Dersom du har formue eller eiendeler som klart kan føres tilbake til midler som du enten hadde med deg inn i ekteskapet eller som du senere har anskaffet, kan verdien av disse skjevdeles. Dette er en verdiregel. Det vil si at det bare er verdien av eiendeler som kan skjevdeles, ikke eiendelen som sådan. Hvis du for eksempel eier en hytte, er det verdien av hytta med fratrekk for gjeld som du kan skjevdele. I praksis vil det ikke ha særlig stor betydning. Selv om det er verdien av hytta du skjevdeler, er det vanligvis hytta som eiendel du tar med deg inn i skjevdelingsboet. Etter dagens ekteskapslovgivning er dette en normalordning. Det vil si at hvis du skiller deg har du krav på å kunne skjevdele formue og eiendeler som du eide før ekteskapet ble inngått, eller som du senere har anskaffet, for eksempel gjennom arv eller gaver. Det var likevel ikke gitt. Av alle regler som ble diskutert før 1993-loven ble vedtatt, ble det kranglet mest om regelen for skjevdeling. Mindretallet mente at skjevdeling burde være en unntaksregel som bare kunne anvendes hvis likedeling gav et ”urimelig” resultat. Flertallet på sin side mente det ville gi mest mulig rettferdig fordeling at ektefellene kunne holde midler utenfor felleseie. Med 5 mot 4 stemmer fikk skjevdeling gjennomslag som normalordning.
Når kan jeg skjevdele formue og eiendeler?
Først og fremst er skjevdeling noe du må kreve. Du har rett, men ingen plikt til å skjevdele midler. Videre må du ha verdier som du kan holde utenfor delingen. 2 vilkår må oppfylles for at du kan holde en verdi utenfor likedelingsboet: En verdi kan holdes utenfor delingen hvis den (1) klart (2) kan føres tilbake til midler før ekteskapet ble inngått eller som du senere har anskaffet. Verdien du skal skjevdele må klart kunne regnes som din. Det vil si at det må være langt mer enn 50 % sannsynlig at eiendelen eller formuen er din for at du skal kunne skjevdele den. I tillegg ligger bevisbyrden på deg. Det er du som må legge frem bevis, for eksempel i form av kvitteringer eller tinglysningsdokumenter, som viser at eiendelen er din. I tillegg må verdien kunne føres tilbake til skjevdelingsposten. Hvis du selger hytta du eide før dere giftet dere, må du kunne konstatere at pengene du fikk for den har en forbindelse med skjevdelingsposten som er hytta. Klarer du ikke å vise at pengene har en direkte forbindelse til hytta, vil du ikke kunne skjevdele pengene. Det samme gjelder hvis du kjøper noe annet for pengene, for eksempel et annet feriested. Du kan også skjevdele avkastningen fra midler du kan skjevdele. Hvis du selger hytta og putter pengene i et aksjefond, kan du skjevdele pengene du tjener ved å ha de i fondet.
Hva skjer hvis skjevdelingsmidlene enten øker eller synker i verdi?
Som hovedregel er det nåverdien av formue og eiendeler du kan skjevdele. I praksis vil dette være verdien inne på bankkontoen ved formue, eller det du kan få ved å selge eiendelen din på verditidspunktet. Hvis verdien synker er det fortsatt omsetningsverdien du vil kunne skjevdele ved skilsmisse. Litt annerledes stiller det seg hvis verdien på skjevdelingsmidlet har økt. Hvilke verdier du kan skjevdele vil avhenge av hvorfor verdien har økt. Hvis verdien har økt fordi (1) markedet vil betale mer for hytta i dag enn for 50 år siden, er det fortsatt omsetningsverdien av hytta du kan skjevdele. Men hvis verdiøkningen til hytta henger sammen med at dere har (2) restaurert den med likedelingsmidler, kan ikke verdiøkningen skjevdeles. Er vedlikehold eller påkostninger finansiert med skjevdelingsmidler kan du likevel skjevdele verdiøkningen.
