Omstilling 2 – Arbeidsavklaringspenger: Er du arbeidsledig og uten mulighet til å jobbe fordi du er syk eller skadet, kan du ha rett til å motta 66 % av lønna i arbeidsavklaringspenger fra NAV. Det samme gjelder for deg som har en jobb, men som er langtidssyk eller skadet lengre enn du har rett til å motta sykepenger. Ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010, og erstattet tre tidligere ytelser i rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Nå skulle disse samles under en og samme paraply. Arbeidsavklaringspenger (AAP) har til formål å sikre inntekt til syke og skadede nordmenn som midlertidig er arbeidsuføre, men som har mulighet til å komme tilbake i fullt arbeid. Det skiller seg fra uføretrygd, som gis til personer som har varig nedsatt evne til å jobbe.
Arbeidsavklaringspenger gis til personer mellom 18 og 67 år som har fått nedsatt arbeidsevne med minst 50 %, og som har vesentlig sammenheng med sykdommen eller skaden. I vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt, skal det blant annet legges vekt på helse, alder, evnenivå, utdanning, yrkesbakgrunn og videre arbeidsmuligheter der det er rimelig at du tar jobb. Det bør for eksempel ikke kreves at du må flytte fra hjemstedet ditt for å finne deg en jobb. Samtidig er det noe NAV kan kreve av deg hvis de ut fra en helhetsvurdering kommer frem til at flytting er rimelig.
Størrelsen på arbeidsavklaringspengene beregnes enten ut fra lønna du hadde de siste 12 månedene før du du søkte om AAP, eller gjennomsnittslønna de siste 36 månedene hvis AAP-grunnlaget blir høyere. AAP-grunnlaget kan maks være på 6 ganger grunnbeløpet (2019: 599 148). Tjente du mer enn det maksimale AAP-grunnlaget i 2019, beregnes arbeidsavklaringspengene dine ut fra 599 148 kroner.
Full ytelse av arbeidsavklaringspenger betales som kjent med 66 % av lønna du hadde før du ble syk eller skadet, og utbetales for 5 dager i uken. Det er likevel innført en minstesats på 2 ganger grunnbeløpet (2019: 199 716 kroner). Det vil si at arbeidsavklaringspengene dine ville blitt oppjustert til 199 716 kroner i 2019 hvis 66 % av lønna ikke tilsvarte 2 G-grensen. Arbeidsavklaringspenger betales så lenge det er nødvendig, men ikke lengre enn maks 3 år. Stønadsperioden kan forlenges til maks 5 år hvis:
- du først etter en langvarig utredning kan begynne med medisinsk behandling,
- det ikke har vært mulig å kombinere medisinsk behandling med arbeidsrettede tiltak, eller
- du deltar på et opplæringstiltak som tilsier en lengre stønadsperiode enn tre år.
Dagsatsen beregnes ved å dele AAP-grunnlaget på 260 virkedager i året. Nedenfor har vi laget en liste over hvor mye arbeidsavklaringspenger som utbetales ved gitte inntektsgrupper:
Hvis Marit hadde gått på arbeidsavklaringspenger i 2019, ville dagsatsen hennes vært på 1 092 kroner:
Det tilsvarer en månedsinntekt på 23 666 kroner, og en årsinntekt på 283 951 kroner.
Ved utbetaling av arbeidsavklaringspenger stilles det krav til aktivitetsplikt. Det vil si at du må gjøre ditt for å prøve å komme tilbake til arbeid. Sammen med NAV vil det lages en aktivitetsplan der det for eksempel stilles krav til at du mottar medisinsk behandling for sykdommen eller skaden din hvis du trenger det, deltar på arbeidsrettede tiltak, eller får annen oppfølgning fra NAV som tar sikte på å skaffe deg eller få deg tilbake i jobb. Har du en jobb samtidig som du mottar arbeidsavklaringspenger, kan du trappe opp arbeidsinnsatsen din etter sykdoms- eller skadeperioden frem til du er så arbeidsfør at du kan gå tilbake i full jobb. Ellers har du den samme meldeplikten som ved utbetaling av dagpenger.
I tillegg til reglene over, har arbeidsavklaringspenger flere spesialregler. Det er ikke plass på denne nettsiden til å gjennomgå dem alle, men her er de 4 viktigste:
- Unge uføre: Nordmenn under 26 år får en minsteytelse på 2,44 ganger grunnbeløpet (2019: 239 659 kroner), i stedet for vanlig minstesats på 2 G.
- Yrkesskade: Har du fått nedsatt arbeidsevnen din på grunn av en yrkesskade, er kravet for å motta arbeidsavklaringspenger redusert til 30 % arbeidsuførhet, fremfor 50 % ved sykdom og andre skader.
- Student: Må du avbryte studiet ditt på grunn av nedsatt arbeidsevne ved sykdom eller skade, kan du ha rett til å motta arbeidsavklaringspenger frem til du gjenopptar studiet.
- Karensperiode: Har du mottatt arbeidsavklaringspenger ut den maksimale stønadsperioden på enten tre eller fem år, har du ikke rett til å motta ytterligere arbeidsavklaringspenger før det er gått 1 år. Det gjelder ikke hvis du er blitt alvorlig syk eller skadet.