Reglene om hvilke rettigheter og plikter naboer har til hverandre finner du i naboloven (grannelova). For å kunne benytte reglene i naboloven, må personen som plager deg med bråk eller annet ubehag karakteriseres som en nabo. Kan du ikke kalle personen for en nabo, kan du heller ikke påberope deg naboreglene overfor ham eller henne. 2 vilkår må være oppfylt for at personen kan være naboen din:
- Han eller hun må bo på en annen eiendom, og
- Ha tilknytning til eiendommen din på en eller annen måte.
Skaden eller ulempen som personen utsetter deg for, må altså skje fra en annen eiendom enn din egen. Det er uten betydning om eieren av eiendommen er private eiere, eller tilhører en offentlig instans. Kommunehuset i bygda er fortsatt en nabo selv om det ikke er noen som bor der. Leietakeren som du leier ut kjellerleiligheten din til, eller andre som bor i et borettslag eller er sameiere, er ikke naboer etter naboloven. Oppstår det et problem i disse relasjonene er det følgende lover som gjelder:
- Leietaker – Husleieloven, som er redegjort for her
- Borettslag – Borettslagsloven, beboere må også følge vedtekter og husordensregler
- Sameiere – Sameieloven, beboere må også følge vedtekter og husordensregler
I tillegg til at eiendommene må være atskilte, må den også ha en viss tilknytning til eiendommen din. Naturlig nok vil eiendommen ved siden av deg være nært nok tilknyttet til at du kan kalle de som bor der for naboene dine.
Men hva om de som plager deg bor på andre siden av jorda? Kan du fortsatt kalle dem for naboene dine?
Ja, sier naboloven. Så lenge personen som bor i Australia – og ut fra sitt virke på eiendommen sin der nede – skader eller bidrar med annen ulempe som rammer eiendommen din, kan du karakterisere dem som naboer. Se for deg at du hver dag blir utsatt for støy fra fly som flyr fra Kingsford Smith internasjonale lufthavn i Sydney til Gardermoen. I teorien kan du anlegge sak mot Sydney-flyplassen om at de utsetter deg og eiendommen din for uforholdsmessig mye støy. Rent praktisk kan søksmål over landegrensene være komplisert, men det er ikke noe i veien for at du kan saksøke utenlandske aktører som driver virksomhet i Norge. Flystøy i seg selv er heller ikke et tenkt tilfelle. Fire av de viktigste høyesterettsdommene innenfor naboretten dreier seg om nettopp flystøy. Sakene ble anlagt mot flyplassene i Bodø (1973), på Fornebu (1974), Flesland (1977) og Gardermoen (2006).