Løsningsrett er en tredje begrensning andre kan ha på eiendommen din. Den inntreffer hvis du for eksempel skal selge boligen din eller går bort og arven skal fordeles etter deg. Da kan noen ha en rett til å kjøpe boligen din til en fastsatt pris eller takst. Ved salg av bolig er dette en forkjøpsrett. Det er flere måter en slik forkjøpsrett kan anskaffes. Det kan for eksempel være en del av avtalen som du har med sameiet du bor i. Det mest kjente eksemplet på en slik sameieordning er OBOS, som gir medlemmene sine forkjøpsrett i OBOS-leiligheter. Avtaleberettiget forkjøpsrett, slik som den OBOS tilbyr, må tinglyses for å ha rettsvern. Er ikke forkjøpsretten tinglyst, vil ikke OBOS-medlemmet kunne kreve å få kjøpt eiendommen foran den som vant budrunden. Hvis forkjøpsretten tilhører deg som person, har den en varighet på 25 år. Følger forkjøpsretten boligen har den ikke noen maksimal tidsbegrensning. Andre har ikke mulighet til å gjøre forkjøpsretten sin gjeldende hvis boligen din overføres til nære slektninger. Dette kan være ektefellen din, barn eller barnebarn, eller andre som har tilhørt husstanden de siste to årene.
Lovbestemt forkjøpsrett har rettsvern selv om den ikke er tinglyst.
Dette gjelder for eksempel odelsrett. Odelsretten er en rettighet barna dine har hvis du eier en bondegård. Den dagen du går bort eller ønsker å gi fra deg gården mens du fortsatt er i live, har barna rett til å overta eiendommen. Odelsretten og åsetesretten er grunnlovsfestet, og har til formål å sikre at jordbrukseiendommen forblir i familiens eie etter at gårdbrukeren har gått bort.
Det stilles 2 vilkår for at en bondegård er regnet som såkalt odlingsjord, og dermed gir barna odelsrett:
- Størrelse: Størrelsen på jordbruket må enten være
- over 35 dekar (35 000 m2): Fulldyrket eller overflatedyrket jord
- over 500 dekar (500 000 m2): Produktivt skogareal
- Tid: Vært i familiens eie sammenhengende i 20 år
Tidligere var det også et krav om at eiendommen måtte kunne brukes til landbruksdrift. Det ble så mye krangel om hva som lå i dette begrepet at Stortinget valgte å fjerne vilkåret 1. juli 2009. I dag er det størrelsen på jordbruks- og skogsarealet som er det helt avgjørende.
Odelsretten har en helt bestemt prioritetsrekkefølge:
Barna til personen som er odel – altså den som eier gården – skal arve odelsretten etter ham eller henne. Eldre barn går foran yngre, uansett kjønn og om barnet er født før eller etter 1965 (dette var tidligere et viktig skille som ble opphevet i 2009). Dette skal tolkes helt bokstavelig. Har du for eksempel tvillinger, er det den førstefødte av disse som får odelsretten på gården. Det er slektslinjen til det eldste barnet som får odelsretten etter ham eller henne. Gir eldstemann avkall på odelsretten før overtakelse, går den til et av dine andre barn på prioritetslisten. Adoptivbarn kan også overta odelsretten på gården, og vil gå inn i odelsrekkefølgen på adopsjonstidspunktet. Barn som tilhører ektefellen som ikke er odel, har ikke odelsrett i gården. Men hvis barnet adopteres av odelen vil den gå inn i odelsrekkefølgen ut fra når det ble født, ikke ut fra selve adopsjonstidspunktet. Har du ikke barn, kan du selge eller testamentere bort gården til hvem du vil. Tidligere kunne barna til søsknene dine overta gården hvis du ikke etterlot deg noen barn. Denne odelsretten ble fjernet 1. januar 2014.
Den som overtar eiendommen har plikt til å bosette seg på gården innen ett år, og har boplikt på gården i minst fem år. Etter at du har overtatt gården må du innen ett år ta stilling til om du vil drive gården selv, eller leie bort jordbruksarealet til noen andre. Velger du å ta på deg driften av gården selv, har du driveplikt for hele eierperioden. Ønsker du ikke å drive gården selv, må jordbruksarealet leies bort til noen andre. Leieren har en driveplikt på 10 år. Reglene om bo- og driveplikt var tidligere en del av odelsloven, men ble i 2009 flyttet til konsesjonsloven (boplikt) og jordloven (driveplikt).
Det er viktig å understreke at odelsretten bare gir eiendomsrett i gården, ikke redskapene, husdyrene eller annet løsøre som tilhører eiendommen. Det er heller ikke slik at personen med odelsrett i gården overtar den gratis. Gården skal selges til odelstakst. Dette skal gjenspeile prisen som gården hadde blitt solgt for om den hadde blitt lagt ut på finn.no. Dette er litt annerledes om gården blir overtatt av barna dine etter at du har gått bort. De vil i tillegg ha åsetesrett over eiendommen. Det vil si at etter din død kan barnet med odelsrett overta gården til åsetestakst, som er langt gunstigere enn odelstaksten. Denne prisen skal fastsettes skjønnsmessig og skal ta høyde for at den som overtar gården skal ha råd til å drive den etterpå. Litt enkelt forklart kan man si at barna dine må betale:
odelstakst når du er i live, åsetestakst etter din død.
Det er bare selve eiendommen som skal selges til odels- eller åsetestakst. Innbo, redskaper, husdyr og annet løsøre kan du gi bort i testament eller selge til hvilken pris du måtte ønske.