Noen avtaler mellom ektefeller må inngås på en spesiell måte for å være gyldig. Disse er kjent som ektepakter. Avtaler som krever en ektepakt griper inn i ektefellenes fordeling av formue. Det er viktig at slike avtaler er gjort på en bestemt måte for at de skal ha rettsvern overfor utenforstående som ønsker å ta del i innholdet. Se for deg at du gir bort huset ditt til ektefellen din. Arvinger som bare arver etter deg, eller kreditorer som ønsker å få igjen pengene sine, vil ikke synes noe særlig om at du har gitt bort en bolig med store verdier til ektefellen din. For at ektefellen din skal kunne beskytte seg mot arvingene og kreditorene dine, må overføringen av boligen ha rettsvern. Det er her ektepakten kommer inn. Den bidrar med en helt spesiell beskyttelse fordi 3 særegne hensyn oppfylles:
1. Legitimitet – Retten din er legitimert utad mot tredjeparter som kreditorer.
2. Notoritet – Retten din er kontrollerbar fordi avtalen er gjort skriftlig med to vitner.
3. Publisitet – Retten din er tinglyst slik at utenforstående kan ha innsyn i avtalen.
De gangene du gjennomfører store kjøp, slik ved kjøp av en bolig, må de samme tre vilkårene være oppfylt for at du skal være beskyttet mot andre som mener de har rett på eiendelen. Det kan være personen som solgte deg boligen faktisk ikke eide huset. Personen brøt seg inn i boligen mens eieren var på ferie, la ut huset på finn.no og solgte deg det. Dagen etter kjøpet kommer den reelle eieren tilbake og oppdager at du har flyttet inn i huset. Hvem er det som har rett på huset? Er det den reelle eieren eller du som har betalt flere millioner kroner til en fremmed som har stukket av med pengene? Det er helt avhengig av hvem det er som har vernet seg mot utenforstående. Dette er et problem vi skal gå mer i dybden av i rollen som nabo her. Et stikkord du kan ta med deg på veien er huskeregelen om først i tid, best i rett. Det samme vernet som huset trengte for å beskytte seg mot inntrengere, trenger også de spesielle avtalene du gjennomfører med ektefellen din. Det er dette rettsvernet som ektepakten tilbyr.
Hvordan inngår jeg en ektepakt?
For at en ektepakt skal være gyldig, må avtalen oppfylle strenge formkrav. Først og fremst må avtalen gjøres (1) skriftlig. Når ektepakten inngås mellom deg og ektefellen din, må i tillegg (2) to vitner overvære seansen. Formålet bak begge disse vilkårene er å sikre at ektepakten kan kontrolleres og etterprøves (notoritet). Vitnene må være godkjent av begge ektefellene, være myndig og ved sine fulle fem. De må videre være til stede samtidig, vite at det er en ektepakt som inngås, og til slutt skrive under ektepakten sammen med ektefellene. Ektefellene kan enten skrive under samtidig som vitnene, eller bare vedkjenne seg underskriften mens vitnene er til stede. I motsetning til liknende avtaler ved arv, er det tillatt at ektepakten inngås til fordel for bare en av ektefellene. Du kan med andre gi bort boligen din i en ektepakt uten at avtalen automatisk er ugyldig. Hvis en av ektefellene er umyndig eller har fått oppnevnt en hjelpeverge, må vergen samtykke til ektepakten.
Skal avtalen være gyldig mellom partene må formkravene ovenfor være oppfylt. Hvis et av kravene ikke er fulgt, kan ikke avtalen gjøres gjeldende. For at avtalen skal være vernet mot kreditorer som ønsker å ta del i avtalen, må ektepakten tinglyses i Brønnøysundregisteret. Dette sikrer at hensynene til legitimitet og publisitet oppfylles fordi andre kan få innsyn i avtalen deres. Nå som hensynene til legitimitet, notoritet og publisitet er oppfylt, er formuen deres trygt fordelt til en av dere.
Hvilke avtaler krever en ektepakt?
Hovedregelen ved en skilsmisse er at alt dere har eid under ekteskapet skal likedeles. Dere får med andre ord halvparten hver. Noen verdier kan dere utelate fra likedelingen. Dette er vanligvis eiendeler som dere hadde før ekteskapet ble inngått, men kan også være midler dere har anskaffet senere. Slike eiendeler kan dere skjevdele. Likedeling og skjevdeling skjer automatisk. Hvis dere ønsker at formuen skal fordeles på en annen måte må dere avtale dette under ekteskapet. Det er gjerne avtaler som endrer formuesordningen mellom dere, altså når en eiendel går fra å eies av den ene til den andre, som krever en ektepakt. Vi så for eksempel at noen (ektepakt 1:) gaver må inngås ved en ektepakt. Det samme gjelder disse delingsmetodene: Avtale om
Ektepakt 2: særeie
Ektepakt 3: ikke å skjevdele
Ektepakt 4: rett til uskifte med særeie
Ektepakt 5: deling av felleseie
krever en ektepakt. Hvis det er inngått en ektepakt om delingsmetodene ovenfor, kan de bare endres eller fjernes med en ny ektepakt.
Kan en ektepakt være ugyldig?
En ektepakt følger helt vanlige regler for ugyldighet. Disse har vi gjennomgått i rollen som forbruker her. Dersom ektepakten er ugyldig etter de vanlige ugyldighetsreglene, anses avtalen for aldri å ha eksistert. Har ektefellen din truet deg til å inngå en ektepakt om at bilen skal inngå i hans eller hennes særeie, er avtalen ugyldig. Bilen vil gå tilbake til å være en del av deres felleseie. I tillegg til de vanlige ugyldighetsreglene kan en ektepakt være ugyldig hvis avtalen er urimelig. Hvis ektepakten er urimelig, vil du få tilkjent et beløp som veier opp for ubalansen som har oppstått i avtalen. Det skal veldig mye til å gjøre en avtale urimelig. Ektefellene har frihet til å avtale absolutt hva som helst om hvordan formue og eiendeler skal fordeles dem imellom. Det er bare dersom det etter en totalvurdering av avtalens innhold, inngåelse, partenes stilling, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig at en avtale kan anses å være urimelig. Som forarbeidene så forbilledlig sier det: Urimelighet er et “ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å påberope”. Med andre ord er det svært sjeldent domstolene gir ektefeller en kompensasjon fordi ektepakten er urimelig.
La oss se nærmere på delingsmetodene dere kan avtale med en ektepakt.