Ved siden av sykepenger tilbyr folketrygda 3 andre stønadsordninger til syke nordmenn:
Stønad 1 – Helsehjelp: Hvis du trenger hjelp til å ta vare på helsa di, kan du få dekket deler av utgiftene dine til lege, psykolog, tannlege eller andre helsefremmende tiltak. Det eneste du trenger å betale er egenandelen for timene dine opp til et utgiftstak for hvert kalenderår som bestemmes av myndighetene. Det vil si at hvis du bruker mer penger enn utgiftstaket, får du resten av timene gratis ut året, såkalt frikort.
Helsetjenestene er inndelt i 2 egenandelsgrupper med disse utgiftstakene for 2019:
Egenandelstak 1:
* Egenandel for undersøkelse og behandling på dagtid eller kveldstid
** Ordinær egenandel for behandling i 30 minutter til 1 time.
*** Standardsats er 2,50 kroner pr. kilometer. Kostgodtgjørelse er 225 kroner per døgn.
Overnattingsgodtgjørelse dekkes med inntil 580 kroner per døgn.
Egenandelstak 2:
* Tannleger har fri prisfastsetting. Det vil si at det varierer fra behandlingsform og tannlege hvor mye du får tilbakebetalt fra Helfo (organisasjon som refunderer utgifter ved helsebehandling) etter behandling. For tannlegebehandling i 2019 gjelder disse satsene for egenandel ved vanlige undersøkelser:
- Undersøkelse og diagnostikk hos allmennpraktiserende tannlege: 300 kroner
- Undersøkelse og diagnostikk hos spesialist: 395 kroner
- Omfattende undersøkelse og diagnostikk hos spesialist: 500 kroner
** Egenandel for undersøkelse inntil 30 minutter
Stønad 2 – Ekstrautgifter: Er du langvarig syk eller skadet har du rett til å få dekket ekstrautgiftene dine som følge av helseutfordringene, og utgifter til pleie og tilsyn. Du anses som langvarig syk eller skadet hvis varigheten på tilstanden din strekker seg over en periode på minst 2 til 3 år.
Oppstår det ekstrautgifter i forbindelse med sykdommen eller skaden din, har du rett til å motta en grunnstønad som skal dekke en av disse tiltakene:
Grunnstønaden utbetales bare hvis utgiftene dine overstiger minstebeløpet på 8 232 kroner hvert år (NAV, 2019). Slik ser satsene ut for 2019:
Hvilken stønadssats du får avhenger av hvilke utgifter du må ut med på grunn av sykdommen eller skaden din.
For personer som er så invalidiserende på grunn av sykdommen eller skaden at det er nødvendig med ekstra tilsyn eller pleie, har krav på hjelpestønad som skal dekke disse utgiftene. Hjelpestønaden gis bare til personer som mottar pleiehjelp på privaten, enten fra noen i familien, venner eller private hjemmesykepleiere. Du har bare rett til hjelpestønad hvis kostnaden for tilsyn og pleie overstiger stønadssatsen på 14 748 kroner i året, eller 1 229 kroner i måneden (NAV, 2019).
Det er ikke et krav at du faktisk betaler noen for pleiearbeidet. Det er lov å motta ubetalt arbeid fra familie og venner, og samtidig få utbetalt hjelpestønaden. Men omfanget av arbeidet som gjøres må være så omfattende at det ville kostet deg mer enn minstesatsen i hjelpestønaden hvis du skulle ha betalt noen for pleiearbeidet. I praksis vil du likevel måtte forvente å bli trukket litt i stønaden for pleiehjelpen fra familien eller venner, fordi det forventes en viss minsteinnsats fra de rundt deg.
Hvis hjelpestønaden gis til barn og unge under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det den vanlige hjelpestønaden dekker, kan de ha krav på forhøyet hjelpestønad, som har disse satsene for 2019:
Forhøyet hjelpestønad gis bare hvis personen under 18 år har bedre muligheter til å bli boende hjemme ved stønadsutbetalingen, fremfor å bli plassert på institusjon. I vurderingen av om det skal gis forhøyet hjelpestønad, legges det vekt på hvor mye din (1) fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt, hvor omfattende (2) pleieoppgaven og tilsynet er, hvor stort behov du har for (3) stimulering, opplæring og trening, og hvor mye (4) pleieoppgaven binder familien som gjør oppgaven. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i et rundskriv anslått at familien din må bruke minst 7 timer ekstra per uke på pleiehjelp før det er aktuelt å gi forhøyet hjelpestønad.
Du kan miste grunnstønaden eller hjelpestønaden hvis det har skjedd vesentlige endringer i livet ditt som gjør at det ikke lenger er nødvendig at du mottar penger fra NAV, eller det er aktuelt for NAV å redusere stønaden din til en annen sats. Ved fornyet hjelpestønad vil det automatisk tas en ny vurdering hvert tredje år for å se om vilkårene for stønadsutbetalingen fortsatt er oppfylt.
Stønad 3 – Begravelse: Denne stønadsordningen faller litt utenfor sykdomsdomenet, men siden den hører inn under sykdomskapitlet i folketrygdloven har vi valgt å plassere den her. For nordmenn med dårlig råd ytes det stønad til å dekke kostnadene for begravelsen deres, båretransport innad i Norge til begravelsessteder som er lengre enn 20 kilometer unna dødsstedet, og dekning av reiseutgifter for dødsfall utenfor Norge. Avdøde kan i 2019 få opptil 23 990 kroner i gravferdsstønad. Båretransport og reiseutgifter dekkes fullt ut så lenge kostnadene overstiger 10 % av full gravferdsstønad. Det må altså betales en egenandel på 2 399 kroner (2019). Resten dekkes av myndighetene.
Personer under 18 år som har gått bort vil alltid få full gravferdsstønad. For voksne nordmenn skal gravferdsstønaden avkortes med formuen deres og forsikringsbeløpet som utbetales som følge av dødsfallet.