Hjelpetiltak er handlinger som barnevernet kan gjennomføre for å hjelpe eller støtte foreldre i å ivareta barns omsorgsbehov. Det eneste vilkåret som må være oppfylt for at barnevernet skal anbefale et hjelpetiltak, er at barna har særlig behov for hjelp. De fleste hjelpetiltak er frivillige. Det vil si at foreldrene selv kan bestemme om de skal iverksettes. Det er tilstrekkelig at den som har bostedsansvaret for barnet samtykker til hjelpetiltakene. Den som bare har foreldreansvaret til barnet, kan ikke motsette seg at tiltakene gjennomføres. I 2016 gjennomførte barnevernet 68 150 frivillige hjelpetiltak. De mest vanlige hjelpetiltakene som er frivillige er:
1. Råd og veiledning
2. Tilbud om besøkshjem og avlastningstiltak
3. Økonomisk hjelp
4. Deltakelse i ansvarsgrupper eller samarbeidsteam
Hjelpetiltakene kan enten hjelpe foreldrene til å utvikle bedre foreldreferdigheter, eller styrke barnas utvikling. Andre hjelpetiltak forebygger begge, slik som ved tilbud om besøkshjem og avlastningstiltak. Et besøkshjem er en familie som tar imot barn og unge i helger eller ferier, og er ment å avlaste familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver.
Ikke alle hjelpetiltak er frivillige. Noen ganger må tiltak gjennomføres uten foreldrenes samtykke, såkalt tvangstiltak. fylkesnemnda kan pålegge foreldrene å iverksette hjelpetiltak hvis det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg. Barnevernet kan pålegge foreldre 3 typer av tiltak:
Tvangstiltak 1: Kompenserende tiltak
Fylkesnemnda kan pålegge foreldre at barnet skal være i barnehage eller andre egnede dagtilbud, oppholde seg i besøkshjem eller avlastningstiltak, ta imot leksehjelp, delta på fritidsaktiviteter eller bruke støttekontakt. Dette er kjent som kompenserende tiltak og skal hjelpe barna til å utvikle seg.
Tvangstiltak 2: Tilsyn, meldeplikt og urinprøver
Videre kan fylkesnemnda pålegge at barnevernet skal ha tilsyn med barna i hjemmet. Da kommer en person på anmeldte og uanmeldte hjemmebesøk for å se at alt står bra til. Foreldrene kan også få meldeplikt eller pålegges å avgi urinprøver for å sjekke at de ikke bruker rusmidler. Disse kontrolltiltakene iverksettes vanligvis for å passe på at barna ikke blir utsatt for mishandling eller overgrep av foreldrene. Særlig pålegget om urinprøver er et inngripende tiltak som krever at barnevernet har sterk mistanke om rusmiddelmisbruk.
Tvangstiltak 3: Omsorgsendrende tiltak
Til slutt kan fylkesnemnda gi pålegg om omsorgsendrende tiltak. Det vil si at barnevernet kan kreve at foreldrene endrer måten de har omsorg med barna sine. Formålet med de omsorgsendrende tiltakene er å hjelpe foreldrene til å utføre omsorgsoppgavene på en bedre måte. Tiltakene skal være faglig og etisk forsvarlig og bygge på råd som er allment aksepterte. I praksis innebærer det at foreldrene får ulike former for foreldreveiledning som skal styrke deres ferdigheter som far og mor. I tillegg kan foreldre og barn pålegges å oppholde seg på et familiesenter hvor foreldrene kan få hjelp og veiledning om hvordan de kan ha omsorg med barna. Det er mest aktuelt i de mer alvorlige sakene, og benyttes som et alternativ til omsorgsovertakelse.