Reglene om økonomiske stønadsordninger til de fattige finner vi i sosialtjenesteloven. Den har til formål å bedre levekårene for vanskeligstilte, og bidra med sosial og økonomisk trygghet til de som trenger det. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for å tilby fattige økonomisk sosialhjelp, og de plikter å sørge for at tjenestene deres er i samsvar med loven. Vanskeligstilte nordmenn kan motta 3 sosialstønadsordninger fra kommunen:
Fattig 1 – Økonomisk hjelp: Har du ikke mulighet til å tjene nok penger til å ta vare på deg selv, eller få dekning til livsopphold gjennom andre stønadsordninger fra NAV, har du krav på å motta økonomisk bistand fra NAV-kontoret i kommunen. Nøyaktig hvor mye du kan få avhenger av familiesituasjonen din, antall personer i husholdningen, bosituasjonen din og andre forhold. NAV har også mange ulike stønadsformer å benytte seg av. Ved siden av å få utbetalt penger, kan de gi deg lån, stille som garantist for lån i banken, eller kjøpe mat og klær til deg, samt dekke utgiftene dine til husleia, fritidsaktiviteter, busskort, lege, psykolog og tannlege for å nevne noen.
I 2018 utbetalte myndighetene 6,9 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp til 133 000 nordmenn (SSB, 2018). Det utgjør 2,5 % av Norges befolkning. 55 000 av dem hadde sosialhjelpsstønaden som sin hovedinntekt. I gjennomsnitt mottok hver sosialhjelpsmottaker 9 588 kroner i måneden fra NAV.
Har du behov for en langvarig og koordinert tjeneste – altså at du får utbetalt penger eller mottar ting fra NAV på kontinuerlig basis – har du rett til å få utarbeidet en individuell plan om stønadsordningen du mottar. Den gir deg en oversikt over formålet med sosialstønaden, hvilke tiltak som er iverksatt, omfanget av dem, og en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres.
Fattig 2 – Bolig: Befinner du deg i en akutt nødsituasjon der du ikke har tak over hodet, plikter NAV å hjelpe deg til midlertidig å finne et sted å bo. Det kan for eksempel være at du får tilbud om opphold på et pensjonat, hospits eller en bolig som eies av kommunen. Det stilles imidlertid krav til at det midlertidige botilbudet er forsvarlig og i samsvar med menneskerettighetene. Hva som karakteriseres som en nødsituasjon kan være så mangt. Det kan for eksempel være at du står midt oppi et samlivsbrudd, du er blitt kastet ut hjemmefra, eller at huset ditt har brent ned. Har du ikke mulighet til å betale for den midlertidige boligen, kan du søke om økonomisk bistand til NAV som dekker boligkostnadene for deg.
En annen ordning som er tilgjengelig for vanskeligstilte nordmenn er bostøtte. Det er en stønadsordning som tilbys av Husbanken, et forvaltningsorgan som har til formål å iverksette regjeringens sosiale boligpolitikk. Bostøtte gis til nordmenn som sliter med å betale husleia eller boliglånet sitt, og som har en inntekt under gitte inntektsgrenser. Den beregnes ut fra hvor du bor i Norge og hvor mange personer dere er i husholdningen. I 2019 ser de månedlig inntektsgrensene slik ut (brutto, altså før skatt):
Gruppe 1: Oslo
Gruppe 2: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bærum
Gruppe 3: Lørenskog, Skedsmo, Frogn, Oppegård, Asker, Nesodden, Kristiansand, Sola og Sandnes
Gruppe 4: Alle andre kommuner som ikke er nevnt i de andre gruppene
For unge uføre er inntektsgrensene litt høyere. Bostøtte er imidlertid ikke en ordning som dekker alle boligkostnadene dine. Ordningen har til formål å hjelpe vanskeligstilte nordmenn ved å avlaste deler av utgiftene deres til husleie og boliglån. Bostøtten skal dekke 73,7 % av boutgiftene dine, men innenfor maksgrenser som er litt forskjellige fra kommunegruppe og antall personer i husholdningen. I Oslo er den øvre maksgrensen med én person i husholdningen 7 541 kroner i 2019. I tillegg må du alltid ut med en egenandel før bostøtten beregnes. Størrelsen på egenandelen avhenger av inntekten din, men skal minimum være 1 744 kroner i måneden. Ifølge bostøttekalkulatoren til Husbanken kunne en enslig person i Oslo få maks 4 272 kroner i bostøtte i 2019:
Fattig 3 – Kvalifiseringsprogrammet: Som et ledd i å redusere antallet langtidsmottakere av sosialhjelp, innførte myndighetene kvalifiseringsprogrammet (KVP) i 2007. Programmet tilbyr sosialmottakere tett oppfølgning og arbeidstrening slik at de kan komme seg inn i yrkeslivet. Nøyaktig hva programmet inneholder av aktiviteter bestemmes individuelt for hver deltaker. De er tilpasset deres behov og forutsetninger. Ordningen er tiltenkt personer mellom 18 og 67 år som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, og som mottar ingen eller svært lite midler fra folketrygda. Før du kan bli med i kvalifiseringsprogrammet må du gjennom en arbeidsevnevurdering og en vurdering av om det er hensiktsmessig og nødvendig for deg å bli med i programmet for å få en jobb.
Kvalifiseringsprogrammet gis for 1 år av gangen med maks varighet på 2 år. Når du først er innrullert i programmet skal det gjøres på fulltid, altså 37,5 timer i uka. Alle som deltar i programmet får utdelt en kvalifiseringsstønad på 2 G (2019: 199 716 kroner) i året fordelt over 260 virkedager. Det gir en inntekt på 768 kroner om dagen. Er du under 25 år får du bare utbetalt ⅔ av stønaden (2019: 133 144 kroner).
I 2017 deltok 8 900 deltakere i kvalifiseringsprogrammet (SSB, 2018). Av disse var 38,5 % i arbeid etter at programmet var avsluttet. Det er nesten dobbelt så høyt som i 2010.