Hvordan behandles søknaden min om skilsmisse?
Når du har sendt inn en begjæring om separasjon eller har gjennomgått et samlivsbrudd, vil du enten få tilbud om frivillig mekling eller bli innkalt til tvungen mekling. Tidligere var det et krav om at alle måtte gjennom en tvungen mekling. I dag baseres det meste på frivillighet. Mekling er likevel tvungen hvis dere har barn under 16 år. De som gjennomgår en skilsmisse på grunn av overgrep, tvangsekteskap, bigami eller incestuøse ekteskap er ikke påkrevd tvungen mekling. Formålet med meklingen er tredelt:
1. Hvor skal barna bo fast?
2. Hvem skal ha samværsrett med barna?
3. Skal foreldrene ha delt foreldreansvar?
Som vi skal komme tilbake til under kapitlet om rollen som foreldre, er det helt sentrale i en slik mekling å komme frem til en ordning som er til barnets beste.
I praksis vil du og ektefellen din bli innkalt til et (1) meklingsmøte av Statsforvalteren. Meklingen foregår på et av Bufdirs familievernkontorer eller hos en ekstern mekler (f.eks. en prest). Hvis dere har barn sammen som er under 16 år, er det obligatorisk at dere begge møter opp til første time. Etter gjennomført obligatorisk time vil dere få utstedt en (2) meklingsattest som dere må legge ved separasjons- eller skilsmissebegjæringen. Uten en gyldig meklingsattest vil domstolene avvise saken. Dere får tilbud om 7 gratis timer med mekling. Det stilles ikke noe krav til at dere må bli enige under meklingen. Målet med meklingen er likevel at ektefellene skal komme frem til en skriftlig (3) samværsavtale som svarer på de tre spørsmålene ovenfor. Blir ikke ektefellene enige er det (4) domstolene som må avgjøre hva som er barnets beste.
Har barnet krav på å bli hørt i en mekling?
Barn har et grunnlovsfestet krav til å bli hørt i saker som angår dem, og det skal legges vekt på det barnet mener. Det er ingen nedre grense i hvor gammel et barn må være før de kan bli hørt i samværssaker, men barnets mening skal tillegges mer vekt ut fra alder og utvikling. Det kan ikke forventes at en treåring skal ha dyptgående meninger om hvem han eller hun vil bo fast hos. Men den kan ha dannet seg en oppfatning av hvem som skal følge han eller hun til barnehagen. Et barn har rett, men ingen plikt til å uttale seg i en mekling. Du som forelder må likevel legge til rette for at barnet kan komme med sine synspunkter i saken. Bufdir anbefaler alle barn som ønsker det til å delta i en meklingsprosess. Ønsker ikke barnet å uttale seg er det viktig at dere som foreldre respekterer denne avgjørelsen. Mekleren vil snakke med barnet, sikre at barnet blir hørt og at meningene til barnet blir tatt hensyn til.