Før naboen kan sette i verk tiltak som kan være til skade eller ulempe for deg, må de sende ut et nabovarsel. Dette er mest aktuelt hvis det skal gjennomføres graving eller bygging på eiendommen, men varsel må alltid gis så lenge tiltaket kan være til skade eller ulempe for naboene. Blir du utvilsomt rammet av tiltaket til naboen, skal du varsles personlig. Det er ikke noe krav til at varslet skal gis skriftlig. Så lenge naboen gir deg tilstrekkelig med informasjon om hva tiltaket innebærer, holder det at nabovarslet gis muntlig. Er det ikke mulig for naboen å finne deg, eller det er uvisst hvor mange som vil bli rammet av tiltaket til naboen, skal det sendes ut nabovarsel i minst ett blad eller en lokalavis som blir lest på stedet som rammes. Naboen må likevel gjøre alt de kan for å gi et personlig varsel til dem som uten tvil blir rammet av tiltaket.
Er du eller de andre naboene uenige i tiltaket som skal gjennomføres, kan dere kreve at domstolene på forhånd avgjør om gravingen eller byggingen bryter med naboloven. Både grunneier og naboene kan forlange at domstolene benytter såkalt naboskjønn. Grunneieren kan be om dette når som helst, mens naboene har en frist på å kreve naboskjønn innen 4 uker etter de mottok nabovarslet. Gravingen eller byggeprosjektet til naboen vil stanses midlertidig frem til domstolene har kommet med en avgjørelse i saken. Det er viktig å påpeke at naboskjønn ikke gjennomføres som en vanlig sivilsak. Prosessen er forenklet og likner mer på hvordan saker løses i forliksrådet enn i sivile rettssaker. Dette illustreres av at prosessreglene er hjemlet i skjønnsprosessloven, ikke i tvisteloven, som er reglene andre sivile retterganger må følge. Dommerne har derfor større rom til å forhandle frem en løsning som alle partene kan enes om. Domstolene kan ende på ett av 3 mulige utfall:
- Tiltaket er forbudt: Naboen må permanent stanse byggeprosjektet
- Tiltaket tillates, men på visse betingelser eller med endringer i byggeplanene
- Tiltaket er tillatt: Naboen kan gjenoppta byggeprosjektet