Alle har rett til å bygge et gjerde rundt eiendommen sin. Dette er et helt grunnleggende prinsipp i naboretten, og går frem av grannegjerdeloven. Formålet med et gjerde kan være å markere hvor grensene til naboeiendommen går, gi ly mot vær og vind, skjerme mot innsyn fra nysgjerrige naboer, eller verne mot at mennesker og dyr ikke kan gå inn på eiendommen. Før du bygger et gjerde er det viktig at du ikke forhindrer andre i å benytte seg av allemannsretten på utmarkseiendommen din. Grannegjerdeloven setter opp 5 krav til gjerdet: Gjerdet skal

  1. ikke være farlig for folk eller husdyr
  2. ikke skjule eller ødelegge grensemerker
  3. settes på grenselinjen mellom eiendommen til deg og naboen
  4. vedlikeholdes
  5. Standardregel: Gjerdet kan ikke være til unødvendig eller urimelig ulempe for naboen

Hvis gjerdet må være bredt, kan det bare maksimalt gå 50 cm inn på naboeiendommen. Dette er særlig aktuelt for steingjerder eller hekker. Opprettholdes ikke kravene, kan naboen kreve at du flytter eller retter gjerdet. Er det uforholdsmessig dyrt eller vanskelig å sette gjerdet på grenselinjen mellom eiendommene, kan gjerdet stå på naboeiendommen mot en kompensasjon. Dette kan likevel bare gjøres om det ikke er praktisk mulig for deg å sette gjerdet lenger inn på eiendommen din.


Gjerdeplikt

I noen tilfeller kan gjerdet være til fordel for begge naboene. Det kan for eksempel være at gjerdet har en funksjon for dere begge ved at det markerer nabogrensene. Da skal naboen være med på å dekke utgiftene og vedlikeholdskostnadene sammen med deg. Det kalles å gi naboen en gjerdeplikt.

Ett vilkår må likevel være oppfylt: Den samlede fordelen for naboen ved å ha gjerdet, må være større enn kostnaden til å betale og vedlikeholde det. Hvis gjerdet er av stor betydning for naboen, er det rimelig sikkert at han eller hun skal være med å betale for det. Der det er litt mer uklart skal fordelene til naboen omgjøres til kroner og øre, og veies opp mot kostnadene. Fordelene til naboen kan være alt fra at gjerdet øker verdien av eiendommen til at det er estetisk pent å se på. Er det en såkalt nettofordel for naboen – altså at fordelene er større enn kostnadene – skal han eller hun være med å betale for gjerdet. Det er likevel ikke lov å kreve gjerdeplikt for naboen hvis det skal bygges rundt hytta som befinner seg i en annens utmarkseiendom. I noen tilfeller kan det også være aktuelt for dere å skjevdele gjerdeutgiftene ved at du for eksempel dekker mer av utgiftene enn naboen. Det er aktuelt hvis du ønsker å bygge et særdeles fint gjerde, mens naboen egentlig bare ønsker et vanlig gjerde for å markere grenselinjen. Hvis et vanlig gjerde koster 1 000 kroner per meter, mens ditt fasjonable gjerde har en meterkostnad på 2 500 kroner, må du alene stå for de 1 500 kronene som overstiger den vanlige gjerdekostnaden.