Farskap og medmorskap – Hvem er foreldrene til barnet? Det burde være en smal sak å fastslå hvem som er foreldre til et barn. Slik er det ikke alltid. Det var faktisk lenge en myte at 1 av 10 barn hadde en annen biologisk far enn den som stod i fødselsmeldingen. Denne myten er nå knust. Forskere har kommet frem til at bare omkring 1 % av alle barn har en annen biologisk far.1 Er det likevel noe vi har kranglet om opp gjennom årene så er det nettopp farskap. Før DNA-ets inntog måtte domstolene vurdere hvem som var far til barnet dersom det ikke var enighet om det. I dag er denne prosessen mye enklere, som er til fordel både for den utpekte far som ikke alltid viser seg å være riktig pappa, og barnet som får vokse opp med sin biologiske far. Farskap og medmorskap vurderes ut fra om moren til barnet er gift eller ugift. La oss se nærmere på reglene som gjelder.
Scenario 1 – Gift mor: Våre regler om farskap stammer helt tilbake til romerretten. På den tiden var det alltid ektemannen til moren som var far til barnet. Dette er kjent som pater est-regelen. Overraskende nok har ikke regelverket utviklet seg særlig mye siden romertiden. Pater est-regelen er nemlig hovedregelen, ikke bare i Norge, men i de aller fleste land i verden. Mannen som moren er gift med når barnet fødes, blir automatisk faren til barnet. Faren er fortsatt mannen som moren er gift med selv om de har gått fra hverandre når barnet fødes, eller hvis moren ble gravid før de giftet seg. Ved sistnevnte tilfelle kan faren bestride farskapet om det viser seg at det er en annen person som er den biologiske faren. Selv om mannen til moren skulle dø før barnet fødes, vil han være faren til barnet så lenge moren ble gravid før ektemannen gikk bort. Pater est-regelen gjelder likevel ikke hvis ektefellene er separert før barnet fødes. Etter at homofile ble en del av ekteskapslovgivningen i 2009, vil også kvinner kunne bli såkalt medmor hvis de er gift med moren før hun føder. For at du kan bli medmor må barnet være født med assistert befruktning. Her befruktes kvinnen på annen måte enn ved samleie. Mødre kan ikke automatisk bli medmor hvis paret ikke er gift før fødselen. Det er ikke tilstrekkelig at dere inngikk partnerskap før fødselen og i ettertid fikk omgjort partnerskap til ekteskap.
Scenario 2 – Ugift mor: Farskapet vurderes helt annerledes hvis moren ikke er gift ved fødselen. Da kan mannen bli far til barnet på 2 måter: Farskapet kan enten
- erkjennes, eller
- fastsettes av domstolene.
Ved en erkjennelse erklærer du at du er faren til barnet, enten under svangerskapet eller etter at barnet er født. Erkjennelsen gis enten i fødselsmeldingen til barnet, eller ved at du erkjenner farskapet overfor jordmoren, legen eller til folkehelsemyndighetene. Hvis faren befinner seg i utlandet under svangerskapet, kan farskapet erkjennes til en diplomat på den norske ambassaden. Dersom du ikke har fått erklært farskapet via fødselsmeldingen eller ved personlig oppmøte, kan dette også gjøres ved å sende inn et skjema fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). For at erkjennelsen om farskapet skal være gyldig, må moren skriftlig godta erkjennelsen og samtidig oppgi ham som faren til barnet. Menn som er under 18 år og ønsker å erkjenne seg farskapet, trenger foreldrenes underskrift på erklæringen for at erkjennelsen skal godtas.
Hvis du ikke erkjenner farskapet er det opp til domstolene å bestemme hvem som er faren til barnet. Før det går så langt vil NAV få oversendt fødselsmeldingen fra moren. Oppgir moren deg som far i fødselsmeldingen, vil du bli forespurt om å avgi forklaring til NAV om farskapet. Erkjenner du farskapet i samtalen med NAV, er saken ferdigbehandlet og du blir oppgitt som faren til barnet. Erkjenner du ikke farskapet, blir saken sendt til NAV sitt fylkeskontor for videre behandling. De kan kreve at alle menn som moren mistenker kan være faren til barnet, kommer inn og avlegger en forklaring med påfølgende DNA-test. Hvis du avgir en positiv DNA-prøve er det liten vei utenom: DNA lyver ikke, og du vil vanligvis velge å erkjenne farskapet. Er DNA-prøven negativ blir saken mot deg henlagt. I dag er det svært sjeldent at mannen ikke velger å erkjenne farskapet selv om DNA-prøven er positiv. Skulle det likevel gå så langt, er det domstolene som bestemmer farskapet.
