Formelle vilkår: Krav til vielsen
Nå som de materielle vilkårene for ekteskap er oppfylt kan brudeparet gifte seg. Det stilles imidlertid noen krav til hvordan vielsen skal gjennomføres. Hvis vielsen ikke foregår på en bestemt måte vil ekteskapet kunne regnes for å være ugyldig.
Vielsen må først og fremst gjennomføres av en vigsler. Hvem som helst kan ikke vie deg og din utkårede. Det må være en person som ut fra sitt yrke har blitt tildelt en vigselsrett. Ved religiøse vielser vil en representant fra trossamfunnet kunne vie brudeparet. I Den norske kirke er det naturlig nok presten som er vigsleren. I andre registrerte trossamfunn er det presten eller forstanderen som kan gjennomføre vielsen. Ved vielser gjennomført av et livssynssamfunn som Human-Etisk Forbund er det seremonilederen som har vigselsrett. Ønsker man en livssynsnøytral seremoni, gjennomføres det borgerlige vielser. Tidligere var det tingrettene representert av en tingrettsdommer som gjennomførte borgerlige vielser. Fra 1. Januar 2018 er denne myndigheten overført til kommunen. Ordfører, varaordfører, kommunalt ansatte eller andre lokalpolitikere kan nå stille som seremonileder i bryllupet ditt.
Hvis brudeparet ikke befinner seg i Norge kan en norsk utenrikstjenestemann gjennomføre vielsen. Utenlandske vielser kan foregå på en av Norges ambassader eller hos en norsk sjømannsprest i Sjømannskirken. Det er viktig å være klar over at den du gifter deg med ikke kan være borger i det landet ambassaden befinner seg i. Da må dere gifte dere hos en vigsler som myndighetene i landet tilbyr. Skal du gifte deg i utlandet må vielsen godkjennes og være rettslig gyldig i landet hvor ekteskapet inngås. Mange norske ambassader tilbyr vielser med brudepar av ulike kjønn. Dette stiller seg noe annerledes ved homofile vielser. Ikke alle land i verden anerkjenner likekjønnede ekteskap. Derfor er det bare fåtallet av norske ambassader som tilbyr homofile vielser. Hvis du er homofil og har funnet kjærligheten i utlandet med en utenlandsk statsborger, tilbyr likevel ambassaden i Berlin, Haag, Lisboa og Madrid vielser for dere. To homofile norske statsborgere kan gifte seg i ambassaden i Brussel, Budapest, København eller Paris.
Bare i helt særskilte tilfeller kan andre personer gjennomføre vielser. En slektning av brudeparet kan for eksempel oppnevnes av norske myndigheter til å foreta vielsen. En særskilt vigsler kan bare oppnevnes når det er behov for det, for eksempel fordi vielsen skal avholdes et sted langt unna sivilisasjonen. En særskilt vigsler har rett til å gjennomføre vigsler i 4 år av gangen.
Før seremonien starter vil vigsleren (1) kontrollere at brudeparet har oppfylt de materielle vilkårene til ekteskapet. Dette foregår vanligvis ved at vigsleren mottar prøvingen som skattekontoret har gjennomført. Vigsleren har ingen plikt til å foreta kontroll av ekteskapsvilkårene selv. Men hvis vigsleren er i tvil om vilkårene er oppfylt, for eksempel der presten er i tvil om brudgommen har evne til å forstå hva ekteskapet vil innebære, kan vigsleren utsette vielsen og kreve at brudeparet skaffer bevis for at vilkåret om rettslig handleevne er oppfylt. Er vigsleren kjent med at det foreligger en ekteskapshindring skal vigsleren ikke foreta vielsen. Videre stilles det som krav at brudeparet er til stede under vielsen, og minst (2) to vitner skal overvære vielsen. Vanligvis vil forloverne til brudeparet kunne benyttes som vitner. Selve formen for hvordan ekteskapet skal inngås er det tros- eller livssynssamfunnet selv som bidrar med. Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet må imidlertid godkjenne vigselsformen til organisasjonen. Mens begge er til stede skal brudeparet (3) erklære at de ønsker å gifte seg med hverandre. Deretter vil vigsleren (4) erklære dem for ektefolk.
Det kan oppstå tilfeller etter at et ekteskap er inngått som kan gjøre det ugyldig. Dersom (1) fremgangsmåten ved vielsen ikke er fulgt, eller ekteskapet er inngått (2) uten gyldig prøvingsattest, er ekteskapet ugyldig. I begge tilfeller anses ekteskapet for ikke å være inngått, og trenger ikke å konstateres ved dom. Brudeparet slipper med andre ord å gå gjennom en skilsmisse for å ”fjerne” ekteskapet.
Bare ved helt spesielle tilfeller kan ekteskapet likevel godkjennes selv om de materielle og formelle vilkårene er brutt. Et ekteskap er også ugyldig hvis presten i Den norske kirke (3) ikke har fulgt liturgien som er fastsatt av Kirkemøte. Dette kom på dagsorden da Stortinget skulle lage en felles ekteskapslov for ekteskap og det som tidligere het partnerskap. Liturgien – altså ritualene som foregår ved gudstjenesten i kirken – hadde ikke tatt høyde for at likekjønnede kunne gifte seg. Frem til Kirkemøte fikk endret liturgien til å omfavne likekjønnede ekteskap, ville homofile ekteskap i Den norske kirke være ugyldig. 30. januar 2017 ble det det vedtatt en ny liturgi som gav homofile lov til å gifte seg i kirken.
Til slutt kan (4) tvangsekteskap gi grunnlag for ugyldighet. Dette følger også av reglene om ugyldighet etter avtaleloven siden avtaler inngått med tvang er ugyldige. Stortinget ønsket likevel å implementere regelen i ekteskapsloven som en signaleffekt til Norges ståsted om tvangsekteskap. Tvangsekteskap inngått med fysisk eller psykisk tvang er omfattet av regelverket uavhengig av hvem det er som har utøvd tvangen. Ugyldighet til tvangsekteskap må fremmes senest 6 måneder etter at personen har blitt fri for tvangen (relativ frist), men ikke senere enn 5 år etter at ekteskapet ble inngått (absolutt frist). Er ikke fristene overholdt må personen søke om skilsmisse. Seks måneders-regelen gjelder også for vigsler som er foretatt når en eller begge manglet rettslig handleevne. Hvis du gifter deg i ruspåvirket tilstand og angrer deg etterpå, bør du fremme krav om ugyldighet før 6 måneder har gått.