Noen begrensninger på eiendommen din er så fundamentale at alle kan dra nytte av dem. De er kjent som allemannsrett, og gir enhver person rett til en samling av rettigheter. Formålet med allemannsretten er å sikre at alle kan ta del i naturen på like vilkår, og bevare friluftslivet som en helsefremmende og miljøvennlig fritidsaktivitet. Før vi går inn på hvilke rettigheter du har etter friluftsloven, må vi skille mellom hva som er innmark og utmark på eiendommen din:
- Innmark: Gårdsplassen, hustomten (den mer private sonen rundt boligen), dyrket mark, udyrket mark som er gjerdet inn eller ligger i dyrket mark, engslått, kulturbeite, skogplantefelt eller liknende områder hvor allmenn ferdsel er til utilbørlig fortrengsel for deg
- Utmark: Alle områder som ikke er innmark
Det er nemlig slik at allemannsretten gir andre lov til å bruke eiendommen din litt annerledes ut fra om det skjer på innmark eller utmark. På innmark – altså den mer ”intime” delen av eiendommen din – har allmennheten ganske få rettigheter:
- Ferdselsrett: Enhver har lov til å ferdes til fots om vinteren når marken er frosset eller snølagt. Det er ikke lov mellom 30. april og 14. oktober.
- Ferdsel på vei eller sti: Ferdsel til fots, sykkel eller på hest kan skje hele året, så lenge du ikke passerer gjennom gårdsplass eller over hustomten. Denne ferdselsretten kan forbys av kommunen eller eieren.
- Rasting og telting: Rasting, sole seg, telting eller liknende kan bare gjøres hvis eieren eller brukeren av eiendommen samtykker til det.
I utmark har allmennheten mange flere rettigheter:
- Ferdselsrett: Enhver kan ferdes til fots hele året.
- Ferdsel med bil eller hest: Her er det litt ulike regler ut fra hvor ferdselen foregår:
- Privat vei: Eieren kan forby kjøring og parkering. Det er bare hvis lovgivningen krever adgang for allmennheten at eieren ikke har lov til å forby bruk av privat vei.
- Offentlig vei: Tillatt å kjøre og parkere bil, campingvogn, bobil eller liknende.
- Utmark: Forbudt å ferdes med for eksempel snøscooter eller firhjuling, men kommunen kan gi tillatelse til det på visse steder.
- Ferdsel med båt: Enhver har fri ferdsel til sjøs og over isbelagt sjø. I en innsjø som er eid av private eiere, har du bare lov til å bruke robåt eller seilbåt uten motor.
- Plukking: Enhver kan plukke nøtter som skal spises på stedet, og ellers plukke blomster, planter, bær, vill sopp og rotter av ville urter for å ta med seg hjem.
- Molteplukking: I Nordland, Troms og Finnmark er molteplukking bare lov hvis det ikke er nedlagt uttrykkelig forbud mot det.
- Bading: Enhver har rett til å bade i sjøen eller i elven i utmark fra strand eller i båt, så lenge det er rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte.
- Landsetting og fortøyning av båt: Under ferdsel har enhver rett til å dra i land en båt på stranden. Ved bruk av kai eller brygge kreves det samtykke fra eieren.
- Rasting og telting: Rasting, sole seg, telting eller liknende kan gjøres, men pass på følgende:
- Rasting må ikke ødelegger ungskog eller skogsfelt
- Telting er ikke tillatt i mer enn to døgn av gangen uten samtykke. Samtykke kreves ikke hvis du telter oppe på et fjell eller fjernt fra bebyggelse.
- Telt kan ikke settes opp så nær bebodd hus eller hytte at det forstyrrer beboerne, og kan aldri være nærmere enn 150 meter unna bebyggelse.
- Stevner: Skirenn, orienteringsløp eller liknende stevner kan bare nektes hvis de vil medføre nevneverdig skade eller ulempe for eieren.
Hvis du skal ferdes på noen andres eiendom må du alltid opptre hensynsfullt og varsomt slik at du ikke er til skade eller ulempe for eieren, miljøet eller andre. Det er likevel ikke lov for eieren eller brukeren av eiendommen å prøve å forhindre eller stenge allemannsretten ved for eksempel å sette opp gjerder som gjør det vanskelig for folk å ferdes på utmarkseiendommen din. Det er heller ikke lov å sette opp skilt med forbud mot ferdsel, opphold, bading eller plukking.