Det mest inngripende tiltaket barnevernet kan foreta er omsorgsovertakelse. Barnet flyttes bort fra foreldrene, og det offentlige overtar omsorgen. Det er bare i de mest alvorlige sakene at barnevernet har myndighet til å foreta et slikt inngrep. Vedtak om omsorgsovertakelse skal bare fattes dersom det anses nødvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i, og dersom hjelpetiltak ikke kan rette opp manglene i hjemmet på en tilfredsstillende måte.
Bryter omsorgsovertakelse med Grunnloven og menneskerettighetene?
Omsorgsovertakelse bryter med det helt grunnleggende prinsipp om at alle har rett til et privatliv og familieliv. Prinsippet står både nedtegnet i Grunnloven og i Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, og det skal mye til før det offentlige kan gjøre inngrep som bryter med disse. Når det skal gjøres inngrep i så fundamentale rettigheter må 3 vilkår oppfylles:
1. Er det tilstrekkelig hjemmel til å gjøre inngrepet?
2. Er det et legitimt formål som ligger bak inngrepet?
3. Er inngrepet forholdsmessig?
I vårt tilfelle med omsorgsovertakelse er inngrepet (1) hjemlet i barnevernloven. Her gjøres det klart at hvis det er vedtatt fra fylkesnemnda at barnevernet kan overta omsorgen for barnet, må foreldrenes privatliv og familieliv vike. (2) Formålet bak inngrepet er å beskytte barnet mot omsorgssvikt eller alvorlig omsorgssvikt. Barns rett til å bli beskyttet er også en menneskerettighet. Vi står på mange måter overfor en situasjon der to menneskerettigheter krasjer. Dersom barnet blir utsatt for omsorgssvikt, vil barnets rett til å bli beskyttet måtte gå foran foreldrenes rett til privatliv og familieliv. Til slutt må inngrepet være (3) forholdsmessig. Det vil si at barnevernet må komme frem til at de ikke kan benytte seg av andre tiltak for å rette opp situasjonen som har oppstått i hjemmet. For å komme frem til om et inngrep er forholdsmessig, skal det tas en proporsjonalitetstest. Testen er tredelt. Først må inngrepet være egnet til å løse problemet. Videre må det være et behov for å benytte omsorgsovertakelse som inngrep. Til slutt må det være samsvar mellom behovet for inngrep i saken og intensiteten av inngrepet. Kommer fylkesnemnda frem til at omsorgsovertakelse blir for inngripende ut fra hvor alvorlig omsorgssvikten har vært i saken, bør barnevernet velge å gjennomføre hjelpetiltak i stedet.
Når kan barnevernet overta omsorgen med barnet?
Ett av fire tilfeller må foreligge for at barnevernet kan overta omsorgen med barnet:
1. Alvorlige mangler ved omsorgen.
2. Sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får ikke dekket sine særlige behov.
3. Barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.
4. Foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.
Omsorgsovertakelse 1 – Alvorlige mangler: Dette er et strengt kriterium. Det skal mye til for at barnevernet kan overta omsorgen for barnet fordi det foreligger alvorlige mangler ved omsorgen til barnet. Det må være klart at situasjonen til barnet er så uholdbar at det offentlige ikke ser noen annen vei utenom enn å fjerne barnet fra hjemmet. Barnevernet kan overta omsorgen om det foreligger alvorlige mangler ved enten den daglige omsorgen til barnet, eller ved den personlige kontakten og tryggheten som barnet trenger ut fra sin alder og utvikling.
Det første kriteriet dreier seg om omsorgssvikt. Hvis foreldrene viser en manglende evne til å ivareta barnets grunnleggende behov over tid, kan barnevernet overta omsorgen for barnet. Omsorgssvikt er et vidt begrep, og favner fysiske så vel som emosjonelle, psykiske og medisinske behov. I mange tilfeller er ikke omsorgssvikten tilsiktet fra foreldrene. De mangler bare evnen til å ta vare på barnet. Hva som er omsorgssvikt forandrer seg også med tiden. Barnemishandling i dag er ikke den samme som for 50 år siden.
Det andre kriteriet om at foreldrene ikke gir barnet den personlige kontakt og trygghet som det trenger, rammer flere forhold. Det kan være at barnet føler seg (1) følelsesmessig avvist fra foreldrene, at foreldrene ikke er i stand til å dekke barnets (2) kontaktbehov, eller at foreldrene utøver (3) vold eller tvang mot barnet som gjør at det føler seg fysisk eller psykisk utrygg. Psykiske lidelser hos foreldrene kan også være med på å gjøre barnet utrygg.
