Ofte er det noen helt spesifikke ting med naboen som plager deg. Dette har loven prøvd å ta hensyn til, og bidrar med 6 spesialregler til hvordan du skal håndtere plagsomme ting fra naboen i hverdagen. La oss starte med verstingen: Trær.
Spesialregel 1: Trær og hekker
Konfliktrådet mottar om lag 500 nabokrangler i året. Av disse står krangler om trær i en særstilling. Trær har en tendens til å stå i veien, enten for utsikten eller ved å skygge for sola. Gamle trær kan også utgjøre en særskilt fare ved at de kan falle ned på boliger eller over naboeiendommen. Noen kan i tillegg oppleve pollenplager ved spesielle typer trær, og ikke minst bli særdeles irritert over å måtte rake løv fra naboens trær som faller inn på eiendommen sin. Så hva kan du gjøre med plagsomme trær fra naboen?
Naboloven opererer med 2 typetilfeller for trær avhengig av hvor treet står:
- Trær som går inn på eiendommen din
- Trær som står for nære eiendommen din
Hvis treet til naboen går inn på eiendommen din, og det er til skade eller ulempe for deg ved at det for eksempel skygger for sola eller ødelegger utsikten din, har du rett til å kutte og skjære på greiner eller deler av stammen som er på din eiendom. Før du begynner å ta deg til rette med å kutte ned greiner, må du varsle naboen om tiltakene dine. Du har ikke lov til å kutte eller skjære i trær som fungerer som grensemerker mellom eiendommene, såkalt merketrær. Det er samme er tilfellet for skogstrær, så lenge du har skog på begge sider av eiendommen. Står treet for nære huset ditt, hagen din, tunet eller annen dyrket jord, og det er til skade eller ulempe for deg at det står der, har du rett til å hugge det ned eller beskjære det. Det er likevel ikke slik at du bare kan hugge ned trær på eiendommen til naboen som er plagsomme for deg. Ytterligere 2 vilkår må oppfylles før du kan gjøre noe med treet:
- ⅓-regelen: 9 meter høyt tre, kan stå 3 meter unna eiendommen din
- Naboen har ikke noen spesiell interesse av å beholde treet
Du har bare lov til å hugge ned eller beskjære trær som står nærmere eiendommen din enn ⅓–regelen. Det vil si at et tre som er 9 meter høyt, ikke kan stå nærmere enn 3 meter unna eiendommendin. Står det for eksempel 2,5 meter unna huset eller hagen din, kan du hugge det ned hvis det er plagsomt for deg. Men hvis naboen er glad i treet – noe de ofte er når nabokrangelen står på som verst – har du ikke lov til å hugge det ned eller beskjære det. Naboen må likevel ha enn viss objektiv forklaring på hvorfor han eller hun ønsker å ha treet stående, men både økonomiske så vel som ikke-økonomiske hensyn godtas. Naboen kan for eksempel mene at treet har et praktisk formål ved at det gir ly for nordavinden, eller at det er så pent å se på at de nærmest har forelsket seg i det. Når slike ikke-økonomiske hensyn kan vektlegges, er det ikke rart at nabokrangler kan strekke seg ut i tid, og oppnå et særdeles høyt konfliktnivå. Loven har i tillegg en særregel for hekker. En hekk kan ikke være høyere enn 2 meter. Er det høyere enn dette har du rett til å ”frisere” det ned til det er innenfor to meters grensen. Fungerer hekken som et gjerde, gjelder reglene for gjerder.
Spesialregel 2: Takdrypp og snøras
Naboen har ikke lov til å bygge hus eller anneks så nære eiendommen din at takdrypp og snøras kan falle ned på eiendommen din. Vilkåret om at særtilfellene må være til skade og ulempe for deg, gjelder fortsatt.
Spesialregel 3: Vindusåpning eller døråpning
Det er heller ikke lov for naboen din å bygge hus eller anneks så nære eiendommen din at vindusåpningen eller døråpningen er nærmere enn 1,25 meter fra eiendommen din.
Spesialregel 4: Graving, bygging eller sprengning
Det er ikke lov for hverken eier eller leier av naboeiendommen å sette i gang graving, bygging, sprengning eller liknende tiltak uten at de har tatt nødvendige forholdsregler for å unngå ras, risting, steinsprut, lufttrykk og andre bieffekter som kan ramme eiendommen din. Det holder ikke at naboen har satt i verk vanlige forholdsregler. Forholdsreglene må være spesifikt tilpasset det naboen skal foreta seg.
Spesialregel 5: Ulovlig plassering av hus og annet byggverk
Naboen kan ikke plassere huset sitt eller annet uthus helt eller delvis på din eiendom. En slik nabokrangel nådde forsiden av riksdekkende media i 2014. Da hadde en beboer på Nesøya kappet naboens uthus i to mens de var på ferie, fordi han mente bygget delvis stod plassert inne på hans eiendom. Dette er et klasseeksempel på hvordan du ikke skal løse nabokrangler. Om du ender opp i en liknende nabokrangel selv, skal du gå til domstolene å kreve at huset blir fjernet eller rettet slik at det ikke lenger står på din eiendom. Det løser svært lite å ta loven i egne hender. Vil det koste naboen din veldig mye å fjerne eller rette bygget, og han eller hun ikke kan bebreides for feilen som har skjedd ved at de for eksempel trodde at huset ble plassert på sin egen eiendom, kan huset bestå mot at du får kompensasjon for dette.
Spesialregel 6: Helligdagsfreden
Til slutt skal naboene dine holde hviledagen hellig. Dette står ikke bare i de 10 bud i Bibelen, men også i helligdagsfredloven. På alle helligdager, enten
- vanlige søndager,
- andre røde dager i kalenderen, og
- påskeaften, pinseaften og julaften frem til kl. 16,
skal det være helligdagsfred. Det betyr at det ikke er tillatt å forstyrre andre med utilbørlig larm. Dette er i praksis et støyforbud. Det skal mye til før du kan be et støyende firma om å stoppe med bråket. Men om naboen drar frem gressklipperen eller motorsagen på en søndag i et ganske tettbebygd strøk, kan du enten be naboen om å stoppe med det, eller ringe politiet. Et brudd på helligdagsfreden kan straffes med bøter.