Når eiendommen din blir oppført – enten om du er den første personen som bor på et nytt sted eller om eiendommen blir fraskilt en annens eiendom – sier matrikkelloven at det må gjennomføres en oppmåling. Da kommer det en landmåler hjem til deg som måler grensene mellom hvor grensene til naboen skal gå. Disse vil bli oppført på et kart som du tinglyser i grunnboken og registrerer i matrikkelen. Det er bare hvis du og naboen din er enige om hvor grensene mellom eiendommene skal gå, at dere slipper oppmåling fra myndighetene.

I dag overtar man vanligvis en eiendom som allerede er oppmålt. Du kjøper for eksempel et hus fra noen som allerede har gjennomført oppmåling av grensene med naboen. Da kan det oppstå krangler om hvor grensene ble satt. Det er særlig 3 grenser du og naboen din kan krangle om: Grensen

  1. land,
  2. i vassdrag,
  3. i sjøen.

Hvis det krangles om grenser på land, skal grensen gå der de er varig og tydelig merket. I praksis har man merket tomtegrensene med pinner som er satt ned i bakken. Hvis det er usikkerhet om hvor grensene er fastsatt, skal det gjennomføres en bevisvurdering om hvor grensen går. Dette kan bestå i private eller offentlige dokumenter som sier noe om hvor det ble avtalt at grensene skulle gå. I tillegg vil fysisk påviselige ting som grensemerker, gjerder, bygninger og andre ting kunne gi en viss indikasjon om hvor grensene går. I vassdrag – altså elver eller bekker – innsjøer eller saltvannssjøer skal grensene fastsettes etter vassdragsloven. På samme måte som ved grenser på land, skal grensen gå der naboene har avtalt at den skal være. Om det ikke er fastsatt noen grense i elven eller sjøen, kan det også følge av hevd og alder tids bruk. Det vil si at du over tid har brukt området på en slik måte at grensen bør fastsettes på et bestemt sted. Reglene for hevd og alders tids bruk er blitt utførlig gjennomgått her. Hvis det hverken foreligger en avtale mellom naboene, eller langvarig bruk som tilsier at grenser bør gå på et bestemt sted, skal nabogrensen i elven eller i sjøen trekkes på en av 2 måter hvis eiendommene ligger på hver sin side av vannet:

  1. ”Djupålen”: Det dypeste punktet i elven eller sjøen.
  2. Midtpunktet: Elven eller sjøen har en lang bunn. Grensen går på midten av den flate bunnen.

Ligger eiendommene på samme side av elven eller sjøen, skal grensen i vannet trekkes der det er like langt til begge eiendommene. Målingen skal skje når vannstanden er lavest, eller ved middels høy vannstand i saltvannssjøer. Det er rimelig greit å sette denne grensen i vannet når eiendommene har en lang og rett strandkant. Da er det bare å sette en horisontal strek på kartet ut i elven eller sjøen. Litt vanskeligere blir det hvis strandkanten er mer uberegnelig. Så lenge dere passer på at vanngrensen går der det er like langt til begge eiendommene, bør oppmålingen gå greit.