Omsorgsovertakelse 2 – Får ikke dekket sine særlige behov: Dersom foreldrene ikke sørger for at barn som er syke, funksjonshemmede eller på annen måte spesielt hjelpetrengende får dekket sine særlige behov ved behandling og opplæring, kan barnevernet ta over omsorgen til barnet. Med spesielt hjelpetrengende menes barn som er utsatt for påkjenninger, enten i familien eller i miljøet sitt, som gjør at det har et særlig behov for trygghet og stimulering. Det kan være barn som for eksempel har opplevd å bli utsatt for omfattende mobbing på skolen, og av den grunn trenger et ekstra behov for å føle seg trygg i hjemmet.
Omsorgsovertakelse 3 – Mishandling eller andre alvorlige overgrep: I dag er det fastslått at alle former for vold mot barn er forbudt. Hvis barnet blir utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet, slik som ved seksuelle overgrep, mister foreldrene retten til å ha omsorg med barnet. Både fysisk og psykisk mishandling rammes av det loven kaller alvorlig omsorgssvikt. Høyesterett har også slått fast at dersom barn er vitne til gjentatt vold og mishandling i hjemmet, er de også å regne som voldsutsatt. Vold og mishandling mot barn blir sett på som så alvorlig at det offentlige plikter å gripe inn for å beskytte barnet. Likevel er det ikke alle former for voldsbruk som gjør at barnevernet kan ta over omsorgen til barnet. Forarbeidene slår fast at foreldre må gjøre seg skyldig i barnemishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet. Inngrepet må alltid ses i sammenheng med alvorligheten av omsorgssvikten. På samme måte som ved omsorgssvikt, må også alvorlig omsorgssvikt følge utviklingen i tiden. Mye har skjedd siden forarbeidene ble laget i 1991, deriblant at oppdragervold er blitt forbudt. Selv om terskelen er høy for at barnevernet kan gjennomføre omsorgsovertakelse, skal det mindre til å miste omsorgen for barn ved alvorlig omsorgssvikt enn ved vanlig omsorgssvikt.
Omsorgsovertakelse 4 – Ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet: Til slutt kan foreldre miste omsorgen for barnet om de ikke er i stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Det gjelder tilfeller der foreldrene er psykisk utviklingshemmet eller har psykiske problemer som påvirker evnene deres til å ta vare på barnet. Barnevernet kan bare overta omsorgen hvis det er overveiende sannsynlig at barnets helse og utvikling blir alvorlig skadd som følge av foreldrenes manglende evne til å ta ansvar for barnet. Det er ikke nødvendig at skaderisikoen allerede er til stede. Det er tilstrekkelig å konstatere at barnets helse og utvikling kan bli alvorlig skadet i fremtiden.
Hvordan gjennomføres omsorgsovertakelse?
Etter at fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal barnevernet ta over omsorgen til barnet så raskt som mulig. Barnevernet skal som hovedregel prøve å gjennomføre omsorgsovertakelsen i samarbeid med foreldrene. Hvis det ikke lar seg gjøre, må barnevernet få hjelp fra politiet til å hente barna. Barnevernet skal gjennomføre omsorgsovertakelsen innen 6 uker etter at vedtaket ble fattet. Er det ikke gjennomført innen den tid, faller vedtaket bort. Et problem i slike saker er at foreldrene ofte ikke medvirker til omsorgsovertakelsen. I verste fall ender foreldrene opp med å bortføre barnet til utlandet. Når fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, er det ulovlig for foreldre å ta med seg barnet til utlandet uten samtykke fra barnevernet. I 2017 ble 74 barn bortført fra Norge til utlandet. I saker hvor foreldrene ikke medvirker til overtakelsen, har fylkesnemnda mulighet til å forlenge fristen. Ved barnebortføringssaker kan vedtaket forlenges med ett år.