Før DNA fikk sitt inntog i norsk rett, måtte domstolene vurdere farskapet ut fra sannsynlighetsovervekt. Dersom moren hadde hatt samleie med flere menn i tidsrommet som passet med graviditeten, ville farskapet bli gitt til den som mest sannsynlig var faren. Hvis det ikke var mulig å fastslå med mer enn 50 % sannsynlighet at en av disse var faren, ville barnet vokse opp uten en biologisk far. Naturlig nok oppstod det ofte tvil om hvem som var faren i slike saker. På 1950- og 1960-tallet endte hele 13 farskapssaker opp til Høyesterett. I alle sakene ble den saksøkte utpekt som faren til barnet. Og kanskje like overraskende: Alle sakene ble avsagt under dissens, 3 mot 2. Er barnet født ved assistert befruktning, kan morens kvinnelige samboer erklære medmorskap. Det lar seg ikke gjøre hvis dere bare er kjærester. For at den kvinnelige samboeren kan bli medmor, må hun ha samtykket til at moren ble befruktet. Det er bare myndige personer over 18 år og som har sin rettslige handleevne i behold, som kan gi et slikt samtykke.
Kan farskapet endres? I de aller fleste tilfeller er den rettslige faren også den biologiske faren til barnet. Men hva om det viser seg at den som har erkjent farskapet ikke er den biologiske faren til barnet? Vil han fortsatt stå som far i fødselsmeldingen, eller vil farskapet måtte endres? Tidligere var det ikke noen avgjørende målsetning å komme frem til hvem som var den biologiske faren til barnet. Så lenge barnet fikk en far, enten ved automatisk farskap eller erkjennelse, var det godt nok. Etter at barneloven ble endret i 1997 og 2002 har denne målsetningen forandret seg. I dag er det et ønske om at det rettslige farskapet stemmer overens med hvem som er den biologiske faren. Derfor kan farskapet endres om det i ettertid viser seg at det er en annen som er den egentlige faren til barnet. Endring av farskap kan skje på 3 måter:
1. Enighet mellom mor og fedrene: Farskapet kan endres om moren og de potensielle fedrene er enige om at den biologiske faren også skal være den rettslige faren til barnet.
Se for deg at samboeren din har hatt et lite sidesprang med en annen. Mannen som samboeren din lå med fikk ikke vite om at kvinnen ble gravid under samleiet. Du visste ikke om affæren og erkjente derfor farskapet da barnet kom til verden. I ettertid får du vite at barnet mest sannsynlig ikke er ditt, men tilhører en annen. Dere oppsøker mannen som samboeren din har ligget med, og forteller ham de høyst overraskende nyhetene. Selv om hele situasjonen ikke er optimal for noen av partene, blir dere enige om at det beste for barnet er at det rettslige farskapet tilfaller mannen som er biologisk far til barnet.
Hvis den biologiske faren erkjenner farskapet, må erklæringen hans godkjennes skriftlig av moren og den som hittil har vært rettslig far til barnet.
2. Ikke enighet mellom mor og fedrene: Livet er ikke alltid like rosenrødt som i vårt eksempel ovenfor. Farskap har vært, og er fortsatt, en stor kilde til krangel. Ifølge Medisinsk Fødselsregister fødes det hvert år 2 500 barn i Norge med en ukjent far. Hvis mor og de potensielle fedrene ikke blir enige om hvem som skal være den rettslige faren til barnet, er det opp til domstolene å vurdere farskapet.
Moren, barnet selv, den biologiske faren eller det offentlige har alle rett til å fremme et søksmål om endring av farskapet. Det samme gjelder den som har fungert som far til barnet. Den rettslige faren kan når som helst prøve farskapet. Det kreves ikke at han må utpeke en biologisk far for å få farskapet overprøvd. Det er ikke lenger noen foreldelsesfrist i farskapssaker. Tidligere måtte den biologiske faren kreve endring i farskapet innen 3 år etter at barnet ble født. Dette vilkåret ble fjernet i 2002. I dag kan alle parter fremme søksmål når som helst, uten å forholde seg til frister eller andre hindringer. Det offentlige har bare lov til å fremme krav om endring i farskapet hvis det foreligger særlige grunner som tilsier at dette bør endres. Det kan for eksempel være tilfelle der samboeren til moren erkjenner farskapet, men DNA-testen hans er negativ. Hvis ingen av partene ønsker å reise sak, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet gjøre det.
3. Farskapet ble opprinnelig fastsatt ved dom: Et farskap som er blitt fastsatt ved dom, kan gjenåpnes hvis det har kommet nye opplysninger i saken som åpenbart fører til en annen avgjørelse. Det går frem av tvistelovens regler om gjenåpning av gamle saker. Vanlige årsaker til at farskapssaker gjenopptas er at en annen mann enn den som ble tilkjent farskapet i rettssaken har avlagt en positiv DNA-prøve. Tidligere ble ordet ”bevis” tolket på en slik måte av domstolene at det bare var DNA-prøver som var tilstrekkelig for å gjenåpne saker. I dag er det ikke noe i veien for at domstolene kan gjenoppta saken din på andre grunnlag.
1 Forskning.no viser til denne artikkelen som ble publisert i Cell Press 5. april 2016: Cuckolded Fathers Rare in Human Populations.