Alle ansatte har rett til å motta 100 % av lønna si i sykepenger, opptil 6 ganger grunnbeløpet i løpet av ett kalenderår. I 2019 er maksgrensa for sykepenger 599 148 kroner.
Hvem du mottar sykepenger fra avhenger av lengden på sykdomsperioden din:
1. Arbeidsgiverperioden: De første 16 kalenderdagene av sykdomsperioden dekkes av jobben, og regnes fra første dag bedriften er pliktig til å betale sykepenger.
Sykepengene fra jobben beregnes ut fra hvor mye du har tjent de siste 3 månedene før du ble sykemeldt. Det er gjennomsnittet av dine tre siste lønninger som gir deg sykepengegrunnlaget. Har du jobbet i et kortere tidsrom enn tre måneder vil sykepengene beregnes ut fra det. Hvis du i løpet av tre måneders perioden før du ble sykemeldt har fått en varig lønnsendring, er det den nye lønna som sykepengene skal beregnes av. Går du for eksempel opp fra 25 000 til 28 000 kroner i månedslønn i beregningsperioden, er det lønna etter lønnsøkningen som gir deg sykepengene.
Hvis Marit hadde vært syk i 2019, ville hun mottatt 1 629 kroner i daglige sykepenger fra jobben de første 16 kalenderdagene av sykemeldingen:
Blir du frisk og syk flere ganger i løpet av de 16 kalenderdagene, legges de oppstykkede sykdomsperiodene sammen. Det vil si at du plikter å gi NAV legeerklæring når den 16. dagen er omme:
Det er i denne perioden at du plikter å gi sjefen din en egenmelding. Kort sagt betyr det bare at du må varsle sjefen din om at du er blitt syk. I egenmeldingsperioden kreves det ikke at du må dokumentere at du er syk med en legeerklæring. Det finnes ikke noe krav i loven om hvordan du skal gi bedriften beskjed om at du er syk, men de aller fleste arbeidsplasser ber deg om å fylle ut et egenmeldingsskjema. Dette skjemaet sender bedriften inn til sitt forsikringsselskap, som dekker utgiftene til sykepenger opptil 40 ganger grunnbeløpet i året (2019: 3 994 320 kroner). Forsikringsselskapet dekker imidlertid bare sykepenger for fravær fra dag 4 til 16. De tre første dagene av sykdomsperioden må bedriften stå for selv. Er ikke bedriften forsikret mot sykdom, må de dekke kostnadene for sykepenger i hele arbeidsgiverperioden.
Egenmeldingen din gjelder for 3 kalenderdager av gangen, og du har rett til 4 egenmeldingsperioder i løpet av ett år fra første egenmelding. Er det rimelig grunn til å anta at fraværet ditt ikke skyldes sykdom, kan du miste egenmeldingsretten din. Da må du fremlegge legeerklæring for å motta sykepenger fra jobben. Kravet til å fremlegge legeerklæring ved mer enn fire egenmeldingsperioder, er imidlertid noe jobben bestemmer selv. Det er ikke noe i veien for at du kan bruke egenmelding ved flere sykdomsperioder enn fire, men jobben kan fjerne egenmeldingsretten din etter den fjerde gangen. Alle ansatte som risikerer å miste egenmeldingsretten sin, har rett til å uttale seg i saken før bedriften bestemmer seg. Mister du egenmeldingsretten din, skal beslutningen vurderes på ny etter 6 måneder.
Ved egenmelding er det viktig at vi skiller mellom kalenderdager og arbeidsdager. Leverer du inn egenmelding for en vakt du har på mandag, gjelder den fra mandag til onsdag, helt uavhengig av om du jobber tirsdag og onsdag. Jobber du ikke igjen før på torsdag, må du bruke en ny egenmeldingsperiode på denne vakten.
Nekter bedriften å betale for sykepengene dine, kan du gå til NAV å be dem om å forskuttere beløpet som jobben skulle gitt deg. NAV kan i ettertid kreve å få pengene refundert fra bedriften. Mener NAV du heller ikke har krav på sykepenger fra jobben, kan du klage på avgjørelsen til Ankenemnda for sykepenger.
2. Folketrygda: Etter at arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager er over, er det NAV som overtar utbetalingen av sykepengene dine. Til forskjell fra sykepengene du mottar fra bedriften – som dekker hele sykdomsperioden – betaler trygda bare sykepenger for 5 dager i uken, altså fra mandag til fredag. Maks stønadstid fra folketrygda er:
248 dager: Gjelder for ansatte, selvstendig næringsdrivende og frilansere
250 dager: Gjelder for andre medlemmer av folketrygda
260 dager: Gjelder for dem som får de første 16 kalenderdagene betalt av NAV
Siden helgene utgår fra stønadsperioden, kan du motta sammenhengende sykepenger fra jobben og NAV i 1 år. Stønadsperioden er imidlertid begrenset til 3 år av gangen. Det vil si at du mister retten til sykepenger om du har vært sykemeldt i mer enn 248 dager over en periode på tre år.
For de som mottar sykepenger fra folketrygda, beregnes sykepengene på samme måte som i arbeidsgiverperioden. Men siden du bare mottar sykepenger for fem dager i uken, omregnes gjennomsnittslønna de tre siste månedene til en årslønn, som deles på 260 dager, som er antall dager i året uten helg. Marit vil dermed få utbetalt 1 655 kroner i daglige sykepenger fra folketrygda hvis hun er sykemeldt i en lengre periode enn de 16 første kalenderdagene:
Det er nesten det samme hun får utbetalt i sykepenger fra jobben. Den eneste praktiske forskjellen er at Marit ikke får utbetalt sykepenger for helgevaktene sine.
Visste du at …
… Norge har verdens høyeste sykefravær?
Det er vrient å sammenlikne sykefravær mellom land. Det er ikke alle land som har de samme velferdsordningene som oss. Likevel peker de aller fleste tall i retning av at Norge har det høyeste sykefraværet i Europa (Eurostat, 2018):
Tallene er hentet fra artikkelen “Norge har verdens høyeste sykefravær” hos faktisk.no i 2018. Eurostat har ikke publisert disse tallene på sine egne nettsider, men på forespørsel fra faktisk.no er statistikken overgitt dem.
… og i verden for øvrig (OECD, 2013):
Selv om vi korrigerer for mye av forskjellene i sykefraværsordningene til land vi liker å sammenlikne oss med, kommer Norge ut på topp (Proba, 2014):
Det finnes også andre måter å måle sykefravær på, men de mest sammenliknbare tallene får vi ved å bruke svarene som folk gir i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i de enkelte land.