Noe mer komplisert blir det hvis eiendelen som skal skjevdeles er tatt opp ved bruk av lån. Dette kan best forklares ved å vise hvordan Høyesterett løste problemet i denne dommen:
Høyesterett har talt | Lånefinansieringsdommen (Rt. 2002 s. 1596)
Noen år før de giftet seg hadde mannen kjøpt boligen de bodde i. Deler av huset var finansiert med lån, og da ektefellene skilte seg ble det et spørsmål om mannen kunne skjevdele hele verdistigningen til huset, eller bare en andel av verdistigningen som ikke var lånefinansiert. Da ekteskapet ble inngått i oktober 1991 var huset taksert til 1,9 millioner kroner, der 982 252 kroner av dette var lånefinansiert. Gjelden utgjorde 51,7 % av eiendommens verdi. Verdien av huset hadde steget til 2,95 millioner kroner da Høyesterett fikk saken i 2002. Frem til saken kom opp for Høyesterett, hadde jussen 2 løsninger på problemet:
Løsning 1: Mannen får skjevdelt huset etter fradrag for gjelden. Han sitter igjen med hele verdistigningen. Siden partene ikke var enige om verdien av huset ved skilsmisse, bruker vi taksten i 2002 for å belyse hvordan utregningene skal gjøres:
2 950 000 – 1 900 000 = 1 050 000
Løsning 2: Mannen kan få skjevdelt en forholdsmessig del av huset som ikke er lånefinansiert. Han sitter igjen med en andel av verdistigningen:
Prosentandel:
(1 900 000 – 982 252) / 1 900 000 = 48,3 %
Verdistigning:
1 050 000 x 48,3 % = 507 150
Høyesterett mente at loven ikke hadde et klart svar på hvilken av løsningene som skulle brukes. De bygget derfor svaret sitt på hva som er formålet med skjevdeling: Ektefellene skal kunne holde eiendeler utenfor delingen som klart kan føres tilbake til midler de eide før ekteskapet. Hvis mannen kan skjevdele hele verdistigningen, vil han skjevdele en større verdi enn den han brakte med seg inn i ekteskapet. I tillegg vil et lån vanligvis betjenes av begge ektefellene, enten ved faktisk nedbetaling eller ved annen innsats som indirekte er med på å nedbetale lånet. Det vil være høyst urimelig overfor den andre ektefellen om mannen fikk lov til å skjevdele hele verdistigningen. Høyesterett kom frem til at mannen bare kunne skjevdele en andel av verdistigningen som ikke var lånefinansiert. Mannen fikk derfor lov til å skjevdele 48,3 % av verdistigningen. I vårt eksempel tilsvarer det 507 150 kroner.
Til slutt kan du ikke inkludere verdistigningen i skjevdelingsboet hvis du har brukt skjevdelingsmidlene til å nedbetale et lån. Hvis du for eksempel bruker 200 000 kroner av arven din til å nedbetale lånet på huset deres, har du rett til å skjevdele arvebeløpet, men ikke en andel av verdistigningen på boligen.
3 helt spesielle unntakstilfeller
I noen helt spesielle unntakstilfeller kan retten din til å skjevdele enten utvides eller innskrenkes. Begge er svært snevre unntak som bare i helt sjeldne tilfeller kan gjøres gjeldende.
Unntak 1: Utvidet skjevdelingsrett
Hvis sterke grunner taler for det kan du få rett til å skjevdele midler som er felleseie. Bakgrunnen for unntaksregelen er at ektefeller i noen tilfeller kan ha midler som er låst til et selskap. Hvis likedeling skal gjennomføres krever dette at midlene i selskapet må inngå i likedelingsboet. Dette kan gjøre det vanskelig for den ene ektefellen å fortsette driften. For å tilpasse seg den ene ektefellens situasjon, har lovgiver sagt at ektefellen i helt spesielle tilfeller kan skjevdele midler som egentlig tilhører felleseiet. Et krav om å skjevdele felleseie skal mer til enn å tillate innskrenket skjevdelingsrett.
Unntak 2: Innskrenket skjevdelingsrett
Dersom skjevdeling fører til et åpenbart urimelig resultat, kan retten din til å skjevdele fjernes enten helt eller delvis. Dette er også en svært snever unntaksregel og kan bare benyttes ved helt spesielle omstendigheter. Det helt sentrale i vurderingen av om skjevdeling kan gi et åpenbart urimelig resultat, er om ektefellenes økonomiske situasjon og fremtidsutsikter blir betydelig svekket om det tillates skjevdeling. Det er flere momenter som kan legges til grunn i denne vurderingen. Først og fremst vil (1) ekteskapets varighet og innsats for familien være av betydning. Ekteskapets varighet vil bare ha betydning i denne vurderingen om ekteskapet har vært langt. Høyesterett har for eksempel sagt at man ikke kan innskrenke skjevdelingsretten selv der ekteskapet har vart i 10 år. Ved utregningen av ekteskapets varighet skal man også regne med de årene ektefellene var samboere før de giftet seg. Videre skal det legges vekt på (2) når du mottok arv eller gave som du ønsker å skjevdele. Hvis du mottok arven fra foreldrene dine like før dere tok ut skilsmissebegjæring, taler dette mot at retten din til å skjevdele kan innskrenkes. Hvis arven ble mottatt tidlig i ekteskapet, er dette et moment som taler for at skjevdelingsretten din kan innskrenkes. Til slutt skal det legges vekt på om (3) forskjellen i økonomien til ektefellene fører til et åpenbart urimelig resultat hvis skjevdeling tillates. Dersom ektefellen din har store økonomiske midler som skal skjevdeles, og dette fører til at likedelingspotten blir svært redusert, kan det tale for at skjevdelingsretten til ektefellen din bør innskrenkes. Det må likevel presiseres igjen at dette er en svært snever unntaksregel. Det skal veldig mye til for at skjevdelingsretten deres kan innskrenkes.
Unntak 3: Gjenoppta samlivet etter separasjon
Allerede ved separasjon kan dere dele formue og eiendeler mellom dere. I noen helt spesielle tilfeller kan det skje at dere gjenopptar samlivet selv om dere har fordelt midlene ved et skifteoppgjør. Hvis dere likevel skulle bestemme dere for å gjennomføre skilsmissen, vil all formue og eiendeler du fikk ved den første delingen – enten om du mottok de ved likedeling, skjevdeling eller særeie – tilhøre deg som skjevdelingsmidler. Dette vil gjøre det lettere for dere å gjennomføre skifteoppgjøret på ny.