Jussens gale verden

Før vi tar fatt på rollene i hverdagen, er det viktig at du er kjent med jussens grunnregler. Hva er juss, hvor oppstod det, og hvordan er rettssystemet bygget opp? Det skal vi gi deg en oversikt over i jussens gale verden.

1. Hva er juss?

Enkelt fortalt er juss et sett med regler som er laget for å skape ro og orden i samfunnet. Uten lover og regler ville verden raskt utviklet seg til et sted fylt med kaos. Nøyaktig hvordan vi velger å regulere samfunnet er forskjellig fra land til land, men på et overordnet plan skiller vi vanligvis mellom 3 juridiske systemer:

Det finnes likevel mange avarter av disse rettssystemene. Særlig i Afrika og Asia har mange land (4) blandede rettssystemer, med litt sivilrett, fellesrett eller sedvanerett i seg. I tillegg har (5) jøder og muslimer sine egne rettssystemer, kjent som henholdsvis halakha og sharia. Nedenfor har ved lagt ved et verdenskart fra nettstedet chartsbin, som viser hvilke rettssystemer alle verdens land bruker:

Selv innad i rettssystemene er det store forskjeller mellom landene. I sivilretten bygger mange land sitt rettssystem på den tyske modellen, mens andre følger den franske. Norge følger på sin side den nordiske modellen, sammen med Sverige, Finland, Danmark og Island. Forskjellene illustreres godt i hvor detaljregulerte rettssystemene er. Den nordiske modellen har for eksempel færre lover og forskrifter enn den franske modellen (NRK, 2019):

Selv om Norge tilhører sivilretten, er ikke dommer og sedvaner ubetydelige. Det betyr bare at loven er viktigste kilde til hva som er rett og galt.

2. Jussens opprinnelse

Jussens opprinnelse er tett knyttet opp til utviklingen av sivilisasjoner. De første tegnene til et samfunn styrt av rettsregler er oldtidens Egypt så langt tilbake som år 3000 før Kristus (f.Kr.). Dagens rettssystem stammer i hovedsak fra romerretten, som hadde sin storhetstid fra det romerske kongedømme så sin opprinnelse i år 753 f.Kr. til det romerske keiserriket fikk sitt fall med delingen av Romerriket i år 395 etter Kristus (e.Kr.). En av de mest kjente lovene fra Romerriket er den myteomspunne tolvtavleloven, som sies å være selve fundamentet for oppbygningen av romerretten og dens forståelse av rettferdighet, likhet og straff.

I Norge startet dagens rettsutvikling med landskapslovene i middelalderen. De gjaldt for et geografisk betinget område med Gulatingsloven på Vestlandet, Frostatingsloven i Trøndelag, Eidsivatingsloven for Innlandet nord for Viken, og Borgartingsloven i Viken. De ble erstattet av landsloven til Magnus Lagabøte i 1274, som ble den første loven i Norge som skulle gjelde for hele landet. Den ble oppdatert 330 år senere i Christian IVs Norske Lov fra 1604, og igjen i 1687 med Kong Christian Vs Norske Lov. Deler av denne loven er fortsatt gjeldende i dag – deriblant hjørnesteinene i avtaleretten om formfrihet og avtalefrihet og avtalers bindende virkning ved inngåelse. Siden loven er Norges eldste som fortsatt gjelder, er det årsaken til at årstallet 1687 står trykket på forsiden og langs bokryggen til Norges lover, ledsaget av årstallet boken ble gitt ut.

3. Maktfordelingsprinsippet

For å forstå rettssystemet, må vi vite noe om hvordan samfunnet vårt fungerer. De fleste demokratiske land er i dag bygget opp av maktfordelingsprinsippet som den franske filosofen og forfatteren Charles Montesquieu lanserte i 1748. I stedet for at hele makten skal ligge hos den utøvende makt – altså Kongen eller Regjeringen – skal den fordeles mellom tre uavhengige organer:

  1. Den lovgivende makt: Stortinget lager lover og regler til samfunnet
  2. Den utøvende makt: Regjeringen utøver reglene som Stortinget har bestemt
  3. Den dømmende makt: Domstolene dømmer etter reglene som Stortinget har bestemt

Maktfordelingsprinsippet illustreres gjerne med en trekant som fordeler makten seg imellom, slik Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) har gjort i denne flotte illustrasjonen:I dag gjelder fortsatt prinsippet om maktfordeling, men siden Norge innførte negativ parlamentarisme gradvis fra 1884 – altså at Regjeringen styrer til Stortinget sier noe annet – er ikke organene lenger helt uavhengige av hverandre. Det er i dette økosystemet at jussen fungerer som et virkemiddel til å skape ro og orden i samfunnet.

Visste du at …

… Norge og Norden er best på rettssikkerhet i verden?

I 2020 kom Norge på andreplass i den globale Rule of Law-indeksen. Det er en årlig indeks laget av World Justice Project (WJP), som måler befolkningens opplevelse av rettssikkerhet i landet de bor i. Vi ble bare slått av Danmark. De fire første landene i kåringen var land fra Norden. Her er listene over topp 10 og bunn 10 fra 2020 (maks score på 1.0):

4. Jussens oppbygning

Jussen er bygget opp av et hierarkisk system, der viktigste kilde til hva som er rett og galt er øverst i pyramiden. Det er stor uenighet blant jurister om hvilken rekkefølge rettskildene skal stå i. I hver enkelt sak må rettskildene veies ut fra deres:

  1. Relevans: Hva slags status har rettskilden sammenliknet med andre rettskilder?
  2. Slutning: Hva slags veiledning kan rettskilden gi i den aktuelle saken?
  3. Vekt: Hva slags gjennomslagskraft har rettskilden hvis innholdet i den krasjer med andre rettskilder som sier noe annet?

Men i hovedtrekk er det denne rekkefølgen som det virker å være mest enighet om:

Dersom loven sier en ting, og sedvanen sier noe annet, er det loven som har forrang. Men det er ikke alltid slik. En Høyesterettsdom kan for eksempel skape presedens over loven, altså at innholdet i dommen er bindende for fremtidige saker. I tillegg har jussen laget 5 spesialregler for hva som skjer dersom lover krasjer med hverandre:

  1. Lex superior: Grunnloven går foran andre lover, og loven går foran forskrifter
  2. Lex posterior: En ny lov går foran eldre lover
  3. Lex specialis: En spesiallov går foran generelle lovverk
  4. Folkeretten: Norske lover og regler går foran reglene i folkeretten
  5. Like regler: Like regler på samme trinnhøyde skal alle anvendes så langt det lar seg gjøre

5. Jussens todeling

I hverdagen vil de fleste ikke se så mye til jussens oppbygning. Rettssystemet er en maskin som er usynlig når den fungerer knirkefritt. Den kommer bare til syne ved systemsvikt, slik som i NAV-skandalen fra 2019. Men én grunnleggende inndeling av jussen er likevel synlig for folk flest, nemlig jussens todeling i privatrett og offentlig rett:

Nå som vi har gitt deg en introduksjon til jussens gale verden, er du godt rustet til å ta fatt på dine roller i hverdagen. La oss hoppe i det sammen!