Det er likevel en grunn til at ekteskapsloven har såpass utførlige regler om hvordan deling av formue skal skje ved en skilsmisse. Det er ikke til å legge skjul på at det krangles mye mellom ektefeller som skal skille seg. Vi leser stadig i tabloidene om innbitte skilsmisseoppgjør. Derfor er det godt at ekteskapsloven kan gi veiledning om hvordan deling skal gjennomføres. Som vi skal se nedenfor er hovedregelen at formue og eiendeler likedeles mellom ektefellene. Det kan likevel gjøres unntak fra likedelingen. Som vi allerede har redegjort for kan dere avtale at noen eiendeler eller deler av formuen skal være i særeie hos den ene, eller at eiendeler kan unnlates å bli skjevdelt. Hvis dere ikke har avtalt noe om hvordan delingen skal foregå, bidrar ekteskapsloven med unntak fra likedelingsprinsippet. Vi skal gi deg en innføring i unntakene:
Unntak 1: Skjevdeling – Noen midler kan holdes utenfor delingen
Unntak 2: Forloddskrav – Helt spesielle eiendeler kan holdes utenfor delingen
Unntak 3: Kompensasjon – Krav på penger fra den andre om du har økt verdien på særeie
Unntak 4: Særregler ved enkelte eiendeler – Felles bolig og innbo
Hovedregelen i loven: Likedeling
Som hovedregel skal alt dere eier deles likt mellom dere. Dette er en standard som er lik i alle nordiske land, og bygger på prinsippet om likedeling. Formålet med regelen om likedeling er å utjevne verdiene i et ekteskap etter innsats, ikke ut fra egne midler. Det vil si at arbeid i hjemmet skal likestilles med å tjene penger ved annet arbeid. Ved likedeling skal ektefellenes samlede formue inngå i et felleseie. All formue og eiendeler som ikke skal skjevdeles eller tas ut forlodds, deles likt mellom dere. Det er likevel ikke bruttoformuen som deles, men nettoformuen. Før felleseiet kan likedeles må dere trekke fra gjelden som dere enten hefter for alene eller sammen. I praksis foregår dette ved at dere finner verdier i boet som tilsvarer gjelden til hver enkelt eller som dere har sammen med den andre. Det er særlig 3 gjeldstilfeller som dukker opp:
1. Dere er felles ansvarlig for all gjeld
Hvis dere begge er ansvarlig for all gjelden til husholdningen, vil likedelingen være nokså ukomplisert. Her gjør dere bare fradrag for andelen av gjelden som faller på hver enkelt, og fordeler formue og eiendeler etter fradraget.
Se for deg at dere har verdier på til sammen 5 millioner kroner. Av aktiva på 5 millioner kroner er 2 millioner av dem anskaffet med lån. Ektefellen din er ansvarlig for 75 % av gjelden, mens du er ansvarlig for de resterende 25 prosentene. Det er særlig 2 måter vi kan tenke oss at felleseiet kan fordeles. Selv om begge metodene virker logisk, er en av dem riktig mens den andre er feil:
Feil: I regnestykket som er feil har dere ansvaret for gjelden som tilfaller dere, men bruker begge ektefellenes felleseie til å nedbetale det. Midlene på 5 millioner kroner likedeles, slik at 2,5 millioner fordeles likt mellom ektefellene. Av gjelden på 2 millioner kroner er du bare ansvarlig for 500 000 kroner av det. Den gjelden går til fradrag for din halvdel, som gjør at du sitter igjen med 2 millioner kroner i netto formue.
Riktig: I regnestykket som er riktig får dere fradrag for gjelden deres før formue og eiendeler går inn i boet. Det vil si at du kan bruke midler som egentlig skulle vært likedelt med ektefellen din til å betale gjeld du har utestående. Ektefellen din som har mer gjeld enn deg får fullt fradrag for sin gjeld før eiendelene går inn i boet. Du får også fullt fradrag for gjeld, men fordi du har mindre gjeld enn ektefellen din sitter du igjen med 1 million kroner mindre enn hvis dere kunne lagt til grunn det andre regnestykket. Dette er fordi ekteskapsloven fordeler verdier etter innsats, ikke ut fra egne midler. Noen vil si at dette er fordelen med likedeling fordi den ikke forskjellsbehandler pengeinnsats foran arbeidsinnsats, mens andre vil mene at formuen burde fordeles ut fra egne midler. Her er det viktig å poengtere at fordelingsfriheten gjør at dere fritt kan velge det andre regnestykket.
2. Ektefellene har bare formue som er felleseie
Hvis dere bare har felleseie, altså at ingen eiendeler eller formue skal hverken skjevdeles eller inngå i et særeie, vil fordelingen skje på tilsvarende måte som i regnestykket over.
3. Ektefellene har midler som skal skjevdeles eller som inngår i et særeie
Dersom dere har verdier som skal skjevdeles eller som inngår i et særeie får dere fortsatt full fradragsrett på gjeld som er tatt opp på eiendeler som er i (1) felleseie. Dere vil ikke kunne få fradrag på gjeld som er tatt opp på formue som skal (2) skjevdeles eller som inngår i et (3) særeie. Det samme gjelder eiendeler som dere kan ta ut (4) forlodds, altså eiendeler av personlig karakter som klær eller sportsutstyr. Det gis heller ikke fradrag på gjeld som er tatt opp ved såkalt (5) ”utilbørlig atferd”. Hvis ektefellen din gambler bort penger på nettpoker som er tatt opp ved lån, er ikke du ansvarlig for denne gjelden. Da kan heller ikke gjelden gå til fradrag på midler som skal likedeles.
Det vil likevel kunne oppstå tilfeller der ektefellen din kan få fradrag for gjeld som er tatt opp på disse eiendelene. Hvis den totale verdien av skjevdelings- og særeiemidlene ikke kan dekke gjelden på eiendelene som holdes utenfor deling, kan ektefellen bruke midler som egentlig skulle vært likedelt til å dekke gjeldsposten. Se for deg at du var en av dem som var med på ”hypen” med kryptovaluta julen 2017. Du var helt sikker på at du skulle gjøre en god investering så du tok opp 200 000 kroner i lån for å kjøpe Bitcoin. Dette er en investering du ønsker å skjevdele når du tar ut separasjon året etter. Da viser det seg at verdien på Bitcoin har halvert seg. Nå som verdien av investeringen din bare er verdt 100 000 kroner, har du ikke lenger midler i skjevdelingspotten som kan dekke lånet i banken. I dette tilfellet kan du ta midler som inngår i felleseie for å dekke gjelden du ikke kan betjene.
For (6) annen gjeld, altså gjeld som ikke inngår i felleseie eller som du ikke holder utenfor delingen, kan du kreve å få fradrag for en forholdsmessig del av gjelden. Annen gjeld kan være studielån, forbrukslån eller skattegjeld. Hva som er en forholdsmessig del regnes ut med denne formelen:
La oss se på et konkret eksempel som kan illustrere formelen over. Du og din ektefelle har netto likedelingsmidler på 2 millioner kroner. I tillegg har du 1 million kroner i formue som skal skjevdeles, hvorav 400 000 kroner er tatt opp med lån. Du har ikke fått nedbetalt studielånet ditt og sitter igjen med 300 000 kroner som inngår i kategorien ”annen gjeld”. Med disse midlene kan du få følgende forholdsmessig fradrag på studielånet ditt som hentes fra midlene som skal likedeles:
Med et fradrag på 230 769 kroner av studielånet ditt, sitter du nå igjen med 69 231 kroner eksklusive renter som du må betale til Lånekassen.