Dersom det utenkelige skulle skje, altså at dere velger å skille dere, vil alle eiendeler måtte deles. Det kalles å gjennomføre et skifte. Et skifte kan gjennomføres på 2 måter. Det absolutt mest vanlige er å gjennomføre et (1) privat skifte. Over 90 % av alle skilsmisser benytter privat skifte. Her vil ektefellene selv ordne med deling av formue og eiendeler. Hvis det er noen spørsmål med skifte som ektefellene selv ikke kan løse, kan de gjennomføre et (2) offentlig skifte. Da er det tingretten som foretar delingen etter reglene i skifteloven. Domstolen vil kartlegge hvilke problemer som har oppstått mellom dere, og gjøre seg opp en formening om hvordan disse kan løses. Retten oppnevner videre en bobestyrer, vanligvis en advokat, som gjennomfører det praktiske arbeidet med boet. Avslutningsvis når domstolen har kommet med en avgjørelse om hvordan boet skal fordeles, gjennomføres det en utlodning. Domstolen setter opp en regnskapsmessig oppstilling over ektefellenes formue og gjeld og fordeler boet mellom dem. Det er likevel viktig å understreke at dere har fullstendig avtalefrihet både ved privat og offentlig skifte. Hvis dere ønsker en annen fordeling enn den tingretten har skissert, kan dere gjøre det.
Når skal deling skje?
Vanligvis gjennomføres deling av formue og gjeld når ektefellene (1) skiller seg eller hvis en av ektefellene (2) går bort. Det er også andre tilfeller som gir adgang til at deling skal skje. Hvis dere har tatt ut begjæring om (3) separasjon vil dere allerede på separasjonstidspunktet kunne dele formue og eiendeler mellom dere. Det samme er tilfellet hvis dere i en (4) ektepakt har angitt et tidspunkt for når deling skal gjennomføres. Deling skal naturligvis også gjennomføres hvis (5) domstolene har kommet frem til at ekteskapet deres er ugyldig, enten om det skyldes at de materielle eller formelle vilkårene ved ekteskap ikke er oppfylt. Til slutt kan det oppstå svært uheldige forhold som gjør at deling må skje fordi en av dem ikke har ivaretatt økonomien til familien. Hvis domstolene kommer frem til at en av ektefellen har (6) ”vanskjøttet” økonomien sin på en slik måte at familien er i alvorlig fare for å miste felles bolig, kan de avgjøre at ektefellene må gjennomføre deling. Det kreves at den ene ektefellen har latt økonomien sin gå over styr på grunn av klanderverdige forhold.
Hvilket tidspunkt skal vi legge til grunn for hvilken formue og gjeld som skal inngå i boet?
Alt dere eide da begjæringen om separasjon eller skilsmisse ble sendt inn til Statsforvalteren er det som skal deles mellom dere. Hvis den andre ektefellen har tatt opp gjeld etter at skilsmissebevillingen ble sendt inn, skal ikke gjelden inngå i skilsmisseboet. Skjæringstidspunktet for når formue og eiendeler skal inn i et bo er vanligvis rimelig greit å fastsette. Det er likevel noen litt bisarre tvilstilfeller som må helt opp til Høyesterett for å få en avklaring. Hva hvis ektefellen din vinner i lotto omtrent samtidig som dere skal skille dere?
Høyesterett har talt | Lotteridommen (Rt. 1978 s. 1327)
Mandag 1. Juli 1974 møtte ektefellene i mekling for å se om de kunne redde ekteskapet. Der kom de frem til at de begge ønsket å skille seg. På torsdag flyttet kona ut av huset. Dagen før – onsdag – endte mannen opp med å vinne en bil i et billotteri. Det oppstod en krangel mellom ektefellene om hvem som eide bilen. Skulle mannen eie bilen alene, eller sammen med kona? Høyesterett kom frem til at samlivet ikke ble oppløst på mandag da ektefellene kom frem til at de ønsket å skille seg. Samlivsbruddet må ha markert seg med en klar atskillelse. Med andre ord må ektefellene ha gjort noe aktivt for å bekrefte at de ønsket skilsmisse, slik som ved å flytte fra hverandre. Siden kona ikke flyttet ut før dagen etter at mannen vant bilen, eide de den sammen.