsverdi – altså at deler av dommen vil være avgjørende for andre saker – er Høyesteretts vurdering av barnets beste. Høyesterett sier at hensynet til barnets beste er så viktig at det ikke kan behandles som en av flere momenter i en helhetsvurdering. Det som best tjener barnets interesser skal løftes frem og stå i forgrunnen. Barnets beste er med andre ord selve utgangspunktet i alle vurderinger som angår barn. Det er ikke dermed sagt at barnets beste har absolutt prioritet. Men jo tyngre hensynet til barnet er, desto mindre rom vil det bli for andre hensyn. Hensynet til barnets beste kan i noen omstendigheter være så tungtveiende at det må få forrang uansett hvilke mothensyn som gjøres gjeldende.