Etter at barnevernet har overtatt omsorgen med barnet, vil de vanligvis bli plassert i et fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon. Et fosterhjem er et privat hjem som tar imot barn som barnevernet har overtatt omsorgen til. Fosterforeldrene vil overta den daglige omsorgen av barnet, og vil ha ansvaret for at barnet skal ha en trygg og god oppfostring. Ved omsorgsovertakelse er fosterhjem hovedalternativet for plassering av barn, særlig for barn under 15 år. Det finnes mange typer av fosterhjem som barnevernet kan benytte seg av. Det mest vanlige er såkalt ordinære fosterhjem. Det er kommunale hjem der fosterforeldrene er valgt ut fordi de har en særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem. Familiemedlemmer og slektninger av barnet kan også benyttes som fosterforeldre. Det oppleves ofte som tryggere for barnet at de kan bli værende i sin egen familie. I mer akutte situasjoner kan barn havne i beredskapshjem. Det er fosterhjem som tar imot barn på kort varsel, med fosterforeldre som er godt rustet til å ta imot barn som befinner seg i en vanskelig situasjon. Beredskapshjemmet har omsorgen for barnet frem til barnevernet kan finne en mer permanent ordning.
De gangene fosterhjem ikke benyttes, kan barnet plasseres i barnevernsinstitusjoner. Det er en statlig barnevernsvirksomhet som tar sikte på å ha omsorg med litt eldre barn. Institusjoner har gjerne ulike formål. Institusjoner for (1) ungdom tar imot unge mellom 12 og 18 år. Institusjoner for ungdommer med (2) alvorlige atferdsvansker spesialiserer seg på unge som av forskjellige årsaker har atferdsvansker eller vedvarende rusproblemer. (3) Akutt- og utredningsinstitusjoner tilbys til barn som trenger hjelp eller tiltak på kort tid, ofte fordi de blir skadet i hjemmet eller befinner seg i en alvorlig krisesituasjon. I løpet av perioden barnet befinner seg på akutt- og utredningsinstitusjonen, skal barnevernet finne ut hva som er best for barnet på lang sikt. Til slutt kan barn og unge plasseres på (4) rusinstitusjoner. Ungdom som er avhengig av rus kan på disse institusjonene få hjelp og behandling for rusavhengighet. Barn som befinner seg på barnevernsinstitusjoner kan fritt bevege seg inn og ut av institusjonen, men det kan settes noen begrensninger i ferdselen av hensyn til barnets trygghet og trivsel. Det er ikke tillatt for de ansatte på institusjonen å refse barn fysisk, låse barn inne på enerom eller gjennomføre liknende tvangstiltak, eller føre kontroll med barns samtaler, enten om det er via SMS eller Facebook. Bare unntaksvis kan det gjennomføres tvangstiltak. Disse fremgår av forskriftene fra Barne- og likestillingsdepartementet, men vil likevel måtte avgrenses mot Grunnlovens og Den Europeiske Menneskerettskonvensjonens regler om vern av personlig integritet og forbud mot tortur.
Andre plasseringsalternativer som barnevernet kan benytte seg av, er å plassere barnet i (5) opplærings og behandlingsinstitusjoner for barn som er funksjonshemmet, og i (6) omsorgssentre for mindreårige.
Mister jeg foreldreansvaret hvis barnevernet overtar omsorgen til barnet?
Det er faktisk ikke slik at omsorgsovertakelse fra barnevernet automatisk gjør at foreldre mister foreldreansvaret til barnet. Fylkesnemnda skal bare gjennomføre de inngrep som kreves ut fra situasjonen som har oppstått. Det er kjent som minstemiddelprinsippet. Det vil si at du som hovedregel beholder foreldreansvaret selv om du har mistet omsorgsretten til barnet. Det skal sterke grunner til for at du skal bli fratatt foreldreansvaret gjennom adopsjon. Høyesterett har i flere avgjørelser slått fast at adopsjon er et sterkt inngrep, og at det kreves sterke tilleggsgrunner til for at fylkesnemnda kan ta fra deg foreldreansvaret til barnet, sammen med omsorgsretten. Du får ikke et klarere jusspråk enn det. Det skal rett og slett mye til å miste foreldreansvaret. Norge ble blant annet dømt av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 1996 for å ha gjennomført lovens strengeste inngrep ved adopsjon, når formålet allerede var nådd ved omsorgsovertakelse. I vurderingen av om foreldre skal bli fratatt foreldreansvaret skal det legges vekt på om
1. det er sannsynlig at foreldrene ikke vil kunne gi barnet varig, forsvarlig omsorg.
2. adopsjon er det beste for barnet.
3. adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet, og vist seg skikket til å oppdra det.
4. vilkårene for å innvilge adopsjon er oppfylt etter adopsjonsloven.
