Barn skal som hovedregel ha kontakt med begge sine foreldre. Moren eller faren som barnet ikke bor fast hos får lov til å ha barnet på besøk innimellom, og har såkalt samværsrett. Foreldrene kan helt fritt avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Hvor ofte den ene forelderen kan komme og besøke barnet, avhenger av flere forhold. Det skal blant annet legges vekt på hensynet til at barnet skal ha best mulig kontakt med begge foreldrene, hvor gammelt barnet er, reiseavstanden mellom foreldrene, og i hvilken grad barnet har tilknytning til nærmiljøet. Det hele koker likevel ned til hva som er best for barnet. Hvis foreldrene er usikker på hvilken løsning de ønsker å gå for, har barneloven et forslag. Forslaget er definert som ”vanlig samværsrett”. Her kan forelderen som har samværsrett få lov til å ha barnet på besøk eller boende hos seg
1. en ettermiddag i uken med overnatting,
2. annenhver helg,
3. tre uker i sommerferien, og
4. annenhver høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie.
Når du har samvær med barnet, er det du som bestemmer over de mer dagligdagse spørsmålene, typisk hva dere skal ha til middag, hvilke venner som kan komme på besøk, når barnet skal gjøre lekser, og når det er leggetid. Selv om du ikke skulle ha foreldreansvaret til barnet, har du en plikt til å ha omsorg med det når du benytter deg av samværsretten din. Det er viktig at forelderen med bostedsansvaret medvirker til at den andre kan ha samvær med barnet. Som foreldre skal dere være lojale overfor hverandre og varsle når samværsretten ikke kan gjennomføres som planlagt. Om ikke foreldrene blir enige om hvordan samværsretten skal gjennomføres, er det opp til domstolene å bestemme det. Utgiftene som påløper ved samvær skal deles mellom foreldrene, om ikke annet er avtalt. Det kan for eksempel være at den ene forelderen bor et stykke unna der barnet bor fast. Da skal foreldrene sammen dekke kostnadene til bussbillett eller bensin for henting av barnet. Domstolene har også slått fast at foreldre kan pålegges å dele på den praktiske gjennomføringen av samværsretten, slik som å hente og bringe barnet til og fra forelderen som har samværsretten.
Kan barn bli nektet samværsrett til en av sine foreldre?
Under helt spesielle forhold kan barn nektes å ha samværsrett med den ene forelderen. Det skal veldig mye til for at et barn ikke kan være sammen med begge sine foreldre, og Høyesterett har slått fast at terskelen er høy for å legge ned et slikt forbud. Likevel kan det oppstå tilfeller der foreldre kan bli nektet samvær med barna sine. Hvis det er mistanke om seksuelle overgrep mot barnet, blir forelderen (1) umiddelbart nektet samvær. Det skal ikke tas noen risiko på bekostning av barnets liv og helse. Foreldre (2) kan bli nektet samvær hvis barnet ikke ønsker det eller det er til alvorlig belastning for barnet, det er fare for at moren eller faren kidnapper barnet, eller det er problemfylt eller vanskelig å gjennomføre samværet. Det skal likevel mye til å nekte foreldre samvær fordi det er vanskelig å gjennomføre. Det er (3) ikke mulig å nekte samvær fordi faren eller moren har negative holdninger til den andre forelderen. Dette har Høyesterett konkludert med i en rekke avgjørelser. Selv om barnet er nektet samværsrett med en av sine foreldre, kan barnet likevel ha rett til samvær med besteforeldrene som tilhører denne siden av slekten, så lenge dette er til barnets beste. Ellers står foreldrene fritt til å sørge for at barn og besteforeldre har kontakt med hverandre.