Ektefellene har som hovedregel fri råderett over formue og eiendeler de har tatt med inn i ekteskapet eller som de anskaffer seg mens de er gift. Det er likevel ikke alle eiendeler som ektefellene har fri råderett over. Lovgiver har valgt å begrense råderetten over felles bolig, vanlig innbo og eiendeler som er til felles bruk.
Begrensning 1: Felles bolig
Det ville vært litt rart om ektefellen som eier huset deres plutselig bestemmer seg for å selge det uten at du har blitt forespurt. Ektefellen kan ikke selge eller leie bort felles bolig, deler av eiendommen eller andre boliger på eiendommen til felles bolig uten skriftlig samtykke fra deg. Det samme gjelder hvis ektefellen skal bruke felles bolig som pant, enten for å ta opp lån eller for at kreditor skal sikre inntekt fra forfalt gjeld. Det er likevel ikke alle rettslige disposisjoner som ektefellen trenger å innhente ditt samtykke til. Ektefellen som eier felles bolig kan faktisk rive ned huset og til og med sette fyr på det uten ditt samtykke. Sistnevnte er overraskende nok ikke alltid straffbart heller. Det skal vi se nærmere på i en redegjørelse nedenfor. Ektefellen kan uten samtykke også bygge et hus på eiendommen sin, og gjøre endringer på eiendommen som ikke endrer dets ”karakter”. Ektefellen kan for eksempel plante blomster i hagen uten ditt samtykke. Men hvis ektefellen finner på å selge hagen deres til naboen, kreves det at du er med på denne avgjørelsen. Det er ikke helt klart om en sekundærbolig omfattes av samme begrensninger som en bolig der dere har fast tilholdssted. Det virker likevel rimelig klart at du må innhente skriftlig samtykke om du ønsker å selge, pantsette eller leie bort en bolig, hytte eller feriehus som brukes til langt mer enn vanlige ferier.
Høyesterett har talt | Påtenningsdommen (Rt. 1974 s. 424)
Midt på lyse dagen hadde en mann i beruset og deprimert tilstand helt sprit eller solarolje utover gulvet i stua for så å tenne på med fyrstikker eller en glødende sigarettstump. For ordens skyld var det ingen andre hjemme enn ham selv. Påtalemyndigheten tiltalte mannen for skadeverk og uforsiktig atferd med gjenstander som kan være egnet til skade andre. Mannen ble dømt for uforsiktig atferd men ble frifunnet av Høyesterett for skadeverk fordi huset var hans alene. Straffelovens regler om skadeverk retter seg mot tilfeller der man ødelegger gjenstander som helt eller delvis tilhører en annen. Høyesterett mente det var å utvide regelen om den også skulle omfatte eiendeler som ektefellen selv hadde brakt inn i felleseiet og som tilhører hans eller hennes rådighetsdel. Slik formuen er fordelt i et ekteskap kan ikke straffelovens regler om skadeverk benyttes hvis du ødelegger ting som er i din egen rådighet. Mannen ble derfor frifunnet for å ha tent på huset sitt.
Begrensning 2: Vanlig innbo
Ektefellen kan heller ikke selge, pantsette eller leie bort vanlig innbo i felles bolig eller gjenstander som er til bestemt bruk for barna, uten ditt samtykke. Ved vanlig innbo kreves det ikke skriftlig samtykke. Det holder at ektefellen har innhentet muntlig samtykke fra deg. Vanlig innbo er eiendeler som er en naturlig del av huset, slik som en sofa, spisebord, TV, oppvaskmaskin eller kjøleskap. Hobbygjenstander og mer kostbare antikviteter og kunstverk faller utenfor definisjonen av vanlig innbo. Hvor skillet går mellom vanlig innbo og spesielle eiendeler er ikke alltid enkelt å fastsette i praksis. Grensen vil vanligvis avhenge av ektefellenes økonomiske situasjon. En designersofa til 50 000 kroner vil i et vanlig hjem grense mot å være en kostbar gjenstand fremfor et vanlig innbo.
Begrensning 3: Eiendeler til felles personlig bruk
Eiendeler som er til felles personlig bruk kan heller ikke selges, pantsettes eller leies bort uten ditt samtykke. Dette kan for eksempel være eiendeler som bil, båt eller sykkel som brukes av dere begge.
Hva skjer hvis ektefellen ikke har innhentet samtykket mitt?
Hvis ektefellen ikke har innhentet samtykke fra deg da felles bolig eller vanlig innbo ble solgt, leid bort eller pantsatt, kan du gå til domstolene å kreve å få eiendelen tilbake. Dette må du gjøre innen 6 måneder etter at du fikk kunnskap om ektefellens handlinger (relativ frist), men ikke senere enn 1 år etter at eiendelen ble solgt, leid bort eller pantsatt (absolutt frist). Hvis det gjelder salg av felles bolig må du fremme kravet innen 1 år etter at eiendommen ble tinglyst i Brønnøysundregisteret. Det lar seg ikke alltid gjøre å kreve eiendelen tilbake. Domstolene kan i noen sjeldne tilfeller godta at eiendelen er blitt solgt uten ditt samtykke. Hvis det ikke var noen ”rimelig grunn” for deg til å nekte samtykke, vil salget bli godtatt selv om du ikke har samtykket til dette. Eiendelen kan heller ikke returneres hvis vi har å gjøre med et såkalt godtroerverv. Hvis personen som ektefellen solgte huset til var i god tro om at ektefellen kunne selge huset uten din tillatelse, vil personen overta huset. For at kjøperen kan være i god tro må personen ha hatt rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde lov til å selge huset. Reglene om godtroerverv kan du lese mer om i rollen som nabo her.