Et barn har rett på å bli hørt i alle saker som angår barnet, og meningene skal vektlegges ut fra barnets (1) alder og (2) utvikling. Dette er et prinsipp som vi finner i alle lover som regulerer barns rettigheter. Retten til å bli hørt er en prosessregel. Det vil si at den stiller et krav til hvordan saker som angår barn skal gjennomføres. Hvis barnet ditt ikke har fått ytret seg om hvor det vil bo fast eller i saker hvor du kan fratas foreldreretten til barnet, er dette en saksbehandlingsfeil som i verste fall kan gjøre vedtaket ugyldig.
Det er ingen nedre aldersgrense for hvor gammelt et barn må være for å kunne ytre seg. Men hvor stor vekt meningene til barnet skal ha avhenger av barnets alder og utviklingsnivå. Et eldre og mer velutviklet barn skal få lov til å bestemme mer over sitt eget liv enn et yngre og mindre utviklet barn. I tillegg vil (3) sakstypen familien står overfor være av betydning. Barnets meninger bør ha større betydning jo mer inngripende saken er for familien. Dette gjelder spesielt saker om hvor barnet skal bo fast og der barnevernet vurderer å gripe inn ved omsorgssvikt.