Dersom foreldrene blir fratatt foreldreansvaret skal fylkesnemnda oppnevne en ny verge for barnet. La oss se på hvordan denne vurderingen tas i praksis:
Høyesterett har talt | Adopsjonsdommen (Rt. 2007 s. 561)
En 9 år gammel gutt hadde i store deler av oppveksten bodd i et fosterhjem. Da gutten var 5 måneder gammel ble han lagt inn på sykehuset med hjerneblødning. Sykehuset mistenkte at babyen hadde blitt utsatt for fysisk mishandling av foreldrene, som begge var ruset på heroin. Barnevernet ble kontaktet og foreldrene mistet omsorgen for babyen. Gutten ble plassert i et fosterhjem, og i 2005 fikk fosterforeldrene lov til å adoptere ham. Foreldrene, som allerede hadde et turbulent forhold til plasseringen av gutten hos fosterforeldrene, brakte saken inn for domstolene. Saken endte til slutt opp i Høyesterett. Høyesterett mente at de biologiske foreldrene utvilsomt hadde (1) manglende omsorgsevne til å ta vare på barnet. I tillegg var de heller ikke i tvil om at fosterforeldrene var (3) skikket til å oppdra barnet, og at (4) vilkårene for adopsjon etter adopsjonsloven var oppfylt.
Det sentrale spørsmålet i saken var om adopsjon var til (2) barnets beste. Som det har blitt slått fast i flere tidligere Høyesterettsavgjørelser, skal det sterke grunner til for å samtykke til adopsjon mot foreldrenes vilje. I vurderingen av om adopsjon er til barnets beste, skal det legges vekt på generelle erfaringer fra barnepsykologisk og psykiatrisk forskning, og spesielle hensyn i den konkrete saken.
Det som talte mot adopsjon i denne saken var at moren ønsket samvær med barnet. Ved adopsjon vil ikke de biologiske foreldrene ha noen juridisk rett til samvær. I vår sak hadde fosterforeldrene gitt den biologiske familien adgang til samvær med barnet som langt oversteg de rettslige kravene. Alle instanser hittil hadde i tillegg vært klare på at fosterforeldrenes åpenhet til samvær ville fortsette, selv etter adopsjonen. Høyesterett understreker i tillegg at adopsjon ikke er utelukket selv om de biologiske foreldrene ønsker samvær.
Det var imidlertid flere ting som talte for adopsjon i denne saken. Gutten hadde vært i fosterhjem lenge og var ment å være der i lang tid fremover. Han hadde ikke lenger noen tilknytning til sine biologiske foreldre, og etter å ha blitt utsatt for alvorlig omsorgssvikt i sitt første leveår hadde gutten behov for trygghet i livet sitt. I tillegg hadde det vært et høyt konfliktnivå fra de biologiske foreldrene omkring plasseringen av gutten i fosterhjemmet. Dette vil vedvare om foreldrene fikk beholde foreldreansvaret. Å vokse opp i trygge vilkår vil være viktig for gutten, og kan bli enda viktigere for ham i ungdomsårene. Hans biologiske foreldre hadde en lang historie med narkotikamisbruk, og faren hadde flere fengselsopphold for narkotika- og voldsforbrytelser. Selv om det ville være følelsesmessig tungt for moren å miste foreldreansvaret, kunne ikke det veie opp for alt som talte for at adopsjon var til barnets beste.
Høyesterett kom enstemmig frem til at fosterforeldrene fikk lov til å adoptere gutten, og avsluttet med å gjengi noen fabelaktige ord fra den sakkyndige:
Ved å tillate adopsjon, kan det være med på å rette opp den urett som ble begått mot ham som spedbarn, nemlig å anerkjenne hans fulle rett til å være barn av sine foreldre.
Kan barnevernet gripe inn i akuttsituasjoner?
Hvis det er fare for at barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å oppholde seg i hjemmet, kan barnevernet eller politiet gripe inn og overta omsorgen for barnet. Det kan de gjøre uten samtykke fra foreldrene. En slik inngripen er et midlertidig tiltak som barnevernet setter i verk ved akuttvedtak som fylkesnemnda skal godkjenne så raskt det lar seg gjøre. Det skal mye til for at barnevernet eller politiet kan ta over omsorgen på denne måten. Det må foreligge en alvorlig krisesituasjon for barnet, og som oftest dreier det seg om at barnet enten blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. I 2016 ble 1 810 barn akuttplassert av barnevernet. Dersom barnevernet ønsker å opprette en sak om permanent omsorgsovertakelse, må de snarest sende inn et nytt vedtak om dette til fylkesnemnda, men senest innen 6 uker. Har ikke barnevernet gjort det vil omsorgsovertakelsen opphøre når akuttsituasjonen er borte.