Fattigdom er et vanskelig tema å snakke om. Det skyldes flere grunner. Først og fremst synes temaet å være tabubelagt. Dag Aakre, prest og tidligere daglig leder i Kirkens Bymisjon i Trondheim, traff spikeren på hodet i en kommentar om dette til Adresseavisen (11. desember 2013):
“Fattigdom i Norge er ofte forbundet med mangel på muligheter. Det dreier seg ofte om mennesker som får avskåret muligheten til å delta i det sosiale liv. De som rammes av denne type fattigdom opplever det som vanskelig å snakke om, fordi de oppfatter eget liv som mislykket.”
Det er med andre ord ikke enkelt å være fattig i verdens rikeste land. I tillegg er det vanskelig å definere hvem som er fattige. Det finnes for eksempel ingen offisiell fattigdomsgrense i Norge. På verdensbasis er det likevel vanlig å operere med 3 fattigdomsgrenser:[1]
- Ekstrem: Leve for under 1,9 dollar om dagen, altså litt over 17 kroner i 2019.
- Absolutt: Pengebeløpet som er nødvendig for å kjøpe inn grunnleggende ting som mat, klær og husly.
- Relativ: Mangler penger til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre.
I EU og i OECD-landene for øvrig er det gjerne den relative fattigdomsgrensen som benyttes. De har bestemt at folk er fattige hvis de har en inntekt lavere enn 50 (OECD) eller 60 % (EU) av medianinntekten i landet de bor i. I Norge er medianinntekten for alle husholdninger 510 000 kroner (SSB, 2017). Det vil si at en husholdning – altså et hjem med enten deg alene eller med deg og familien din – anses som fattig hvis de totalt hadde en inntekt under 255 000 eller 306 000 kroner i 2017.
Et problem med en slik definisjon av fattig er at den bare tar høyde for inntektsnivået til nordmenn. Fattigdomsbegrepet er ikke fullendt før den også tar høyde for utgiftene våre. Du kan vanskelig karakteriseres som fattig hvis inntekten din på 255 000 kroner dekker alle utgiftene til husholdningen din. Det er en av årsakene til at Norge velger å kartlegge såkalte lavinntektshusholdninger, fremfor å definere alle husholdninger under en viss medianinntekt som fattige. Lavinntektshusholdninger er hjem som har vanskeligheter med å få endene til å møtes. Statistikken har til formål å fange opp dem som er i risiko for havne under en relativ fattigdomsgrense, altså den opplevde fattigdommen for nordmenn i Norge. I dag opplever 6 % av nordmenn at de bor i en husholdning som har det vanskelig eller svært vanskelig med å få endene til å møtes (SSB, 2018). Dette er den mest utbredte betegnelsen på fattig i Norge. Andelen nordmenn som har det vanskelig med å få endene til å møtes har vært relativt stabil de siste årene. Samtidig er tallene en god del høyere blant noen grupper nordmenn enn andre (SSBs levekårsundersøkelse, 2009-2017):
Som vi ser av grafen sliter enslige forsørgere (18,3 %) og innvandrere fra Asia og Afrika (22,5 %) en god del mer med å få endene til å møtes enn resten av samfunnet.
Globalt er det mange land som sliter langt mer med fattigdom enn Norge. Over 700 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom, tilsvarende 10 % av verdens befolkning, samtidig som 4,7 milliarder mennesker tjener mindre enn 10 dollar om dagen, tilsvarende litt over 90 kroner i 2019. Nettstedet ourworldindata.org har laget en graf med tall hentet fra Verdensbanken som viser andelen av verdens befolkning som lever i ulike fattigdomsgrenser (2015):
Grafen er hentet fra nettstedet ourworldindata.org og artikkelen “Extreme poverty” av Max Roser og Esteban Ortiz-Ospina (2019).
Antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom er mer enn halvert siden 1980-tallet, men fortsatt lever ⅔ av verdens befolkningen med en daglig inntekt under 10 dollar. Verst er det for mange i afrikanske land (2015):
Tegningen er hentet fra nettstedet ourworldindata.org og artikkelen “Extreme poverty” av Max Roser og Esteban Ortiz-Ospina (2019). Tallene fra noen land er mangelfulle eller ikke helt oppdaterte. Statistikken for landene som er nevnt under er hentet fra disse årene: Madagaskar (2012), DR Kongo (2012), Malawi (2010) og Norge (2015).
Landet med flest innbyggere i ekstrem fattigdom er Madagaskar (77,6 %), tett etterfulgt av DR Kongo (77,1 %) og Malawi (71,4 %). Til sammenlikning lever 0,2 % av den norske befolkningen i ekstrem fattigdom.
Psst! Forskere ved FNs utviklingsprogram har utviklet en omfattende fattigdomsindeks som tar for seg mer enn bare innbyggernes inntekter og utgifter. Multidimensional Poverty Indeks – eller MPI – vekter ti ulike indikatorer innen kategoriene helse, utdanning og levestandard. Med denne målestokken regnes 1,3 milliarder mennesker som flerdimensjonalt fattige, altså 23,1 % av verdens befolkning (UNDP, 2019).
Så hvilke stønadsordninger har myndighetene gitt de fattige i Norge?
La oss se på reglene som gjelder.
[1] Rapport fra SSB, 2018: Materielle og sosiale mangler i den norske befolkningen av forfatterne Mari Lande With og Lotte Rustad Thorsen.